23 år gamle Julie Nataas fra Drøbak driver med en sport litt utenom det vanlige i Norge. Hun er en profesjonell NHRA racerbil sjåfør med et stort Drag Race nettverk i USA. Julie kjører i den nest høyeste klassen i verden, nemlig «Top Alcohol Dragster». Her kjører hun en strekning på 401 meter, der bilen når en fart på hele 450 km i timen på kun 5,2 sekunder. Julie er en person med høye ambisjoner og drømmen er å kjøre i den største klassen i verden «Top Fuel Dragster», hun er på god vei og jobber hver dag med det hun elsker. Bli bedre kjent med råtøffe og talentfulle Julie!

   

Hva fikk deg til å drive med motorsport?

 

- Først og fremst så vokste jeg så og si opp på racerbaner rundt om i Europa da både farfar og pappa var racerbil sjåførerer. Det kom ganske naturlig for meg å skulle følge deres fotspor. Interessen for å kjøre selv kom ganske tidlig og når jeg endelig var 9 år gammel fikk jeg en jr. dragster som altså er den minste bilen og klassen man kan kjøre når det kommer til drag racing.  Jeg kjørte i denne type bil til jeg ble 16 år gammel.

Motorsport interessen ble bare større med årene og jeg var nysgjerrig og interessert i annen motorsport også. Vi kjøpte derfor to Go Kart biler til meg og min bror når jeg var 12 år gammel og når jeg ble 14 år så begynte jeg å kjøre en formula bil i tillegg. Kort fortalt så var det ett parr år hvor det var Go Kart og Formula trening i ukedagene når jeg var ferdig på skolen og i helgene var det enten et go kart løp, formula eller drag race løp jeg å kjøre. Det var ikke mye tid til over kan man si. Alt dette var på et hobby nivå. Jeg, min bror og pappa hadde det gøy!

Det var ikke før pappa tok meg og min bror med på et drag race løp i California, USA at jeg så at dette er noe man kan gjøre på heltid. Det var fasinerende å se hvor mye større det var. Det var mye publikum, det var media, det var store store trailerer med ekstra biler i tilfelle noe gikk galt, fansen løp for å ta bilde, få autograf og snakke med sin favoritt sjåfør. Det var rett og slett noe jeg ikke hadde sett før. Jeg skjønte allerede da at det er det jeg vil, jeg ville bli profesjonell racerbil sjåfør i NHRA Verdensmesterskapet som kjøres i USA. Sjansen for å komme seg på det nivået for en norsk drag race sjåfør er ikke veldig stor. Det er nemlig ingen som kommer til Norge eller Europa for den del for å finne den "perfekte" sjåføren til teamet sitt. Man er nødt til å være i USA og vise seg frem.

Mitt neste steg for karrieren min var å først og fremst å fokusere på drag racing. Go Kart og formula biler ble dermed lagt til side da jeg oppgraderte lisensen min når jeg var 16 år gammel. Det ble et "test" år med ny bil for jeg gikk fra å kjøre 130km/t til 280 km/t med en helt ny bil vi måtte bli kjent med. Året etter (2014) bestemte vi oss for at jeg for første gang skulle kjøre i Europa mesterskapet. Jeg endte opp med å plassere på andre plass i mesterskapet. Vi var utrolig fornøyd med dette og tenkte at vi skulle gjøre det samme igjen i 2015.

2015 var også året jeg var ferdig på videregående og siden USA var en drøm, bestemte jeg meg for å søke meg inn på skole og bo der ett år. Det ble dermed ikke Europa mesterskap på meg i 2015, men så klart kjørte jeg løp før jeg flyttet August 2015. Jeg flyttet til Santa Barbara, CA med tanken om å ha ett friår, oppleve noe nytt og ha det gøy. Ett år i California er nå blitt til snart 5 år. Jeg forelsket meg i California og hver eneste gang det var et NHRA drag race løp i nærheten, var jeg der. Jeg ble kjent med så mange i miljøet og koste meg selv om jeg ikke selv kjørte. Det var viktig for meg å bli kjent med miljøet og vise meg frem.

Etter to år i USA fikk jeg muligheten! Nok en gang fikk jeg oppgradere lisensen min og kjøre i en større klasse, men denne gangen med et amerikansk team. Vi hadde enda ikke inngått en avtale om at jeg skulle kjøre noen løp, men de ga meg rett og slett en sjanse for å vise meg frem. Nå skulle jeg kjøre en bil som gikk 450 km/t på 4.2 sekunder, så noe høyere fart enn 280km/t. Når man tar en lisens må man kjøre så og så mange ganger over en viss hastighet.

Dette er forskjellig fra klasse til klasse. Jeg fikk lisensen på dagen, noe som ikke er vanlig for alle. Det var nesten uvirkelig. Mot sluttet av dagen fikk jeg høre hvor imponert sjefen over prestasjonen min og han ville jeg skulle kjøre noen løp for å få enda mer erfaring. Det var en veldig emosjonell dag med mange gledes tårer. Ikke bare hadde jeg kjørt 450km/t, men jeg hadde kjørt med en amerikansk team på en racerbane i USA og nå fått tilbud om å kjøre løp! Dette var i slutten av 2017 og på de fire løpene fikk jeg to andre plasser og kvalifiserte meg i topp 4 hvert eneste løp.

Kort fortalt ble dette noe jeg gjorde på deltid i 2018 når jeg gikk mitt siste år på bacheloren min i Santa Barbara og så fort jeg var ferdig på skole ble jeg sjåfør på heltid. 2019 var min første fulle sesong som NHRA Drag Race sjåfør. Ble nummer 4 i verden og vant delmesterskapet.

Hvor lenge har du drevet med dette og hvordan er det som yrke?

 

- Jeg har kjørt siden jeg var 9 år gammel, men har gjort det som profesjonell de siste to årene med 2019 som første året jeg kjørte på fulltid.

   

Å være drag race sjåfør innbærer så utrolig mye mer enn bare å kjøre bilen. Det å kjøre bilen er kanskje 2% av jobben min. Resten av tiden bruker man på å finne sponsorer, skrive sponsor kontrakter, lage business planer og markedsførings planer. Jeg tok en bachelor i markedsføring, business og entreprenørskap, og det jeg lærte på skolen bruker jeg hver dag i yrket mitt. Det er også mye reising. Sesongen går fra Februar til November med 17-20 løp som går over tre dager, så man er fort borte 4-5 dager for ett løp og noen ganger i to uker.

Når det er løp, så er jeg på banen kl8 på morningen og drar gjerne ikke tilbake på hotellet før kl8 på kvelden. Jeg bruker alltid tid på å snakke med fansen som kommer enten for å snakke med meg, ta bilde eller få en autograf. Det er media intervjuer, oppdatere egne sosiale medier og om det er tid hjelper jeg til med å skru på bilen. I tillegg til dette skal man holde seg i form, så yrket blir helt klart en livsstil. Jeg tror man virkelig må være interessert for å kunne ha det som et yrke. For meg er dette drømmen og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

 

Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

 

- Det største må bli å plassere som nummer 4 i verden i den klassen jeg kjører i.

Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

 

- Jeg skal gjøre det samme i 2020 som i 2019 som er å kjøre i klassen som heter Top Alcohol Dragster, en bil som når en toppfart på 450km/t på 4.2 sekunder. Målet for 2020 blir å plassere bedre i mesterskapet enn i 2019, så vi går for en topp 3 i år. Jeg er enda ikke på toppen eller der jeg vil være enda. Jeg kjører nå i den nest største klassen, men målet og drømmen jeg jobber mot er å kjøre Top Fuel. Dette er en bil med 10 000 hestekrefter som når en toppfart på 550km/t på 3.6 sekunder. Dette er en klasse som krever mye mer enn det jeg gjør nå, så i år blir det mye jobbing mot å nå dette målet. Det koster hvertfall 6 ganger så mye å kjøre en full sesong i denne klassen. Sponsorer er og blir en viktig del av å nå dette målet, men før sponsorer blir et tema har jeg bestemt meg for å ta Top Fuel lisensen min innen de neste to årene. Å bli verdensmester i denne klassen er det ultimate målet.

Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

 

- Ikke gi opp! Husk at det kan ta tid. Jeg har lenge hatt en stor tro på at så lenge man har en stor passion for det man vil gjøre eller gjør, så kommer det til å funke. Da er det nemlig ingenting som kan stoppe deg fra å fortsette, selv i perioder hvor ting ser "dødt" ut. Bli kjent med folk i miljøet. Hadde det ikke vært for at jeg ble kjent med miljøet i USA og hele tiden drev med "networking" hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Og "networking" er noe jeg gjør hele tiden. Du vet aldri hvem du plutselig møter på.