• #Victim6114-6116

    The Juice Crew: Ikke alltid "en dans på roser"!

    Koreografi og danseferdigheter på toppnivå! The Juice Crew er en av Norges beste dansegrupper, de har holdt på i over 13 år på profesjonelt nivå. De er tre bestevenner som elsker å danse, gruppen består av Raid Al-Idani, Mohammad Aldasoki og Fabian Svegaard Tapia. Dans gir de glede, samtidig som det er deres fulltid jobb, livet deres er dans! Det krever at du dedikerer alt, det er virkelig ikke en dans på roser! Vi har tatt en prat med de tre inspirerende, hardtarbeidende og mega talentfulle guttene!

     

     

    Hvem er gutta bak The Juice Crew?

     

    Raid Al-idani er danser koreograf/influenser og er meget kreativ innenfor koreografi og freestyle. Fabian Svegaard er danser og skuespiller og har nettopp spilt danse film Battle og driver med dans og skuespill på fulltid. Mohammad Aldasoki er DJ, danser og musikkprodusent og jobber med flere artister som han produserer for. Vi elsker å komponere dans, musikk og skuespill sammen, vi klarer å utfylle hverandre på de punktene som vi er sterke på og de gjør oss til de vi er idag. Det vil vi kalle unikt!

     

     

    Hvem står bak The Juice Crew? Hvordan ble dere tre kjent?

     

    Juice crew var egentlig tre venner som møttes under danse event som heter Summer Dance Camp. I denne tiden var vi veldig unge og tullete, alt var ikke så seriøst! Dansen var egentlig for moro bare, vi hang sammen, spiste sammen, bodde sammen, vi gjorde alt sammen.. Til slutt ble vi en gruppe uten at vi prøvde å være en gruppe! Den dagen så var vi på et sted og diskuterte hva gruppen skal hete siden alle grupper må ha et navn, vi hadde null peiling på hva vi skulle hete. Mohammad satt og drakk juice og tullet bare, han sa vi skal ikke hete juice eller? Så lo vi bare og vi var dødsseriøst etter det. Juice ble offisielt der og da, juice navnet falt oss perfekt. Navnet er ikke så seriøst, men når du setter hardt arbeid, bra kunst og folk digger det du driver med så vil navne bli enda større. Vi jobbet oss beinhardt for navnet og det klarte vi til slutt.

    Hvordan ser en typisk måned ut for The Juice Crew?

     

    Hverdagen til juice er veldig hektisk. Vi er alltid i full kjør. Vi blir oftest booket av firmaer, reklamefilmer og mange flere eventer både innlands og utlands, spesielt mot høsten og vinteren da er det full kjør! Mot sommeren så blir ting litt roligere en vanlig, da er det mer ferie på en måte, men vi har sånn sett aldri noe ferie fordi vi må trene og holde oss i form god form, alltid. Vi må også sette oss mål og prosjekter som vi prøve å utføre så ferien våres går mye på å planlegge fremover, hele tiden.

     

     

    Nå jobber vi med noen artister som vi prøver å hjelpe litt med dans og vi jobber mye med visuelle ting både som reklamer, musikkvideoer og sceneoppsettet. Vi liker å skape ting når ting er stille og derfor er det dessverre hard yrke det vi driver med. Vi har tre kreative hjerner som blir brukt 99% av hverdagen vår, det elsker vi så hardt. Når du har smakt det å være på bunn så vil du aldri gå tilbake ditt igjen. Det er det vi bruker som motivasjon.

     

     

    Hva er høydepunktene deres så langt som dansegruppe?

     

    Danser blir genrelt så undervurdert, fordi en danser kan liksom ikke gjøre det så stort som en artist/sanger, eller fotball/håndballspiller og der er feilen! Verden er stor og har mange talentfulle mennesker, men dans er ikke like stort som utlandet! Der er det mer hvis du gjør det bra som en danser så vil du faktisk bli stemplet som en artist og vil leve suksessfull. I Norge så kan du bli stor nok.. men så stopper det uansett hva du har gjort eller gjør så vil du bli ikke få samme hyllest som i utlandet, for Norge er ikke «stort nok».. Det er trist, vi har masse å lære når det kommer til utlandet, de har så mange danseprogrammer, de ofrer masse for å fronte dansere på lik linje som de store artistene og det inspirer oss til å jobbe enda hardere for å faktisk få den respekten og anerkjennelsen vi og. Vi håper en dag Norge kan gjøre det samme. Sannheten er at vi kan aldri leve uten musikk/sangere og motsatt, de trenger oss, vi trenger de. Sånn er livet i alt. Gi og ta! En vakker dag så vil folk forstå hva juice kan gjøre!

    Hva vil dere si til de som drømmer om å starte/drive med dans?

     

    Hvis drømmen din ikke skremmer deg så er den ikke stor nok, alle må tørre å drømme stort, alle må gi slipp i hva som er letteste og begynne å jakte på det de vil ha!

     

    Lyst til å komme i kontakt med The Juice Crew? KLIKK HER!

  • #Victim8845

    Eirik: Yoyo mesteren!

     

    Eirik Sætre Hove fra Volda er kanskje Norges flinkeste med yoyo. Han har vært med på Norske Talenter, vært med i VM i Tokyo og turnert Norge rundt med sitt unike talent! Vi har tatt en prat med sunnmøringen om hans talent og planene videre!

     

    Hvor lenge har du drevet på med yoyo? Når oppdaget du det?

     

    Jeg har drevet på med yoyo i 11 år og hvordan jeg startet er en morsom historie. Jeg var ferdig på skolen en dag og satt meg ned med to nugatti skiverog et glass melk for å se på Disney Channel. Der så jeg en episode på Zack and Cody and Sweet Life on Deck som handlet om en yoyo konkurranse. Der så jeg en gutt som var veldig flink med yoyo, og jeg tenkte ‘’ER DET MULIG?!’’ Så jeg som alltid er glad i å prøve nye ting kjøpte en yoyo neste gangen jeg var i byen. Jeg søkte på tutorials på YouTube og etter det har jeg bare klart mer og mer. Til slutt lagde jeg min egen youtube kanal og fra da har det bare balla på seg.

     

     

    Hva er høydepunktene så langt i karrieren?

     

    Mine 4 største høydepunkter var når jeg var med i Norske Talenter 2014 og kjempet meg helt opp til finalen som topp 10! Bare en måned senere dro jeg på sommerturne i 21 dager og hadde totalt 46 show både i Norge og Sverige med VG sommershow. I 2015 var jeg i Tokyo for å konkurrere i World Yoyo Competition 2015. I 2016 Hadde jeg show med Fingern og Alan Walker på Elbit festivalen på Gardermoen. Ellers har jeg hatt mange små og store show på små og store plasser.

    Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

     

    Planene jeg har er å bygge opp interessen innenfor yoyo i Norge så høyt at vi kan skape et miljø og konkurrere sammen, eventuelt åpne en yoyobutikk. Jeg kan ikke si noe om dette, men store ting kommer til høsten og utover til 2020!

     

     

    Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Jeg vil si til min generasjon som har et talent de brenner for: Visualiser målet ditt hver dag. Ikke vær redd for å drømme. Når du jobber med talentet ditt, lat som du allerede lever drømmen. Da jobber du profesjonelt, fordi du allerede er profesjonell. Dette er min hemmelighet!
    En annen ting er å lese gode bøker om yrket ditt. Men over til den kjipe delen med å være en hardtarbeidende person er at du må gape mindre. Med det mener jeg at du kanskje har mange interesser. Da må du gi slipp på mange av dem hvis du skal nå det store målet ditt. Fordi alt koster tid, penger og masse energi.

     

     

    Det tar deg lenger vekk fra å nå drømmen din. Som for eksempel: Elsker du å bake og trylle, men den store drømmen er å bli verdensberømt pianist? Da må du gi slipp på de små tingene og fokuser på det store. Du kan ikke bli best i alt!
    Men en viktig ting her er å ikke jobbe for hardt heller! Det er også viktig med pauser. Hvis du har jobbet 2 timer i strekk, så anbefales det å gå ut en tur, kjøpe seg en kaffe før man begynner å jobbe igjen. Ikke vær redd for å ta deg en pause. Gi deg selv retten til å være motivert, men det er også nødvendig å balansere det med litt avslapning. Du vil oppleve dager der du får lyst å gi opp, men det er en del av å være hardtarbeidende! Motivasjonen kommer tilbake!

     

    Lyst til å komme i kontakt med Eirik? KLIKK HER!

  • #Victim8532

    LINN: «Kunst er den femte statsmakt»

    19 år gamle Linn Isabel Eielsen fra Haugesund er tegneserieskaper, illustratør, skribent, skuespiller og musiker. . Et av hennes hovedprosjekter er tegneserien L-innsikt. Serien handler om hvordan det er å være ung i dagens samfunn, med fokus på skole, psykisk helse og politikk. Målet hennes er å kunne nå ut med samfunnsproblemer til ungdommer og voksne, med en blanding av humor og alvor. Hun vil at folk skal le først, og tenke seg om etterpå. Hun mener at «Kunst er den femte statsmakt»! Vi i Generation 2.0 er megafon av arbeidet til Linn og har tatt en prat med multitalentet!

    Hva fikk deg til å starte å lage L-innsikt og hvor lenge har du holdt på med det?

     

    Jeg begynte å lage L-innsikt i 2016. Først var det en vits, med et par striper med noen ordspill. De slo ganske godt an blant facebookvenner, og så fortsatte jeg. Etterhvert som følgerbasen begynte å vokse og debatten om influencere og stemmer i media startet, tenkte jeg at jeg også ville ta litt ansvar og lage noe som er mitt, men likevel alle sitt. Jeg innså at problemene mine er helt vanlige, og at folk kjente seg igjen når jeg pekte på dem.

    Serien har egentlig bare blitt mer og mer ærlig, men jeg tar et oppgjør med meg selv i det tredje tegneserieheftet mitt “Identiteit” som kommer ut den 8. oktober. Forhåndssalget har forresten startet, hvis noen vil bestille! Det ligger masse info om det på instagrammen til tegneserien, @Linnsikt. Tidligere har jeg gitt ut “Aldri vokse opp” og “Et år med L-innsikt”.

     

    Hva handler tegneserieheftet ditt «Identiteit» om?

     

    Identiteit er på en måte en selvbiografisk spybøtte. Jeg prøver å rive i stykker alt jeg har tenkt om meg selv, og all selvkritikken som har vært med på å ødelegge meg de siste årene. Spørsmålet som gjentar seg er hva jeg skal la definere meg. Vennskapene mine? Karakterene mine? Det at jeg ikke kom inn på studiene jeg ville? Hvem er jeg, egentlig?

     

     

    Inni heftet er blant annet den åtte sider lange tegneseriehistorien om spiseforstyrrelsene jeg slet med for knappe to år siden. Jeg er heldigvis mye bedre, takket være ganske mye hjelp. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å dele historien, men etter den vant Frittord-konkurransen i år bestemte jeg meg for at det ikke bare er min historie, men noe mange går gjennom. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at så mange som mulig slipper, og kanskje det får folk til å reflektere litt over det.

    Det er et veldig skummelt hefte å gi ut, fordi det er så personlig. En av mine beste venner, Markus, som også er en karakter i serien spurte meg om jeg visste hvor mye jeg utleverte meg selv. Svaret var ja. Så spurte han om jeg synes det var befriende, og det finner jeg vel snart ut.

     

    Etter dette heftet håper jeg på en ny sesong med L-innsikt som handler mer om verden rundt. Jeg er jo ferdig på videregående nå, og føler meg klar til å bli tøffere og mindre selvmedliden. Jeg må bare få ut all frustrasjonen og redselen min før jeg endelig kan gå videre.

    Hva brenner du for? Hva er hjertesaken din?

     

    Hjertesakene mine er psykisk helse, kultur og menneskerettigheter. Nå begynner jeg også virkelig å få øynene opp for miljødebatten, og prøver å sette meg så mye jeg kan inn i det. Det jeg brenner for er kunsten, og formidlingen av den. Jeg elsker kunst, jeg elsker musikk, jeg elsker litteratur og jeg elsker teater.

     

     

    Hvordan ser en «vanlig» uke ut for deg?

     

    Ingen uker ser helt like ut, heldigvis. Denne uka har jeg for eksempel begynt på en barnemusikal på rundt 50 minutter, som begynner å bli ferdig, tegnet tre tegneseriestriper, og jobbet en del med “Identiteit”.

     

    Frem til nå har det vært mye skole inni bildet, så ukene blir nok annerledes fremover. Jeg skriver musikk, tegner tegneseriestriper og tenker på nye prosjekter. Tar også alle freelanceoppdrag jeg får innenfor tegning, slampoesi og musikk, og får av og til spille på festivaler eller liknende rundt omkring i landet. Hodet mitt går konstant, så jeg tvinger meg også til å ta pauser ved å gå litt tur, lese bok og være med venner. Eller spille Sims 4!

    Hvilke tre tegneserie striper er du mest fornøyd?

     

    Dette er meg og Markus, da vi var på en spillejobb for TV-aksjonen på Utsira i 2018. Markus har vært en fantastisk venn som har vært der gjennom tykt og tynt, og han har lært meg enormt mye om å tørre å stole på folk. Jeg synes denne stripa fanger mye av essensen i et typisk ungdomsvennskap, og får frem en slags takknemlig påminnelse om hvor mange fine folk som finnes i verden. Alle fortjener å ha minst én person de kan kalle en venn.

     

    Denne stripa var en av de første jeg tegnet (lagde den på ny, og det er derfor tegningen ser okay ut, hehe). Det var den første stripa som fikk frem en alvorlighet, og jeg husker hvor redd jeg var da ting skjedde i Europa i 2016. Nå har jeg mest vondt av hvordan terroren skjer overalt i hele verden uten at vi bryr oss, bare fordi det ikke skjer “her”. Min og Europas redsel var potensiell, og den får mer oppmerksomhet enn den reelle redselen til folk som faktisk er i knipe.

    Denne er mer lystig. Jeg føler det er viktig å ha litt lystige ting i blant også, og prøver å lage litt ordspill og tull fortsatt. Historien bak denne stripa er egentlig bare at jeg hadde lyst til å komme på trykk i Pondus, og det klarte jeg! Var i påskenummeret i år, og det var en fantastisk opplevelse. Får litt av den glade følelsen hver gang jeg ser på stripa, og jeg liker hermingen min av stilen til Frode Øverli.

     

    Hvordan har responsen vært?

     

    Det har vært mer enn hva jeg noensinne har håpet på! Jeg var redd for å få hat, men følgerne på L-innsikt er så ekstremt hyggelige. De er så støttende, takknemlige og morsomme. Har fått masse nye venner i form av lesere, og de fleste av dem virker mye kulere enn det jeg er, haha. Jeg har enda ikke fått noe stygt slengt etter meg, og jeg vet ikke om det forblir sånn, men jeg setter enormt stor pris på hvordan ting er nå.

    Folk sier de kjenner seg igjen, og det gjør meg både glad og trist. Glad for at jeg får folk til å føle seg mindre alene og tryggere, og trist for at det trengs. Hvis alle hadde hatt det bra, så hadde vi nok ikke trengt underholdningsbransjen.

     

    L-innsikt har også blitt publisert ukentlig i Aftenposten Si:D, Haugesunds avis og på Framtida.no. Aftenposten slutter nå til høsten, men jeg skal begynne å skrive månedlige kåserier for Framtida, i tillegg til ukentlige striper. Serien vant den internasjonale tegneseriekonkurransen “My life in strips” i 2018, og Frittord-konkurransen i 2019. Har gitt ut musikk, fått drømmestipend og andre stipender for arbeidet mitt. Jeg har til og med fått være med på en UKM-video på Mgp. jr, og blitt intervjuet av Kulturrådet. Det er så rart, fordi det var mer enn jeg noensinne drømte om. Det er mer enn jeg drømmer om nå, liksom.

    Hva er planene videre?

     

    Den 27. september kommer EP’en min “Skrubbsår” ut på Spotify og alt, og jeg har allerede fått ut sangen “Mango i syden” sent i juni. Jeg skal gi ut tegneserieheftet den 8. oktober, og så skal jeg lage alt jeg vil lage.

     

     

    Jeg fikk avslag av alle tegneskolene jeg søkte på, og venter på svar fra den siste. Det har vært noen kjipe uker, men jeg flytter til Oslo nå i august. Jeg håper jeg finner ut av ting der, og hvis jeg ikke kommer inn på den siste skolen tar jeg et årsstudium i sosiologi og prøver igjen neste år.

     

    Hva er den store drømmen?

     

    Den store drømmen er jo å forandre verden, om så bare bittelitt. Jeg vil ha mer åpenhet, og mindre usikkerhet.

    Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Følg magefølelsen, og bli kjent med den. Man er nødt til å tørre, og man er nødt til å ta sjanser. Hvis det ikke er litt skummelt, så er det kanskje ikke helt rett. Jeg er redd hele tiden, og jeg håper jeg fortsetter å være det.

     

    Lyst til å komme i kontakt med Linn? KLIKK HER!

  • #Victim5826

    Dilan Muhammad: PREMIERE på ny singel!

    22 år gamle Dilan Muhammad fra Hakadal har i dag premiere på sin nye låt «Alene» eksklusivt her på Generation 2.0. Vi har tatt en prat med talentet, om musikken og hans nye singel. Dilan Muhammad er ukas Generation 2.0 talent!

     

    Hvor lenge har du drevet på med musikk?

     

    Musikk har jeg drevet med så lenge jeg kan huske! Om jeg var noe særlig flink kan jeg ikke si, men jeg sto på takket være venner og familie som alltid sa det var noe i meg! Det var ikke før 2015 jeg slapp min første låt på Spotify, og det var først da jeg begynte å ta musikken seriøst!

    Hvordan var det å være med i The Voice?

     

    Å være med i The Voice var helt sykt! Så utrolig lærerikt og så utrolig mye å ta med meg videre! Det var så klart tøft å ryke ut, i hvert fall når man vet man har så mye mer å vise fram og så mye mer å gi, men for meg i sånne konkurranser er det mer om å få ett større navn, og å få vist seg fram for de ekstra menneskene som betyr mest! Så du får vist hva du er god for, og det følte jeg at jeg fikk til på The Voice! Før The Voice var jeg veldig usikker på om jeg var noe flink i det hele tatt, selvom jeg fikk så mange bra tilbakemeldinger på musikken min tidligere! Jeg hadde alltid en stemme som sa til meg: Sier de det for å være snille eller mener de det oppriktig? Etter The Voice ble det bekrefta for meg at jeg faktisk er god til dette, og det hjalp mye på selvtilliten!

     

     

    Hvordan vil du beskrive din nye singel “Alene”, hvordan ble den til?

     

    Det er så mye følelser i denne sangen. Dagen etter jeg røyk ut av The Voice satt jeg igjen med så mange tanker og følelser.. Sangen beskriver nettopp det jeg følte da. Jeg satt meg ned for å skrive sangen og herregud så fort det gikk! Når man har noe på hjertet som man vil få ut så er det så sykt mye lettere å skrive! Alle følelser og tanker satt sammen til en enkel låt! Alene er ikke akkurat en sommerlåt, men jeg føler det er en låt mange kan relatere seg til. Det er ikke godt å føle seg alene. Det ene sekundet kan man være på toppen i livet, mens i det andre sekund kan alt bli snudd opp ned på hodet. Jeg synes det er viktig å vise begge sider, vi lever i et samfunn der vi alltid skal prestere hele tiden. Det er viktig å vise begge sider, også den sårbare man er når man er alene.

     

     

    Hvordan har responsen vært på musikken du har gitt ut?

     

    Responsen har vært så støttende og positiv, og jeg kunne ikke ønsket meg et bedre publikum! At andre kan sangene mine utenat, kjenner seg igjen i sangene mine og bare kan lytte og lytte, er en helt unik følelse. En av mine mest kjente låter må være «Sober» som jeg slapp med to produsenter for litt over ett år siden. Den har nå over 550.000 avspillinger, den fortsetter å stige for hver dag som går! Det er helt sinnsykt! Det betyr så mye!

    Hva er planene videre? Hvem drømmer du å samarbeide med?

     

    Planen min videre er å gunne på, lage musikk, ha mye på lager, på norsk og på engelsk! Vise hva jeg er god for og å lage musikk som andre liker å høre på. Det hadde vært en drøm å leve av musikk, og kunne stå på en scene, synge og underholde andre mennesker med det jeg lager!  Det er så viktig for meg at folk kan relatere seg til tekstene mine, om det er en trist eller en glad låt! Stilen min på de norske låtene mine som kommer er inspirert av «Unge Ferrari» i stooor del, og om han hadde lagt merke til dette eller hørt noe av det jeg har laget, takket være han, wow! Det hadde vært så nydelig! Jeg hadde ikke klart å tro på det!

     

     

    Hva vil du si til generasjonen din, 13 – 27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Om du har en drøm, noe du har lyst til å gjøre, ALDRI slutt å gjør den tingen! Om det starter dårlig, går dårlig og du ikke føler du når ut til det store publikumet du vil nå ut til, ikke tenk på det! Alle er unike, vær deg selv og før du vet ordet av det så slår du igjennom! Vær den beste versjonen av deg selv, viktigste er at du lager noe du selv er stolt av!

    Lyst til å komme i kontakt med Dilan? KLIKK HER!

  • #Victim3211

    LEONA GRIFFIN: Norges nye pop-prinsesse

    16 år gamle Leona Griffin fra Årnes er ukas talent! Hun har det siste halvåret gitt ut tre sterke singler, «Complicated», «This is not a Love Song» og «Love Me». Vi i Generation 2.0 har blitt helt forelsket i musikken hennes og har tatt en prat med det unge talentet! Norge: Ta godt imot Norges nye pop prinsesse!

    – Hvor lenge har du drevet med musikk?

     

    Jeg har alltid elsket musikk! Helt siden jeg var liten har jeg likt å synge, danse til og høre på musikk. Så musikken har vært en veldig stor del av livet mitt. Det var først i fjor sommer at det gikk opp for meg at musikk var blitt en passion, og ikke bare en hobby. Jeg var en tur i studio, og en ting førte til en annen, og plutselig satt jeg der med platekontrakt! Det var helt utrolig, og fortsatt ganske uvirkelig. Siden det har jeg stort sett skrevet låter, vært i studio, spilt live, og prøvd å balansere dette med skolen. Jeg har laget mange låter, gitt ut tre av de, og har mange på vei! Jeg gleder meg til å drive med musikken i mange år framover, og vet at dette bare er begynnelsen for meg.

     

     

    – Fortell om din første singel «Complicated», hvordan ble den til?

     

    ”Compliated” skrev jeg for ca. tre år siden. Jeg skrev den da jeg var i et forhold som ikke var bra for verken meg eller den personen jeg var sammen med. Denne låta, som alle de andre låtene jeg skriver, er hentet ut fra dagboka mi. Jeg liker å sette melodi på det jeg skriver slik at det blir lettere for meg å fortelle til andre hvordan jeg har det. Det er gjennom musikken jeg klarer å uttrykke hva jeg føler. Jeg er så glad for at jeg fikk fullført ”Complicated” og gitt den ut som min første singel. Jeg er takknemlig for at plateselskapet mitt hadde troen på meg og på denne låta, som er helt spesiell for meg!

    – Hvordan vil du beskrive «This is not a love song» og «Love Me»? 

     

    «This is not a love song» og «Love Me» er begge sanger som betyr mye for meg. Begge låtene handler om kjærlighet, og vanskelige forhold. ”Love Me” handler blant annet om det å være i et forhold hvor du føler at du er fanget i en slags ond sirkel med krangling, sjalusi og løyner. For meg handler ikke bare denne sangen om et kjæresteforhold, men også et forhold man kan ha til en venn. Det er utrolig mange som kjenner seg igjen i historiene jeg fortelle og det gjør meg glad å se at man ikke trenger å føle seg alene under vanskelige tider. Begge låtene har jeg skrevet sammen med noen veldig flinke låtskrivere og produsenter. Jeg kommer ofte i session med noen ideer, tekster og tanker om hva jeg vil skrive og jeg føler at jeg deler mye av meg selv i låtene mine. Å skrive en låt er veldig personlig for meg, det er som å skrive dagbok for meg!

     

     

    – Du har gitt ut alle tre låtene på kun et halvt år, samt spilt inn musikkvideo til de, hvordan får du til alt sammen? Er du en Superwoman?

     

    Jeg bruker veldig mye tid på musikken, samtidig som jeg går på videregående skole. Det er også viktig for meg å sette av tid til venner og familie. Det kan være vanskelig å balansere alt til tider, men jeg er innstilt på at det skal gå. Jeg må innrømme at det iblant kan være vanskelig å føle at alt prioriteres likt, og sånn som det skal, men da må jeg bare følge magefølelsen. Jeg er utrolig heldig som får sjansen til å holde på med det jeg elsker. En gang her og der klyper jeg meg selv i armen for å sjekke at jeg ikke drømmer. Det er viktig for meg å vise de som hjelper meg og støtter meg, hvor mye jeg setter pris på det, og det finnes ingen bedre måte å vise det enn hard work!

     

     

    – Hvordan har responsen vært?

     

    Responsen blant venner og familie har vært så bra den kunne blitt. Jeg føler virkelig at de vil ha meg opp og frem og at de vil mitt beste, noe jeg setter utrolig stor pris på. Jeg får meldinger fra familiemedlemmer stort sett hver dag om at de hører på og digger musikken min, og dette lyser virkelig opp hverdagen min. Vennene mine stiller opp på alt de kan og de kan alle tekstene mine utenat, haha. Når det kommer til folk i bransjen så har jeg blitt tatt veldig godt i mot. Det er spesielt å få god respons av folk som faktisk kan musikk og som driver med det til daglig. Og at disse ser på meg som en profesjonell artist er utrolig kult! I tillegg har jeg et fantastisk team rundt meg, som virkelig er noen stå-på-mennesker. De gjør alt de kan for at jeg skal ha det bra, og for at jeg skal få laget den musikken jeg ønsker. Så responsen der kunne ikke ha vært bedre!

    – Hva er planene videre?

     

    Planene videre er å produsere så mange låter som mulig. Jeg har mange låter inni meg som jeg gleder meg til å få ut! Min neste singel slipper jeg i august, og dette er kanskje den viktigste låten jeg har skrevet så langt. Den handler om å skape engasjement hos unge, og at ungdom skal vite at de har rett til å si og mene noe. Det er vi unge som er framtiden, og det betyr at vi faktisk må ta noen tak og tørre å si i fra når noe er galt, fordi ingen andre vil gjøre det for oss. Jeg er selvfølgelig veldig inspirert av ungdommenes klimaopprør, og dette er en veldig viktig sak for meg. Jeg gleder meg til å slippe den og jeg er utrolig spent på å se hvordan denne låten blir mottatt. I tillegg skal jeg slippe min aller første EP til høsten! Det er utrolig gøy å ha noe å se frem til og jobbe opp imot. Det er mye jobb som skal til, men nyter hvert sekund, og er superspent på å se responsen.

     

     

    – Hva er den store drømmen? Hvilke artister drømmer du om å jobbe med? 

     

    Den store drømmen er egentlig å nå så langt som mulig, og kunne reise rundt i verden og spille låtene mine. Det er litt vanskelig å si akkurat hvor jeg vil ende, men jeg føler hvert fall at jeg er på god vei. Jeg er villig til å jobbe veldig hardt for å få leve ut artistdrømmen. Det å kunne formidle følelser og budskap ved hjelp av musikk føles helt magisk og jeg vil ikke gi slipp på dette med det første. Jeg har veldig lyst til å samarbeide med andre artister, og det ville vært en drøm å få jobbe med de største norske artistene, som Kygo eller Alan Walker. Eller Unge Ferrari. Det ville også vært en drøm å få jobbe med Martin Garrix eller Iggy Azalea.

    – Hva vil du si til generasjonen din, 13 – 27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Hvis du har en drøm om å leve av talentet ditt, må du være villig til å jobbe hardt. Derfor er det viktig at man vet hvilke intensjoner man selv har når man går inn for å følge drømmen sin. Er man virkelig glad i det man driver med, og ikke kunne sett for seg selv gjøre noe annet, så kan man være sikker på at det er rett valg. Man må vite at det du gjør, det gjør du for deg selv, ikke fordi noen andre ber deg om det. Samtidig er det viktig å være ydmyk og være villig til å lære. Man må tørre å stole på andre mennesker, fordi man mest sannsynlig trenger litt hjelp for å komme opp og fram. En siste ting er at dersom man får muligheten til å vise seg fram og uttrykke seg foran mange mennesker, må man bruke den muligheten til å engasjere! Man bør ikke ta for gitt at man når ut til mange mennesker, og jeg syntes det er viktig å ha et slags budskap eller et ønske om å gjøre verden til et bedre sted!

     

    Lyst til å komme i kontakt med Leona? KLIKK HER!