25 år gamle Maria MeyJey er selfmade designer og kunstner. Hun skaper og maler unike klesplagg, som er bærekraftige og etisk produsert! Drømmen er å ta over «the fashion world» med sine plagg. Maria jobber døgnet rundt, men for henne er hvert sekund verdt det! Hun vil skape kunst som får folk til å føle noe. Vi har tatt en prat med det unike talentet!

Hvor lenge har du drevet med kunsten din?

Jeg har holdt på med kunst og design siden første gang jeg kunne holde en blyant. Det har alltid vært min måte å uttrykke meg på når jeg ikke klarte å forklare alle følelsene mine. Jeg kan fortsatt huske første kjolen jeg designet på barneskolen, det var da jeg virkelig skjønte at dette var det jeg ville gjøre i livet. Jeg likte ironisk nok ikke kunst timene på skolen fordi de alltid skulle fortelle meg hvordan jeg skulle lage min kunst, noe jeg aldri hørte på uansett. Jeg ville heller være fornøyd med mitt verk enn å la noen andre bestemme hvordan jeg skulle uttrykke meg. De siste årene har jeg virkelig fokusert på kunsten og brukt all min tid på å lage nye verk på canvas eller klær.

Hva er historien bak MeyJey art?

Jeg ville ha en profil der jeg kun la ut ting som fokuserte på kunsten min (blir fort en selfie dagbok på den andre profilen). Det tok meg en stund å virkelig bruke tittelen «kunstner» fordi jeg var så preget av at man liksom måtte ta en bachelor for å kunne si det. Nå er jeg sjef i eget firma, selger custom made pieces til så mange forskjellige typer mennesker mens jeg jobber hver dag med å bygge mitt brand. MeyJey navnet er egentlig ett slæng navn for det som var mitt kallenavn før, Maja. Nå er det mitt etternavn og mitt brand.

Hvordan ser en typisk uke ut for deg?

Jeg har fortsatt en 9-5 jobb, så enn så lenge jobber jeg i barnehage på dagen mens med en gang jeg kommer hjem så er det å lage kunstverk. Jeg utfordret meg selv for noen år siden å alltid få gjort noe kreativt hver dag, slik at jeg alltid føler jeg har gjort noe for the brand. Jeg maler på klær, da alt fra skinnjakker, denim jakker, t-skjorter, vesker, bukser osv. Det er veldig mye detaljer i mine verk så det tar utrolig lang tid, det blir som regel gjort i flere runder. Jeg har alltid flere ting jeg holder på med samtidig, da altså at jeg har flere plagg jeg kan jobbe med fordi jeg begynner på ett når ett annet tørker.

Jeg har tatt en del bestillinger men nå for tiden jobber jeg kun med det som skal være i nettbutikken min som kommer i November. Det er mye planlegging og arbeid men jeg har ett fantastisk team som hjelper meg. Min manager fikser og ordner så mye for meg så jeg kan fokusere på den kreative delen. Det eneste jeg vil er å male og designe så det er veldig fint å ha noen som virkelig forstår det og lar meg gjøre det jeg vil.

Det blir ikke tid til så mye sosialt liv fordi jeg er så fokusert på det jeg gjør, hvis jeg ikke maler eller lager noe så blir det jo ikke noe butikk så da er valget veldig enkelt. Jeg prøver å bli bedre på å treffe venner, men de fleste skjønner hvor viktig dette er for meg så de kommer enten til meg eller så finner vi på noe som er relatert til det jeg gjør slik at jeg får jobbet samtidig. All in all så går alle dager til jobb, men når man elsker det man gjør så er hvert sekund verdt det.

Hva er den store drømmen?

Drømmen er å bygge ett imperium. MeyJey skal bli enda mer internasjonalt enn det det er nå så vi kommer til å ta over the fashion world. Jeg vil kunne leve av min kreativitet i alle mulige former. Jeg drømmer om å gjøre ett samarbeid med Rihanna (biggest Idol) samt å ha mine klær på alle fashion weeks, Vogue covers og samarbeid med de største merkene som for eksempel Adidas, Alexander McQueen, Thomas Sabo.. Jeg vil redefinere hvordan vi produserer klær slik at det kan bli mer bærekraftig.

Synes virkelig ikke at vi trenger å ødelegge jorda bare for å se bra ut. For meg handler det ikke om å ha 10 hus og 30 forskjellige biler, men heller å ha friheten til å kunne leve det livet jeg alltid har drømt om. Jeg vil kunne reise dit jeg vil, skape kunst som virkelig får folk til å føle noe, skape ett brand som får folk til å tenke og som de kan bli inspirert av.

Hva vil du si til generasjon 13-27 som ønsker å leve av talentet sitt?

Hvis du har et talent, passion og virkelig drive til å leve av det som gjør deg lykkelig, GJØR DET! Det finnes nok av de som kommer til å tvile på deg, nok av de som ikke tror på dine evner, men det viktigste er at du tror på deg selv. Bare fordi de ikke klarer det, betyr ikke at du ikke klarer. Ikke la andres usikkerheter gå utover deg og dine drømmer.

La deg inspirere av at folk ikke tror på deg, fordi du kommer til å være så stolt av deg selv når du gjør det du er ment til. Ikke la årene gå uten at du satser på deg selv, du vil ikke angre på at du har troa på dine evner og ditt talent. Husk at det finnes bare en av deg, så ingen kan gjøre akkurat det du kan. Gjør deg selv uerstattelig, for det er du.

It’s all love!

Lyst til å komme i kontakt med Maria? KLIKK HER!

Christiane må ha en av Norges vakreste stemmer! Drømmen hennes er og har alltid vært å bli popstjerne. Veien ditt har bydd på mange oppturer og nedturer, men Christiane gir seg aldri og har kommet for å bli. Nå satser hun helt på egenhånd og håper hun kan nå ut til mange med musikken sin. Vi har tatt en prat med det nydelige talentet!

Hvor lenge har du drevet med musikk?

Veldig klisjé å si… men jeg har holdt på hele livet. Sikkert siden jeg var 2 år gammel. Startet smått å opptre i hvert eneste familieselskap! Sto ofte å fant på egne tekster rett på spotten, uten noe sammenheng eller mening. Heldigvis har det gått en del oppover etter det.

Hvordan har reisen din som artist vært hittil?

Livet mitt ble stadig fylt med mer sang og musikk. I starten gikk det mye i musikaler, før jeg senere, kanskje rundt 14 år gammel, begynte å opptre på egenhånd for bedrifter, på store eventer og i private selskaper. Det var gjennom en av mine mange opptredener jeg kom i kontakt med min ex-manager som førte til avtalen jeg signerte med Sony Music Norway. Det er veldig gøy å tenke på at jeg ble signert gjennom det å opptre. Det viser bare hvor viktig det er å alltid prestere – du vet aldri hvem som sitter i salen! Videre begynte jeg å lage egen musikk og fikk endelig i 2017 utgitt min første singel. I denne perioden var det mye som skjedde rundt musikken. Jeg lagde musikkvideo til min første låt, noe som var en utrolig spennende og en morsom opplevelse.

Jeg opptrådte på TV, gikk fra det ene intervjuet til det andre og laget musikk i LA! Samme sommer fikk jeg bli med på VG Lista Extra sin turné og opptrådte på NorwayCup sitt åpningsshow. I tillegg deltok jeg på NorwayCup sin kjendiskamp, og følte med alt dette at jeg virkelig hadde nådd en ”peak”. Det var vel derfor jeg synes det kommende året ble så utrolig kjipt, da ingenting gikk som det egentlig skulle. Jeg fikk ikke gitt ut låt nummer to før ett helt år etter første singel og hele prosessen stoppet veldig opp, noe som ble vanskeligere og vanskeligere for meg. Dermed ble 2018 et tungt år hvor jeg mistet mye motivasjon og utrolig nok var gleden for musikk overhode ikke den samme som før. Til slutt klarte jeg på ett eller annet vis å finne tilbake interessen og bestemte meg for å starte for meg selv og jobbe beinhardt for å kunne gi ut flere låter jevnlig! Samtidig begynte jeg å bygge opp min YouTube kanal for å være tilstede på flere plattformer. Det er hit jeg er kommet i dag og jobber det jeg kan for å holde trykket oppe og at det forhåpentligvis skjer enda mer fremover.

Fortell om dine to første singler Touch Me Like That og ”Bad Girl”.

Min første låt ”TMLT” skrev jeg sammen med to utrolig dyktige låtskrivere Espen Haugland og Margrethe Hjelle. Låten er produsert av RatCity. I denne sangen forteller jeg en historie jeg selv har vært igjennom og som jeg tror er veeeldig «relatable». Jeg liker at en kan kjenne seg igjen i tekstene til ulike artister. Da føler jeg meg nærmere artisten og sangen på en måte. Den handler jo om en sterk ung kvinne som har en soft spot for den rette gutten, selv om hun skal være «strong and independent».

Bad Girl var låt nummer to og der bestemte jeg meg for å skrive om et tema som sto meg nært. Med sangen ønsker jeg å få flere til å tenke seg om både en og to ganger før du snakker om andre høyt. Jeg skjønner meg ikke på mennesker som orker å bruke så mye av sin egen energi og sitt liv på å rakke ned på andre. Man har garantert noe i sitt eget liv man heller bør fokusere på. Allikevel er det mange, spesielt jenter, som bruker tiden sin til å snakke ned andre og fyller på den måten seg selv med negativ energi. Jeg tenker at det vil dra en enda lenger ned hvis man bare bruker tiden sin på andre, i stedet for å bruke tid på sitt eget liv. Vil det ikke da gi en mer om man gleder seg over andres suksess og hva de får til? Det bestemte hvert fall jeg meg for, for flere år siden. Så jeg håpet at flere ville tenke over dette når de hørte låten.

Hvordan er det å satse på egenhånd? 

Det er skremmende, spennende og 10 ganger mer jobb. Jeg synes det er helt fantastisk med friheten jeg har nå alene, og jeg mener jeg er mye mer kreativ nå enn før. Nå gjør jeg akkurat som jeg vil uten at noen sier noe på hva som er rett eller galt. For spør du meg, har ingen noen oppskrift på hva som egentlig funker og ikke funker i denne bransjen. Jeg er glad jeg nå endelig har mulighet til å teste ut hva jeg SELV føler funker og ikke. Jeg tar de avgjørelser som gjør meg selv glad og tilfreds – det er befriende!

Hva er planen videre?

Jeg skal om ikke lenge slippe en ny låt – som jeg super-excited på å se hvordan funker! Så kommer jeg nok til å fortsette med diverse videoer på YouTube kanalen min og opptre som jeg alltid har gjort.

Hva er den store drømmen? Hvilke artister ønsker du å jobbe med?

Den store drømmen er å nå så langt at jeg kan få kjent musikk på verdensbasis. Ikke kun i Norge eller Skandinavia og heller ikke kun i Europa, men i hele verden.

Det er så mange her i Norge jeg kunne tenke meg å jobbe med. Som for eksempel Ruben – ah han er så flink. Det er virkelig en artist jeg får frysninger av. Det hadde også vært utrolig gøy å få mulighet til å jobbe med Alan Walker eller Chris Holsten. Utenom Norge hadde det vært drit fett å gjøre noe med Zara Larsson eller JP Cooper, å hvor gøy hadde ikke det vært? Kehlani, Sam Smith, Danial Caesar, John Legend, ja det er mange!

Men er det en dame jeg har et stort ønske om å lage noen sanger med, så er det Ina Wroldsen. Jeg har opplevd så mye med meg selv de siste to årene som jeg så inderlig skulle fått ned på papiret, på en helt glimrende ”clever” måte. Og er det noen som virkelig kan det å skrive tekster, legge både gode og vonde følelser i musikken, som faktisk rører ved mennesker, så er det den dama der. Åå det hadde vært en drøm!

Hva vil du si til generasjonen din, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

Gjør det du selv er komfortabel med! Gjør det du selv vil! Finn din vei og ikke heng deg opp i hva andre kanskje mener er riktig eller galt. Det er alt for stor sjanse for å miste gleden i hva du driver med hvis du ikke selv trives med valgene du tar. Også må vi alle (meg inkludert!!!) lære oss å stresse ned og fokusere på å GLEDE oss over selve prosessen, og ikke fokusere så alt for hardt på målet – stol på prosessen!

Lyst til å komme i kontakt med Christiane? KLIKK HER!

Koreografi og danseferdigheter på toppnivå! The Juice Crew er en av Norges beste dansegrupper, de har holdt på i over 13 år på profesjonelt nivå. De er tre bestevenner som elsker å danse, gruppen består av Raid Al-Idani, Mohammad Aldasoki og Fabian Svegaard Tapia. Dans gir de glede, samtidig som det er deres fulltid jobb, livet deres er dans! Det krever at du dedikerer alt, det er virkelig ikke en dans på roser! Vi har tatt en prat med de tre inspirerende, hardtarbeidende og mega talentfulle guttene!

Hvem er gutta bak The Juice Crew?

Raid Al-idani er danser koreograf/influenser og er meget kreativ innenfor koreografi og freestyle. Fabian Svegaard er danser og skuespiller og har nettopp spilt danse film Battle og driver med dans og skuespill på fulltid. Mohammad Aldasoki er DJ, danser og musikkprodusent og jobber med flere artister som han produserer for. Vi elsker å komponere dans, musikk og skuespill sammen, vi klarer å utfylle hverandre på de punktene som vi er sterke på og de gjør oss til de vi er idag. Det vil vi kalle unikt!

Hvem står bak The Juice Crew? Hvordan ble dere tre kjent?

Juice crew var egentlig tre venner som møttes under danse event som heter Summer Dance Camp. I denne tiden var vi veldig unge og tullete, alt var ikke så seriøst! Dansen var egentlig for moro bare, vi hang sammen, spiste sammen, bodde sammen, vi gjorde alt sammen.. Til slutt ble vi en gruppe uten at vi prøvde å være en gruppe! Den dagen så var vi på et sted og diskuterte hva gruppen skal hete siden alle grupper må ha et navn, vi hadde null peiling på hva vi skulle hete. Mohammad satt og drakk juice og tullet bare, han sa vi skal ikke hete juice eller? Så lo vi bare og vi var dødsseriøst etter det. Juice ble offisielt der og da, juice navnet falt oss perfekt. Navnet er ikke så seriøst, men når du setter hardt arbeid, bra kunst og folk digger det du driver med så vil navne bli enda større. Vi jobbet oss beinhardt for navnet og det klarte vi til slutt.

Hvordan ser en typisk måned ut for The Juice Crew?

Hverdagen til juice er veldig hektisk. Vi er alltid i full kjør. Vi blir oftest booket av firmaer, reklamefilmer og mange flere eventer både innlands og utlands, spesielt mot høsten og vinteren da er det full kjør! Mot sommeren så blir ting litt roligere en vanlig, da er det mer ferie på en måte, men vi har sånn sett aldri noe ferie fordi vi må trene og holde oss i form god form, alltid. Vi må også sette oss mål og prosjekter som vi prøve å utføre så ferien våres går mye på å planlegge fremover, hele tiden.

Nå jobber vi med noen artister som vi prøver å hjelpe litt med dans og vi jobber mye med visuelle ting både som reklamer, musikkvideoer og sceneoppsettet. Vi liker å skape ting når ting er stille og derfor er det dessverre hard yrke det vi driver med. Vi har tre kreative hjerner som blir brukt 99% av hverdagen vår, det elsker vi så hardt. Når du har smakt det å være på bunn så vil du aldri gå tilbake ditt igjen. Det er det vi bruker som motivasjon.

Hva er høydepunktene deres så langt som dansegruppe?

Danser blir genrelt så undervurdert, fordi en danser kan liksom ikke gjøre det så stort som en artist/sanger, eller fotball/håndballspiller og der er feilen! Verden er stor og har mange talentfulle mennesker, men dans er ikke like stort som utlandet! Der er det mer hvis du gjør det bra som en danser så vil du faktisk bli stemplet som en artist og vil leve suksessfull. I Norge så kan du bli stor nok.. men så stopper det uansett hva du har gjort eller gjør så vil du bli ikke få samme hyllest som i utlandet, for Norge er ikke «stort nok».. Det er trist, vi har masse å lære når det kommer til utlandet, de har så mange danseprogrammer, de ofrer masse for å fronte dansere på lik linje som de store artistene og det inspirer oss til å jobbe enda hardere for å faktisk få den respekten og anerkjennelsen vi og. Vi håper en dag Norge kan gjøre det samme. Sannheten er at vi kan aldri leve uten musikk/sangere og motsatt, de trenger oss, vi trenger de. Sånn er livet i alt. Gi og ta! En vakker dag så vil folk forstå hva juice kan gjøre!

Hva vil dere si til de som drømmer om å starte/drive med dans?

Hvis drømmen din ikke skremmer deg så er den ikke stor nok, alle må tørre å drømme stort, alle må gi slipp i hva som er letteste og begynne å jakte på det de vil ha!

Lyst til å komme i kontakt med The Juice Crew? KLIKK HER!

Eirik Sætre Hove fra Volda er kanskje Norges flinkeste med yoyo. Han har vært med på Norske Talenter, vært med i VM i Tokyo og turnert Norge rundt med sitt unike talent! Vi har tatt en prat med sunnmøringen om hans talent og planene videre!

Hvor lenge har du drevet på med yoyo? Når oppdaget du det?

Jeg har drevet på med yoyo i 11 år og hvordan jeg startet er en morsom historie. Jeg var ferdig på skolen en dag og satt meg ned med to nugatti skiverog et glass melk for å se på Disney Channel. Der så jeg en episode på Zack and Cody and Sweet Life on Deck som handlet om en yoyo konkurranse. Der så jeg en gutt som var veldig flink med yoyo, og jeg tenkte ‘’ER DET MULIG?!’’ Så jeg som alltid er glad i å prøve nye ting kjøpte en yoyo neste gangen jeg var i byen. Jeg søkte på tutorials på YouTube og etter det har jeg bare klart mer og mer. Til slutt lagde jeg min egen youtube kanal og fra da har det bare balla på seg.

Hva er høydepunktene så langt i karrieren?

Mine 4 største høydepunkter var når jeg var med i Norske Talenter 2014 og kjempet meg helt opp til finalen som topp 10! Bare en måned senere dro jeg på sommerturne i 21 dager og hadde totalt 46 show både i Norge og Sverige med VG sommershow. I 2015 var jeg i Tokyo for å konkurrere i World Yoyo Competition 2015. I 2016 Hadde jeg show med Fingern og Alan Walker på Elbit festivalen på Gardermoen. Ellers har jeg hatt mange små og store show på små og store plasser.

Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Planene jeg har er å bygge opp interessen innenfor yoyo i Norge så høyt at vi kan skape et miljø og konkurrere sammen, eventuelt åpne en yoyobutikk. Jeg kan ikke si noe om dette, men store ting kommer til høsten og utover til 2020!

Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

Jeg vil si til min generasjon som har et talent de brenner for: Visualiser målet ditt hver dag. Ikke vær redd for å drømme. Når du jobber med talentet ditt, lat som du allerede lever drømmen. Da jobber du profesjonelt, fordi du allerede er profesjonell. Dette er min hemmelighet!
En annen ting er å lese gode bøker om yrket ditt. Men over til den kjipe delen med å være en hardtarbeidende person er at du må gape mindre. Med det mener jeg at du kanskje har mange interesser. Da må du gi slipp på mange av dem hvis du skal nå det store målet ditt. Fordi alt koster tid, penger og masse energi.

Det tar deg lenger vekk fra å nå drømmen din. Som for eksempel: Elsker du å bake og trylle, men den store drømmen er å bli verdensberømt pianist? Da må du gi slipp på de små tingene og fokuser på det store. Du kan ikke bli best i alt!
Men en viktig ting her er å ikke jobbe for hardt heller! Det er også viktig med pauser. Hvis du har jobbet 2 timer i strekk, så anbefales det å gå ut en tur, kjøpe seg en kaffe før man begynner å jobbe igjen. Ikke vær redd for å ta deg en pause. Gi deg selv retten til å være motivert, men det er også nødvendig å balansere det med litt avslapning. Du vil oppleve dager der du får lyst å gi opp, men det er en del av å være hardtarbeidende! Motivasjonen kommer tilbake!

Lyst til å komme i kontakt med Eirik? KLIKK HER!

19 år gamle Linn Isabel Eielsen fra Haugesund er tegneserieskaper, illustratør, skribent, skuespiller og musiker. . Et av hennes hovedprosjekter er tegneserien L-innsikt. Serien handler om hvordan det er å være ung i dagens samfunn, med fokus på skole, psykisk helse og politikk. Målet hennes er å kunne nå ut med samfunnsproblemer til ungdommer og voksne, med en blanding av humor og alvor. Hun vil at folk skal le først, og tenke seg om etterpå. Hun mener at «Kunst er den femte statsmakt»! Vi i Generation 2.0 er megafon av arbeidet til Linn og har tatt en prat med multitalentet!

Hva fikk deg til å starte å lage L-innsikt og hvor lenge har du holdt på med det?

Jeg begynte å lage L-innsikt i 2016. Først var det en vits, med et par striper med noen ordspill. De slo ganske godt an blant facebookvenner, og så fortsatte jeg. Etterhvert som følgerbasen begynte å vokse og debatten om influencere og stemmer i media startet, tenkte jeg at jeg også ville ta litt ansvar og lage noe som er mitt, men likevel alle sitt. Jeg innså at problemene mine er helt vanlige, og at folk kjente seg igjen når jeg pekte på dem.

Serien har egentlig bare blitt mer og mer ærlig, men jeg tar et oppgjør med meg selv i det tredje tegneserieheftet mitt “Identiteit” som kommer ut den 8. oktober. Forhåndssalget har forresten startet, hvis noen vil bestille! Det ligger masse info om det på instagrammen til tegneserien, @Linnsikt. Tidligere har jeg gitt ut “Aldri vokse opp” og “Et år med L-innsikt”.

Hva handler tegneserieheftet ditt «Identiteit» om?

Identiteit er på en måte en selvbiografisk spybøtte. Jeg prøver å rive i stykker alt jeg har tenkt om meg selv, og all selvkritikken som har vært med på å ødelegge meg de siste årene. Spørsmålet som gjentar seg er hva jeg skal la definere meg. Vennskapene mine? Karakterene mine? Det at jeg ikke kom inn på studiene jeg ville? Hvem er jeg, egentlig?

Inni heftet er blant annet den åtte sider lange tegneseriehistorien om spiseforstyrrelsene jeg slet med for knappe to år siden. Jeg er heldigvis mye bedre, takket være ganske mye hjelp. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å dele historien, men etter den vant Frittord-konkurransen i år bestemte jeg meg for at det ikke bare er min historie, men noe mange går gjennom. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at så mange som mulig slipper, og kanskje det får folk til å reflektere litt over det.

Det er et veldig skummelt hefte å gi ut, fordi det er så personlig. En av mine beste venner, Markus, som også er en karakter i serien spurte meg om jeg visste hvor mye jeg utleverte meg selv. Svaret var ja. Så spurte han om jeg synes det var befriende, og det finner jeg vel snart ut.

Etter dette heftet håper jeg på en ny sesong med L-innsikt som handler mer om verden rundt. Jeg er jo ferdig på videregående nå, og føler meg klar til å bli tøffere og mindre selvmedliden. Jeg må bare få ut all frustrasjonen og redselen min før jeg endelig kan gå videre.

Hva brenner du for? Hva er hjertesaken din?

Hjertesakene mine er psykisk helse, kultur og menneskerettigheter. Nå begynner jeg også virkelig å få øynene opp for miljødebatten, og prøver å sette meg så mye jeg kan inn i det. Det jeg brenner for er kunsten, og formidlingen av den. Jeg elsker kunst, jeg elsker musikk, jeg elsker litteratur og jeg elsker teater.

Hvordan ser en «vanlig» uke ut for deg?

Ingen uker ser helt like ut, heldigvis. Denne uka har jeg for eksempel begynt på en barnemusikal på rundt 50 minutter, som begynner å bli ferdig, tegnet tre tegneseriestriper, og jobbet en del med “Identiteit”.

Frem til nå har det vært mye skole inni bildet, så ukene blir nok annerledes fremover. Jeg skriver musikk, tegner tegneseriestriper og tenker på nye prosjekter. Tar også alle freelanceoppdrag jeg får innenfor tegning, slampoesi og musikk, og får av og til spille på festivaler eller liknende rundt omkring i landet. Hodet mitt går konstant, så jeg tvinger meg også til å ta pauser ved å gå litt tur, lese bok og være med venner. Eller spille Sims 4!

Hvilke tre tegneserie striper er du mest fornøyd?

Dette er meg og Markus, da vi var på en spillejobb for TV-aksjonen på Utsira i 2018. Markus har vært en fantastisk venn som har vært der gjennom tykt og tynt, og han har lært meg enormt mye om å tørre å stole på folk. Jeg synes denne stripa fanger mye av essensen i et typisk ungdomsvennskap, og får frem en slags takknemlig påminnelse om hvor mange fine folk som finnes i verden. Alle fortjener å ha minst én person de kan kalle en venn.

Denne stripa var en av de første jeg tegnet (lagde den på ny, og det er derfor tegningen ser okay ut, hehe). Det var den første stripa som fikk frem en alvorlighet, og jeg husker hvor redd jeg var da ting skjedde i Europa i 2016. Nå har jeg mest vondt av hvordan terroren skjer overalt i hele verden uten at vi bryr oss, bare fordi det ikke skjer “her”. Min og Europas redsel var potensiell, og den får mer oppmerksomhet enn den reelle redselen til folk som faktisk er i knipe.

Denne er mer lystig. Jeg føler det er viktig å ha litt lystige ting i blant også, og prøver å lage litt ordspill og tull fortsatt. Historien bak denne stripa er egentlig bare at jeg hadde lyst til å komme på trykk i Pondus, og det klarte jeg! Var i påskenummeret i år, og det var en fantastisk opplevelse. Får litt av den glade følelsen hver gang jeg ser på stripa, og jeg liker hermingen min av stilen til Frode Øverli.

Hvordan har responsen vært?

Det har vært mer enn hva jeg noensinne har håpet på! Jeg var redd for å få hat, men følgerne på L-innsikt er så ekstremt hyggelige. De er så støttende, takknemlige og morsomme. Har fått masse nye venner i form av lesere, og de fleste av dem virker mye kulere enn det jeg er, haha. Jeg har enda ikke fått noe stygt slengt etter meg, og jeg vet ikke om det forblir sånn, men jeg setter enormt stor pris på hvordan ting er nå.

Folk sier de kjenner seg igjen, og det gjør meg både glad og trist. Glad for at jeg får folk til å føle seg mindre alene og tryggere, og trist for at det trengs. Hvis alle hadde hatt det bra, så hadde vi nok ikke trengt underholdningsbransjen.

L-innsikt har også blitt publisert ukentlig i Aftenposten Si:D, Haugesunds avis og på Framtida.no. Aftenposten slutter nå til høsten, men jeg skal begynne å skrive månedlige kåserier for Framtida, i tillegg til ukentlige striper. Serien vant den internasjonale tegneseriekonkurransen “My life in strips” i 2018, og Frittord-konkurransen i 2019. Har gitt ut musikk, fått drømmestipend og andre stipender for arbeidet mitt. Jeg har til og med fått være med på en UKM-video på Mgp. jr, og blitt intervjuet av Kulturrådet. Det er så rart, fordi det var mer enn jeg noensinne drømte om. Det er mer enn jeg drømmer om nå, liksom.

Hva er planene videre?

Den 27. september kommer EP’en min “Skrubbsår” ut på Spotify og alt, og jeg har allerede fått ut sangen “Mango i syden” sent i juni. Jeg skal gi ut tegneserieheftet den 8. oktober, og så skal jeg lage alt jeg vil lage.

Jeg fikk avslag av alle tegneskolene jeg søkte på, og venter på svar fra den siste. Det har vært noen kjipe uker, men jeg flytter til Oslo nå i august. Jeg håper jeg finner ut av ting der, og hvis jeg ikke kommer inn på den siste skolen tar jeg et årsstudium i sosiologi og prøver igjen neste år.

Hva er den store drømmen?

Den store drømmen er jo å forandre verden, om så bare bittelitt. Jeg vil ha mer åpenhet, og mindre usikkerhet.

Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

Følg magefølelsen, og bli kjent med den. Man er nødt til å tørre, og man er nødt til å ta sjanser. Hvis det ikke er litt skummelt, så er det kanskje ikke helt rett. Jeg er redd hele tiden, og jeg håper jeg fortsetter å være det.

Lyst til å komme i kontakt med Linn? KLIKK HER!