• #Victim1488

    INGRID MARIE: LGBTQ mennesker har viktige historier som må fortelles!

    Vi i Generation 2.0 har forelsket oss i kortfilmene til Ingrid Marie Røine. Den 22 år gamle regissøren fra Moss lager sterke skeive kortfilmer. Filmene hennes har blitt vist på noen av de største LGBTQ+ filmfestivalene i verden. «Ved at det ikke skrives eller produseres filmer eller tv-serier eller innhold hvor LGBTQ+ mennesker blir representert, så sier vi indirekte at disse menneskene ikke har historier som er verdt å fortelle. MEN DET HAR VI!!» «Bare still deg selv spørsmålet; hvor mange ganger daglig/ukentlig tror du en transperson i Norge ser seg selv representert i norsk film/tv/medier?». Vi har tatt en prat med den talentfulle regissøren!

    Hvor lenge har du drevet med film?

     

    Jeg har vel egentlig drevet med film i 10 år nå faktisk, men det startet jo selvfølgelig bare som en hobby og lek, for meg som trolig de fleste, om ikke alle som fortsatt driver med det. Men fra jeg var 16 år jobbet jeg mer aktivt og i en mer seriøs retning!

     

    Jeg har alltid elsket å fortelle historier, og alltid vært nysgjerrig på mennesker og hva som ligger bak dem. Hva som har formet dem, hvilke veilskiller og dilemmaer de står i, relasjonene deres, frykter osv. Du kan si at mye av bakgrunnen for min interesse i film er mennesker, historiene deres og å få andre like engasjert i disse menneskenes historier som det jeg selv er.

    Det var på grunn av denne inngangen i film at jeg valgte å søke på NSKI Høyskole, og deres da nyoppstartede bachelor i filmregi.

     

    Jeg ble en del av NSKIs første regikull, som ble det beste valget jeg noen sinne kunne tatt. NSKI har en litt annen inngang i regifaget enn de fleste regiutdanningene i Norge. Kjernefokuset ligger i historiefortelling og regi av skuespillerne, og en av de største veiene inn i forståelsen av det lå i at vi skulle parallelt med regiprogrammet ha skuespill i 2,5 år. Du kan aldri føle og forstå en historie så godt som når du står på gulvet selv, og jeg føler at dette utviklet meg enormt, både personlig, men og ikke minst faglig.

    Vi elsker kortfilmene dine Blå og Storm, Hvordan ble de til? Hvordan er prosessen å lage en kortfilm?

     

    Ahh, tusen hjertelig takk, det betyr mer enn du tror <3 Blå og Storm er nok de prosjektene jeg er stoltest over. Det er noe med om prosessen er bra og du elsker prosjektet, kan responsen og resultatet bli så bra eller dårlig som bare mulig, og du vil fortsatt være fornøyd. Eller jeg føler det hvertfall sånn. Nå skal jeg også selvfølgelig si at jeg og er fornøyd med resultatet og responsen på dem begge, men det var selve prosessen som gjorde dem til hjerteprosjekter.

     

     

    Blå startet fra personlige frykter, som skapte en researchprosess hvor jeg lærte at om den ene i et par blir alvorlig syk, får en diagnose eller sykdom som snur livet deres opp-ned, eller bare blir veldig syk mentalt, så vil det kunne – om ikke garantert – påvirke kommunikasjonen til paret. Og kommunikasjon er noe av det viktigste vi har for å ha gode relasjoner. Så det ble ganske raskt et manus om hvordan det påvirker et par når den ene får en livsendrende sykdom, og hva slags dilemmaer det kommer med og hvordan det påvirker kommunikasjonen til paret. Det ble et sinnsykt fint prosjekt, med en kanonfin gjeng, og jeg sitter fortsatt igjen med et savn etter det prosjektet.

     

    I forhold til hvordan prosessen er for å lage en kortfilm, så tror jeg at det kan være like individuelt som en kunstners uttrykk. Det er nok mange likheter; Man skriver et manus, man har en visjon, man får med folk, man har casting, planlegger opptak, skyter, klipper, lyddesign, ‘fargelegging’ og ferdig! Det hørtes jo lekende lett ut haha, men det er jo selvfølgelig utrolig mye mer omfattende enn det.

     

    Men hovedsakelig, om jeg skal oppsummere fra mitt perspektiv, så er prosessen å lage en kortfilm – fra regissørens ståsted – å få laget ditt med på å skulle jobbe mot din visjon. Du må elske historien du skal fortelle. Den må være viktig for deg. Og så må du få de andre på laget til å elske den historien dere skal fortelle sammen like mye som deg. Og da mener jeg nesten alle som skal jobbe på filmen, slik at de kommer til å gjøre sitt ytterste for å fortelle den med deg. Fordi da blir det deres prosjekt. Eller vårt.

     

     

    Storm var bachelorfilmen min ved NSKI, og startet med et spørsmål som var «Hva om du elsker en del av sykdommen din så mye at du ikke klarer å ta steget for å bli frisk?». Det endte med å bli en historie om hvor viktig det kan være å gå gjennom en sorgprosess, og hva som kan skje om man ikke går gjennom den.

     

    Hvordan har responsen vært?

     

    Det har vært utrolig fin respons på begge kortfilmene, og vi har vært så heldige at Blå har blitt vist på en rekke veldig fine festivaler. Storm har jo ganske nylig blitt fullført, så vi venter på svar fra diverse festivaler, men ble vist under Oslo Pride i sommer!! Moro!!

    I sommer var jeg i LA med Blå på filmfestivalen Outfest Los Angeles, som er en av verdens største LGBTQ+ filmfestivaler, som vil si at de løfter historier som er LGBTQ+ relatert. DET var ganske sykt stas, å få oppleve en så svær festival, men og ikke minst midt i Hollywood. Crazy.

     

    Både Blå og Storm skildrer mennesker i parforhold hvor begge er av samme kjønn. Ingen av filmene handler på noen som helst måte om legningen deres, det bare er en detalj. Jeg har fått en god del kommentarer på akkurat dette, om hvorfor eller om jeg ønsker å si noe med det. Noen har til og med sagt at jeg har en skjult agenda, og andre har respondert med «Skal du lage enda en homsefilm?».

    Jeg syns dette er interessant, fordi det startet hovedsakelig som at jeg skrev karakterer som var skeive fordi det er det som ligger nærmest meg, og ikke av noen mer spesiell grunn enn det. Men om man tar en titt på norsk film og tv burde grunnen til å skrive skeive karakterer ligge rett der. Morten Hegseth skrev i NRK relativt nylig om at det var blitt gjort en undersøkelse, hvor man fant ut at i norsk film har det kun vært en skeiv hovedkarakter de siste 7 årene. Og det var i Thelma.

     

    Vi har hatt litt representasjon i tv, men det skjer jo hvert skuddår omtrent.

     

    Ved at det ikke skrives eller produseres filmer eller tv-serier eller innhold hvor LGBTQ+ mennesker blir representert, så sier vi indirekte at disse menneskene ikke har historier som er verdt å fortelle. MEN DET HAR VI!! Og dette er mennesker som har like mye dybde og er like hele og nyanserte som alle andre, OG DET ER SÅ VIKTIG AT DE OGSÅ FÅR SYNES. Bare still deg selv spørsmålet; hvor mange ganger daglig/ukentlig tror du en transperson i Norge ser seg selv representert i norsk film/tv/medier? I’ll just leave it there.

    Hva er planene videre?

     

    Jobbe med prosjekter jeg elsker, mennesker jeg elsker, og bare ha det sjukt gøy. Det er så sinnsykt viktig å beholde ‘leken’ når man jobber med noe som startet som en hobby, men og selvfølgelig generelt. Å ha det gøy med det man driver med.

     

    Hva er den store drømmen?

     

    Hmmm, det der er et vanskelig spørsmål, for på mange måter driver jeg jo med drømmen min nå. Men drømmer forandrer seg jo også! MEN, om jeg skal definere hva den store drømmen er, så må det være å for evig og alltid å drive med det jeg elsker, kunne leve av det, og bo i et lite rødt hus med verdens mest kosete hund.

    Hva vil du si til generasjonen din, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er? 

     

    GJØR DET! BARE GJØR DET! Og ikke vent på noen. Livet er for kort til å ikke oppleve å drive med det du elsker. Og en lærer sa til meg en gang, at han som mange andre fikk spørsmålet; Men hvorfor deg?  Og da svarte han; Men hvorfor ikke meg?

     

    Lyst til å komme i kontakt med Ingrid Marie? KLIKK HER!

  • #Victim1640

    TUVA: «Trenger ikke gutta stemning for å mekke musikk, ærlig talt!»

    18 år gamle Tuva Finckenhagen fra Tønsberg drømmer om å leve av musikken. Hun produserer alt selv, elsker å spille live og har energifulle show, med mye hopp og sprell! Hun mener at gutter og jenter er like flinke og at vi må slutte å undervurdere jenter i musikkbransjen. «Vi jenter kan produserer og lage pop, rap og urban musikk uten hjelp fra gutta, ærlig talt!» Vi har tatt en prat med talentfulle Tuva!

    Hvor lenge har du drevet med musikk?

     

    Jeg har drevet med musikk så lenge jeg kan huske. Ettersom at familien min er ganske musikalsk så har det vel ligget litt i kortene eller bare vært helt naturlig at musikk også skulle bli min greie. Vi har opptak av meg i en alder av 4 år hvor jeg, der og da, improvisere sanger og tekster. Så det begynte i en ung alder kan man si. Jeg har hele tiden vært opptatt av å skrive, men det var ikke før i 5. klasse hvor jeg fikk begynne å lage ting helt selv, uavhengig av at noen andre måtte hjelpe meg. Da fikk jeg en iPad, og Garageband ble den nye hobbyen. Siden da har jeg produsert alt helt selv, og jobbet med musikk produsering.

     

    I 2014 deltok jeg som en av ti finalister under finalen av MGPjr, i Oslo Spektrum. Da ble det plutselig en del følgere på Instagram og jeg tjente også litt penger på “Diva” som var min låt og bidrag til MPGjr. De pengene forsvant fort på mikrofon, lydkort, Mac og musikkprogrammet Logic Pro X. Dette gjorde at musikkskapingen min nådde et helt nytt nivå, og i løpet av ungdomsskolen fant jeg sakte, men sikkert ut av hvem jeg er og hva jeg vil fortelle.

    Når jeg begynte på videregående fikk jeg en del spillejobber ettersom at jeg da hadde begynt å publisere musikk på streamingtjenester. Jeg fikk et image og en scenepersonlighet som jeg er stolt over, og har nå funnet min sound og utrykk i musikken. Jeg er en person med skapertrang på sitt værste og produserer noe nesten hver dag. Derfor endrer musikken min seg, den blir bedre og bedre og kulere og kulere. Denne høsten vil jeg gi ut mye av det nye greiene jeg mekker. Det er dødskult, og veldig anderledes fra hva jeg har lagd tidligere.

     

     

    Hvordan vil du beskrive singlene dine du har på Spotify? Vi elsker spesielt godt Orginalt og Overtid!

     

    Singlene jeg har på Spotify er forskjellige og et resultat av hva jeg fikk til der og da, sammenligna med det jeg lager nå i dag som har større og mer avansert produksjon. “Overtid” er den siste singlen jeg ga ut før sommeren, og den spiller jeg fortsatt på konserter, ettersom at dette er en publikumsfavoritt. Det en diss til de som er kåkki og tror de er verdt så mye mer enn deg. Jeg føler selv at jeg har blitt utsatt for situasjoner  hvor andre “er mye bedre enn meg”. Grunnen til at folk har blitt overlegne er fordi jeg er jente. Det er tydeligvis ikke så mange jenter som produsere, og hvis det er noen der ute så håper jeg de kan lese dette å komme frem i lyset. Vi jenter kan produsere og lage pop, rap og urban musikk uten at det er noe problem. Må ikke være gutta stemning for å mekke musikk, ærlig talt.

     

     

    Hva er planene videre?

     

    Jeg lagde nylig en låt som atm går under titlen “planer”, nettopp fordi jeg ikke har noen spesielle planer. Jeg er jo bare 18 år, så det er helt normalt og være litt usikker på fremtiden. Jeg har i hvertfall tenkt å publisere den nye musikken min. Her om dagen lagde jeg spontant en artistside på Urørt, og jeg sender musikken min konstant til plateselskaper og produsenter i håp om at noen liker det jeg lager. Det er gøy å gjøre alt selv, men kult  og få litt hjelp også. Om noen vil samarbeide eller trenger et fett show så please ta kontakt! hahah, det er dette jeg vil gjøre og leve av.

     

     

    Hva er den store drømmen? Hvilke artister ønsker du å jobbe med?

     

    Jeg har så mange store drømmer innenfor alt og ingenting. Vil jo bli skuespiller, fashiondesigner, forfatter, regissør, artist eller bare hva som helst som gjør at jeg kan bruke min stemme og mine tanker. Selvfølgelig satser jeg litt mer på musikken. Ikke bare fordi jeg har en liten fot innafor, men fordi det er min type terapi og glede i hverdagen. En liten, stor drøm jeg har innenfor samarbeid eller bare musikk generelt er å få til et lite møte med “my hero” CEZINANDO. Han er helt extrem, fy søren, elsker han så mye. Tekstene hans er så utrolig bra satt sammen og utført, og jeg får høre selv at mine tekster også treffer folk. Så og sette sammen to “tekst genier” hadde vært rå tøft. Høres ut som at jeg skryter av megselv, og jeg gjør kanskje  det littegran, men det er viktig å ha troen på seg selv, hvertfall i denne bransjen.

    Hva vil du si til generasjonen din, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Jeg vil si til generasjonen min at det og ha et godt selvbilde, lære å elske seg selv, er nøkkelen til hvilken som helst suksess. Vær stolt over det du får til, om du så er proff eller nybegynner spiller ingen rolle. Ha noen rundt deg som heier eller bare er en man kan prate med. Lær deg å se forskjeller og aksepter det, for sånn er livet. Tenk utenfor boksen! Det er greit å være annerledes, normal er jo litt kjedelig? Jenter og gutter kan gjøre alt like bra <3

    Lyst til å komme i kontakt med Tuva? KLIKK HER!

  • #Victim3290

    FRIDA XIANG: Ser fra et annet perspektiv!

    24 år gamle Frida Xiang Nordås Årsandøy ELSKER å fotografere. Vi i Generation 2.0 har forelsket oss i bildene hennes og tatt en prat med Bodø fotografen om reisen så langt som fotograf og drømmene hennes videre!

     

    Hvor lenge har du drevet med foto?

     

    Jeg begynte når jeg var ca 14,5 år. Pappa hadde kjøpt seg speilrefleks, og jeg var umiddelbart hekta. Knipset bilder av alt og alle. Det tok meg imidlertid 2,5 år før jeg greide å spare nok penger til å kjøpe mitt eget. Så du kan tro 17-årsdagen min var bra stas! Fun fact: Jeg fotograferer med det samme kameraet i dag som for 7,5 år siden. Kan skrive under på at det var verdt pengene.

    Hvorfor ble akkurat naturbilder din greie?

     

    Jeg driver egentlig ikke bare med landskapsfoto. Jeg tar bilder på festival- og konserter, studioportretter, diverse arrangementer og reklamefoto. Etter at jeg studerte ingeniør i droneteknologi har det jo også blitt en del dronefoto. Jeg liker å variere, tilegne meg ny kunnskap og utvikle meg. Likevel er det naturbilder jeg for det meste fyller Instagram med. Kanskje mest fordi det er ute blant storslåtte motiv jeg trives best.

    Dine tre favorittbilder du har tatt, hvilke er de og hvorfor?

     

    Selv om jeg har vært privilegert nok til å reise utenfor Norges landegrense flere ganger, og knipset tusenvis av bilder fra blant annet Kina, Thailand, Island og Italia, er alle favorittene mine faktisk fra Norge. Vi trenger jo ikke å reise så langt for å se majestetiske motiv, oppleve sterke opplevelser og tilbringe tid med de vi bryr oss mest om.

     

    1- Nordlysfoto – Vi valset ut til Ersfjorden en sen vinterkveld. Selv ikke tre lag med klær kunne beskyte oss mot kulden, men bilde av nordlyset skulle vi ha!! Så da ble én time venting raskt til to, og akkurat når vi vurderte å pakke sakene og dra, eksploderte det på himmelen.

    2- Månefoto – Mens jeg ventet på at månen skulle plassere seg rett over fjellet, hadde jeg midnattsola i ryggen. 360-utsikten over Lofoten har aldri vært finere.

    3- Dronefoto – Synes det er trygt å vite at alle mine verdensproblemer ikke er så store i det store bildet. Faktisk er vi ikke større enn en pixel, og trenger bare se ting fra et nytt perspektiv av og til.

    Hva er det største du har opplevd så langt i karrieren som fotograf?

    Det fineste jeg vet om er når folk henger bildene mine på veggen. Da føler jeg et snev av stolthet, og smiler mens jeg klapper meg selv på skulderen. Det blir en slags bekreftelse, og jeg føler meg sykt heldig som får pryde noen sin vegg med mine motiv.

    Hva er den store drømmen?

    Jeg vil ha utstilling – i hjembyen min Bodø. Også vil jeg gi ut bok, og starte opp nettbutikk med bildene mine. Sistnevnte er faktisk allerede under produksjon, men det tar visst lengre tid å få på plass enn jeg hadde tenkt.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det måtte være?

    Hvis du vet hva du har lyst til, er det ingen grunn å finne på noe annet å gjøre. Så lytt til deg selv, og litt mindre til omgivelsene.

    Lyst til å komme i kontakt med Frida, KLIKK HER!

  • #Victim840

    MARIA MEYJEY: Skal ta moteverden med STORM!

    25 år gamle Maria MeyJey er selfmade designer og kunstner. Hun skaper og maler unike klesplagg, som er bærekraftige og etisk produsert! Drømmen er å ta over «the fashion world» med sine plagg. Maria jobber døgnet rundt, men for henne er hvert sekund verdt det! Hun vil skape kunst som får folk til å føle noe. Vi har tatt en prat med det unike talentet!

    Hvor lenge har du drevet med kunsten din?

     

    Jeg har holdt på med kunst og design siden første gang jeg kunne holde en blyant. Det har alltid vært min måte å uttrykke meg på når jeg ikke klarte å forklare alle følelsene mine. Jeg kan fortsatt huske første kjolen jeg designet på barneskolen, det var da jeg virkelig skjønte at dette var det jeg ville gjøre i livet. Jeg likte ironisk nok ikke kunst timene på skolen fordi de alltid skulle fortelle meg hvordan jeg skulle lage min kunst, noe jeg aldri hørte på uansett. Jeg ville heller være fornøyd med mitt verk enn å la noen andre bestemme hvordan jeg skulle uttrykke meg. De siste årene har jeg virkelig fokusert på kunsten og brukt all min tid på å lage nye verk på canvas eller klær.

    Hva er historien bak MeyJey art?

     

    Jeg ville ha en profil der jeg kun la ut ting som fokuserte på kunsten min (blir fort en selfie dagbok på den andre profilen). Det tok meg en stund å virkelig bruke tittelen «kunstner» fordi jeg var så preget av at man liksom måtte ta en bachelor for å kunne si det. Nå er jeg sjef i eget firma, selger custom made pieces til så mange forskjellige typer mennesker mens jeg jobber hver dag med å bygge mitt brand. MeyJey navnet er egentlig ett slæng navn for det som var mitt kallenavn før, Maja. Nå er det mitt etternavn og mitt brand.

    Hvordan ser en typisk uke ut for deg?

     

    Jeg har fortsatt en 9-5 jobb, så enn så lenge jobber jeg i barnehage på dagen mens med en gang jeg kommer hjem så er det å lage kunstverk. Jeg utfordret meg selv for noen år siden å alltid få gjort noe kreativt hver dag, slik at jeg alltid føler jeg har gjort noe for the brand. Jeg maler på klær, da alt fra skinnjakker, denim jakker, t-skjorter, vesker, bukser osv. Det er veldig mye detaljer i mine verk så det tar utrolig lang tid, det blir som regel gjort i flere runder. Jeg har alltid flere ting jeg holder på med samtidig, da altså at jeg har flere plagg jeg kan jobbe med fordi jeg begynner på ett når ett annet tørker.

    Jeg har tatt en del bestillinger men nå for tiden jobber jeg kun med det som skal være i nettbutikken min som kommer i November. Det er mye planlegging og arbeid men jeg har ett fantastisk team som hjelper meg. Min manager fikser og ordner så mye for meg så jeg kan fokusere på den kreative delen. Det eneste jeg vil er å male og designe så det er veldig fint å ha noen som virkelig forstår det og lar meg gjøre det jeg vil.

    Det blir ikke tid til så mye sosialt liv fordi jeg er så fokusert på det jeg gjør, hvis jeg ikke maler eller lager noe så blir det jo ikke noe butikk så da er valget veldig enkelt. Jeg prøver å bli bedre på å treffe venner, men de fleste skjønner hvor viktig dette er for meg så de kommer enten til meg eller så finner vi på noe som er relatert til det jeg gjør slik at jeg får jobbet samtidig. All in all så går alle dager til jobb, men når man elsker det man gjør så er hvert sekund verdt det.

    Hva er den store drømmen?

     

    Drømmen er å bygge ett imperium. MeyJey skal bli enda mer internasjonalt enn det det er nå så vi kommer til å ta over the fashion world. Jeg vil kunne leve av min kreativitet i alle mulige former. Jeg drømmer om å gjøre ett samarbeid med Rihanna (biggest Idol) samt å ha mine klær på alle fashion weeks, Vogue covers og samarbeid med de største merkene som for eksempel Adidas, Alexander McQueen, Thomas Sabo.. Jeg vil redefinere hvordan vi produserer klær slik at det kan bli mer bærekraftig.

    Synes virkelig ikke at vi trenger å ødelegge jorda bare for å se bra ut. For meg handler det ikke om å ha 10 hus og 30 forskjellige biler, men heller å ha friheten til å kunne leve det livet jeg alltid har drømt om. Jeg vil kunne reise dit jeg vil, skape kunst som virkelig får folk til å føle noe, skape ett brand som får folk til å tenke og som de kan bli inspirert av.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 som ønsker å leve av talentet sitt?

     

    Hvis du har et talent, passion og virkelig drive til å leve av det som gjør deg lykkelig, GJØR DET! Det finnes nok av de som kommer til å tvile på deg, nok av de som ikke tror på dine evner, men det viktigste er at du tror på deg selv. Bare fordi de ikke klarer det, betyr ikke at du ikke klarer. Ikke la andres usikkerheter gå utover deg og dine drømmer.

    La deg inspirere av at folk ikke tror på deg, fordi du kommer til å være så stolt av deg selv når du gjør det du er ment til. Ikke la årene gå uten at du satser på deg selv, du vil ikke angre på at du har troa på dine evner og ditt talent. Husk at det finnes bare en av deg, så ingen kan gjøre akkurat det du kan. Gjør deg selv uerstattelig, for det er du.

    It’s all love!

    Lyst til å komme i kontakt med Maria? KLIKK HER!

  • #Victim5027

    CHRISTIANE: Norges vakreste stemme?!

    Christiane må ha en av Norges vakreste stemmer! Drømmen hennes er og har alltid vært å bli popstjerne. Veien ditt har bydd på mange oppturer og nedturer, men Christiane gir seg aldri og har kommet for å bli. Nå satser hun helt på egenhånd og håper hun kan nå ut til mange med musikken sin. Vi har tatt en prat med det nydelige talentet!

    Hvor lenge har du drevet med musikk?

     

    Veldig klisjé å si… men jeg har holdt på hele livet. Sikkert siden jeg var 2 år gammel. Startet smått å opptre i hvert eneste familieselskap! Sto ofte å fant på egne tekster rett på spotten, uten noe sammenheng eller mening. Heldigvis har det gått en del oppover etter det.

     

     

    Hvordan har reisen din som artist vært hittil?

     

    Livet mitt ble stadig fylt med mer sang og musikk. I starten gikk det mye i musikaler, før jeg senere, kanskje rundt 14 år gammel, begynte å opptre på egenhånd for bedrifter, på store eventer og i private selskaper. Det var gjennom en av mine mange opptredener jeg kom i kontakt med min ex-manager som førte til avtalen jeg signerte med Sony Music Norway. Det er veldig gøy å tenke på at jeg ble signert gjennom det å opptre. Det viser bare hvor viktig det er å alltid prestere – du vet aldri hvem som sitter i salen! Videre begynte jeg å lage egen musikk og fikk endelig i 2017 utgitt min første singel. I denne perioden var det mye som skjedde rundt musikken. Jeg lagde musikkvideo til min første låt, noe som var en utrolig spennende og en morsom opplevelse.

    Jeg opptrådte på TV, gikk fra det ene intervjuet til det andre og laget musikk i LA! Samme sommer fikk jeg bli med på VG Lista Extra sin turné og opptrådte på NorwayCup sitt åpningsshow. I tillegg deltok jeg på NorwayCup sin kjendiskamp, og følte med alt dette at jeg virkelig hadde nådd en ”peak”. Det var vel derfor jeg synes det kommende året ble så utrolig kjipt, da ingenting gikk som det egentlig skulle. Jeg fikk ikke gitt ut låt nummer to før ett helt år etter første singel og hele prosessen stoppet veldig opp, noe som ble vanskeligere og vanskeligere for meg. Dermed ble 2018 et tungt år hvor jeg mistet mye motivasjon og utrolig nok var gleden for musikk overhode ikke den samme som før. Til slutt klarte jeg på ett eller annet vis å finne tilbake interessen og bestemte meg for å starte for meg selv og jobbe beinhardt for å kunne gi ut flere låter jevnlig! Samtidig begynte jeg å bygge opp min YouTube kanal for å være tilstede på flere plattformer. Det er hit jeg er kommet i dag og jobber det jeg kan for å holde trykket oppe og at det forhåpentligvis skjer enda mer fremover.

     

     

    Fortell om dine to første singler Touch Me Like That og ”Bad Girl”.

     

    Min første låt ”TMLT” skrev jeg sammen med to utrolig dyktige låtskrivere Espen Haugland og Margrethe Hjelle. Låten er produsert av RatCity. I denne sangen forteller jeg en historie jeg selv har vært igjennom og som jeg tror er veeeldig «relatable». Jeg liker at en kan kjenne seg igjen i tekstene til ulike artister. Da føler jeg meg nærmere artisten og sangen på en måte. Den handler jo om en sterk ung kvinne som har en soft spot for den rette gutten, selv om hun skal være «strong and independent».

     

     

    Bad Girl var låt nummer to og der bestemte jeg meg for å skrive om et tema som sto meg nært. Med sangen ønsker jeg å få flere til å tenke seg om både en og to ganger før du snakker om andre høyt. Jeg skjønner meg ikke på mennesker som orker å bruke så mye av sin egen energi og sitt liv på å rakke ned på andre. Man har garantert noe i sitt eget liv man heller bør fokusere på. Allikevel er det mange, spesielt jenter, som bruker tiden sin til å snakke ned andre og fyller på den måten seg selv med negativ energi. Jeg tenker at det vil dra en enda lenger ned hvis man bare bruker tiden sin på andre, i stedet for å bruke tid på sitt eget liv. Vil det ikke da gi en mer om man gleder seg over andres suksess og hva de får til? Det bestemte hvert fall jeg meg for, for flere år siden. Så jeg håpet at flere ville tenke over dette når de hørte låten.

     

     

    Hvordan er det å satse på egenhånd? 

     

    Det er skremmende, spennende og 10 ganger mer jobb. Jeg synes det er helt fantastisk med friheten jeg har nå alene, og jeg mener jeg er mye mer kreativ nå enn før. Nå gjør jeg akkurat som jeg vil uten at noen sier noe på hva som er rett eller galt. For spør du meg, har ingen noen oppskrift på hva som egentlig funker og ikke funker i denne bransjen. Jeg er glad jeg nå endelig har mulighet til å teste ut hva jeg SELV føler funker og ikke. Jeg tar de avgjørelser som gjør meg selv glad og tilfreds – det er befriende!

     

    Hva er planen videre?

     

    Jeg skal om ikke lenge slippe en ny låt – som jeg super-excited på å se hvordan funker! Så kommer jeg nok til å fortsette med diverse videoer på YouTube kanalen min og opptre som jeg alltid har gjort.

    Hva er den store drømmen? Hvilke artister ønsker du å jobbe med?

     

    Den store drømmen er å nå så langt at jeg kan få kjent musikk på verdensbasis. Ikke kun i Norge eller Skandinavia og heller ikke kun i Europa, men i hele verden.

     

    Det er så mange her i Norge jeg kunne tenke meg å jobbe med. Som for eksempel Ruben – ah han er så flink. Det er virkelig en artist jeg får frysninger av. Det hadde også vært utrolig gøy å få mulighet til å jobbe med Alan Walker eller Chris Holsten. Utenom Norge hadde det vært drit fett å gjøre noe med Zara Larsson eller JP Cooper, å hvor gøy hadde ikke det vært? Kehlani, Sam Smith, Danial Caesar, John Legend, ja det er mange!

    Men er det en dame jeg har et stort ønske om å lage noen sanger med, så er det Ina Wroldsen. Jeg har opplevd så mye med meg selv de siste to årene som jeg så inderlig skulle fått ned på papiret, på en helt glimrende ”clever” måte. Og er det noen som virkelig kan det å skrive tekster, legge både gode og vonde følelser i musikken, som faktisk rører ved mennesker, så er det den dama der. Åå det hadde vært en drøm!

     

     

    Hva vil du si til generasjonen din, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Gjør det du selv er komfortabel med! Gjør det du selv vil! Finn din vei og ikke heng deg opp i hva andre kanskje mener er riktig eller galt. Det er alt for stor sjanse for å miste gleden i hva du driver med hvis du ikke selv trives med valgene du tar. Også må vi alle (meg inkludert!!!) lære oss å stresse ned og fokusere på å GLEDE oss over selve prosessen, og ikke fokusere så alt for hardt på målet – stol på prosessen!

    Lyst til å komme i kontakt med Christiane? KLIKK HER!