THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0
20 år gamle Susann Nikkerud ser på sårbarhet som en styrke. Hun er opptatt av at alle mennesker skal bli behandlet likt, hun har en sterk stemme der hun tørr å snakke åpent om at hun har opplevd depresjon og mobbing. Se intervjuet til Susann på The Human Aspect og bli enda mer kjent med Susann i intervjuet under!
- Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?
Jeg trodde lenge at mitt livs tøffeste utfordring var depresjonen som jeg hadde da jeg var ca. 15 år gammel. Depresjonen ble så forsterket som følge av mobbing på VGS. Depresjonen varte i to og et halvt år og var et resultat av mye som skjedde i samme tidsperiode. Når man er i puberteten er man i en veldig sårbar posisjon, og selvbildet og selvtilliten kan stå i fare for å bli helt ødelagt. Nå som jeg er eldre og har reflektert mer rundt denne perioden av livet mitt, så vil jeg si at min tøffeste livsutfordring bunner i så mye mer enn depresjonen jeg hadde. Utfordringene jeg hadde som ungdom tror jeg var et resultat av manglende bearbeidelse av følelser fra tidligere hendelser, som igjen utløste depresjonen og som ble forsterket av mobbingen.
Depresjonen kastet lys på min daværende lave selvtillit og selvfølelse. På den tiden var verdien min avhengig av andre mennesker sin anerkjennelse, min prestasjon på skolen, og alt annet utenfor meg selv. Verdien min, som mennesket, lå i hendene til andre, altså at andre hadde makt over forholdet jeg hadde til meg selv. Dersom noen var hyggelig mot meg ble jeg super glad, men om folk ikke var det, så ødela det hele uka mi. Selvfølgelig skyldte jeg på meg selv for at andre behandlet meg dårlig. Det jeg forstår i ettertid er at det er kun deg selv som kan validere din verdi.
"Dersom du føler deg tom innvendig, ikke bearbeider følelsene dine og ikke gjør et oppgjør med dine indre demoner - så blir du en lett fangst for folks dårlige intensjoner."
– Hvorfor har du valgt å dele historien din og hvordan har responsen vært rundt din åpenhet?
Jeg ser på sårbarhet som en styrke. Det skal mye styrke og modighet til for å være sårbar, slippe folk inn og la andre se arrene dine. Jeg har fra en tidlig alder av alltid vært veldig ærlig og åpen om følelsene mine, spesielt med de som står meg nær. Foreldrene mine fortalte meg da jeg var yngre at livet er opp og ned, og at det å vise følelser er helt vanlig. Om jeg var glad, så var det flott. Om jeg var trist, så var det greit. Jeg husker som barn, da jeg klagde til faren min om at jeg kjedet meg, så sa han at det var sunt å kjede seg og at det å føle på kjedsomhet- følelsen var bra. Dette har resultert i at jeg ikke er redd for å føle på de ulike følelsene vi som mennesker føler på gjennom livet, og jeg takker foreldrene mine hver dag for at de ga meg dette verktøyet.
Responsen etter å ha delt historien min har vært svært positiv. Flere har takket meg for å ha delt historien min, og sagt at jeg satte ord på det de følte eller har følt på. Unnskyldninger har jeg fått også. Å dele historien min på var også en måte for meg å lukke et kapittel på og se fremover. Nå er jeg på et helt annet stadiet i livet og takker 19 år gamle Susann for å ha turt å dele historien sin.
– Hva er din store lidenskap?
Jeg er veldig opptatt av at alle mennesker skal få likebehandling og jeg har en veldig sterk rettferdighetssans. Det tror jeg bunner i at jeg selv har opplevd urett på bakgrunn av min etniske og religiøse bakgrunn. Så vel som den uretten jeg har møtt på som jente. Faren min er norsk og moren min er fra Marokko. Jeg vokste opp på bygda hvor majoriteten av de som bodde der var etnisk norske. Det at jeg var “annerledes” ble møtt med både positivitet og nysgjerrighet, men også en del fordommer og rasisme. Nå ser jeg på “annerledesheten” min som en styrke og bruker den som en motivasjon. Jeg tror genuint på at du kan få til alt det du vil med de rette menneskene rundt deg, hardt arbeid og motivasjon . Per dags dato studerer jeg master i Rettsvitenskap på Universitetet i Oslo. Jussen ser jeg på som et verktøy til å stå opp for rettferdighet.
– Hva er din store drømmen?
Drømmen min nå er å bli advokat. Hva jeg ønsker å spesialisere meg innenfor vet jeg ikke enda. Jeg ser frem til hva fremtiden har å bringe.
– Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt eller å bruke stemmen sin til noe viktig?
Til de som ønsker å bruke stemmen sin, men som er usikre på om deres stemme betyr noe eller kommer til å ha noe påvirkningskraft: Det er plass til ALLE i dette samfunnet og aldri undervurder hva din stemme eller hva du kan få til. Samfunnsendringer har skjedd, både på godt og vondt, ved at noen har turt å si meningen sin. Jeg anbefaler alle som ønsker å leve ut sitt talent å engasjere seg og ta plass. Jobb hardt, men husk også å ta fri og nyt livet. Det er viktig å ta vare på seg selv på veien til å realisere ens drømmer.