Som 11 åring var Zoé-Loes med på The Voice Kids Tyskland. Der sjarmerte hun dommerne med sin vakre stemme, iført norsk bunad. Zoé-Loes kom helt til semifinalen og fikk møte Ed Sheeran. I dag er Zoé-Loes 13 år og drømmen er å bli en stor artist. Hun har vært med i flere musikaler og har gitt ut egne låter på Spotify. Hun har sunget med Alexander Rybak og hennes store forbilde er AURORA. Vi har tatt en prat med det unge talentet!

– Når var det du oppdaget at du elsket å drive med musikk?

Jeg har sunget så lenge jeg kan huske. Mamma og pappa sier at jeg sang før jeg kunne snakke. Når jeg var 4-5 år så jeg på en konsert fra Katzenjammer. Det pøsregnet, men det spilte ingen rolle. Jeg var fascinert av de jentene og kunne alle sangene. Etter konserten sa jeg til mamma at når jeg blir stor vil jeg bli artist. Det skal jeg klare!

– Hvordan var det å være med på «The Voice Kids Germany», hvordan var opplegget? Hvordan har responsen vært?

Hjemme ser vi mye på tysk tv, pappa er Tyskland og mamma er fra Nederland, men vi snakker mest tysk hjemme. Siden ikke Norge hadde noe The Voice Kids ville jeg prøve ut den tyske versjonen. Jeg har sett alle episodene fra Tyskland og har alltid drømt om å gjøre det, men redd for å delta selv. Det forandret seg da jeg sto på scenen for første gang som Cosette fra Les Miserables i Drangedal. Da skjønte jeg at det er helt magisk å synge foran mennesker. Mamma sendte inn en video av meg og et år senere spurte de om jeg hadde lyst å delta.

De ville høre mer av meg så jeg ble invitert til å komme på audition i Berlin, da gikk jeg rett videre til neste audition foran folk fra TV og Universal Music. Der ble det enda en runde til i Berlin med audition og intervju. De ville være helt sikre på at alle barna som deltok taklet å være med og at de virkelig hadde lyst. Da jeg fikk vite at jeg ble med til blind auditions viste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Det var så stort! Vi ble coachet, hadde mange intervjuer, ble stylet og det tok flere dager med opptak før jeg endelig skulle på scenen. Jeg var super nervøs, knærne mine har aldri skjelvet så mye i hele mitt liv. Det gikk heldigvis veldig bra og dommerne snudde stolen mot meg. Jeg valgte Nena (fra 99 luftballons) og hennes datter Larissa som coach. Det var en drøm som kom i oppfyllelse!

Jeg kom helt til semifinalen i The Voice Kids og fikk møte Ed Sheeran. Det var et stort øyeblikk. Han var veldig hyggelig, han sa han likte sangen vår og vi fikk masse skryt av han. The Voice var en unik opplevelse!

– Hva har du gjort etter at du var med på The Voice?

Jeg følte meg som en lokal kjendis, mange som jeg selv ikke vet hvem er snakket til meg, det er ganske kult synes jeg. Jeg fikk mange muligheter, jeg var med i musikaler igjen og ble ofte spurt om å synge. Blant annet sammen med Alexander Rybak. Han er så hyggelig og det er ganske spesielt å synge hans sang mens han spiller på fiolinen sin. Jeg har også sunget foran fylkesmannen på nasjonalpark åpningen i Kragerø og har vært med i musikal oppsetning Matilda.

Jeg fikk også reise igjen til Tyskland der jeg sto på scenen sammen med Nena og bandet hennes med flere andre kids fra The Voice Kids i Westfalenhalle i Dortmund foran 18 000 mennesker… Det er ganske mange hoder det!

Jeg deltok på UKM som 12 åring, der jeg sang Life on Mars fra David Bowie. Jeg hørte den fra AURORA, som jeg er en stor fan av, og visste at jeg ønsket å synge så fint som henne. Håper hun liker hvordan jeg har sunget hennes versjon.

Jeg ble også Grenland sangtalent i Bamble i fjor med min egen sang WAVES. Det var kult. Det var blant annet Alexander Wallmann i jury der. I år får jeg være i jury, det blir noe helt nytt og jeg gleder meg veldig til dette!

– Fortell om singelen din «Waves», hvordan ble den til? Hvordan var det å gi ut sin første singel?

Vi var i et liten studio i Kragerø for å ta opp singback til noen coverlåter. Produsenten spurte om jeg hadde skrevet noen egne låter. Jeg begynte å skrive Waves som 9 åring, men den har ikke blitt rørt før nå. Jeg hadde aldri tenkt at det er godt nok til å gi ut, men produsenten ville høre den og han elsket den! Noen uker senere var sangen ferdig produsert. Det er veldig gøy å se din egen låt på Spotify, det er stas! Jeg er veldig takknemlig for at det er folk der ute som tar en 13 åring seriøst.

– Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Jeg har lyst til å gi ut enda mer musikk. Jeg har masse tekster og ideer klare, men jeg må bruke tid på skolen også, har noen år til der. Jeg liker skolen min, jeg får mye støtte hvis det er travelt og lærerne prøver å til rette legge så godt som mulig, for jeg har veldig lyst til å bli en ordentlig kjent artist. Drømmen er å bli som Billie Eilish for eksemple. Hun digger jeg, hun lever nok en drøm akkurat nå. Men jeg har også en plan B: Studere musikk, bli produsent kanskje. Eller noe med dyr. Jeg elsker dyr, bortsett fra edderkopper da.

– Hva vil du si til generasjonen din, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

Drøm stort! Ingen drømmer er for dumme eller teite. Hvis du virkelig vil, så må du bare kjøre på. Ikke hør på voksne hele tiden, de har ikke alltid rett.

Lyst til å komme i kontakt med Zoe? KLIKK HER!

24 år gamle Henrik Mortensen driver med musikk, har en sterk stemme for LHBT miljøet i Norge og har en stor lidenskap for make-up. Hjemmet på rommet sitt har han skapt over hundre unike looks og må være en av de beste i Norge på avant garde makeup. Vi har tatt en prat med talentet!

– Hva fikk deg til starte med make-up?

Det har vært en ganske gradvis prosess fra da jeg gikk på ungdomsskolen, og gikk med foundation som var 3-4 toner mørkere enn den burde vært til interessen for mer avant garde makeup kom for 3-4 år siden.

– Av alle lookene du har laget, hvem av de har vært mest krevende å skape?

Jeg kom nettop til topp 30 i Nordic Face Award som er hosta av NYX professional Makeup. Jeg gjorde min første challenge i går, og brukte 12 timer på sminken, 1 time på bilder og video, 1,5 time i dusjen og har fortsatt ikke fått rydda opp. Nå er til og med Torunn (katten) full av glitter. Hehe

– Hvis du skulle valgt tre favoritt-looker som du har skapt, hvilke er de og hvorfor?

Det får være looken jeg gjorde i går, som dere får se i løpet av uka! Det er det sjukeste jeg har gjort. Ellers er det disse:

Den første: dette er en av de første store prosjektene jeg gjorde. Når jeg ser tilbake på den i dag, så tenker jeg jo at den ikke er så komplisert, men jeg husker jeg brukte mye tid på den. Og jeg synes utfallet ble pent. Kanskje jeg gjør en throwback, og prøver meg på denne på nytt snart!

Den andre: Jeg elsker minimalisme, og synes kontakten i denne er helt fantastisk. Jeg kjenner heller ikke igjen ansiktet mitt.

Den tredje: Det er bare noe skikkelig vakkert og disturbing over denne looken. Den har en touch av Gore, samtidig som den er vakker. Jeg har også alltid vært fan av geometriske former, og elsker å bruke skyggelegging for å få frem bisarre former i ansiktet som har en viss 3D effekt!

– Hvem ser du opp til? Er det noen som inspirerer deg når det kommer til det du driver med?

Jeg ser opp til vennene mine. Det er gjeng med folk som virkelig skal ha det meste av æren for at jeg er den jeg er i dag. Inspirasjon henter jeg fra hva som helst. Det faller gjerne bare inn i hodet mitt, og da må jeg bare skrive det ned og prøve.

– Hvordan har responsen vært?

Responsen har vært veldig bra. Folk er stort sett både støttende og positive til det jeg gjør. Jeg har ikke nødvendigvis en stor følgerskare på sosiale medier, men det er heller ikke poenget for meg.

– Hvem drømmer du om å jobbe med?

Åh, Path Mcgrath. Definitivt!

– Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Planen er egentlig å fortsette å utvikle ferdighetene og kunnskapen min rundt makeup, men det er ikke noe jeg ser for meg å leve av. For meg er det en slags terapi som gjør at jeg kan koble av fra hverdagen i noen timer. Men hey, jeg synes jo det er jævlig gøy.

– Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å driver med talentet ditt, hva enn det er?

You do you boo, men kos deg med det! Det kan bli overkill, og de fleste kreative bransjer er knallharde. Sett deg mål, men ikke bli helt knust om det ikke helt går veien. Det er viktig å kunne ha flere enn en ting i livet som du føler du mestrer og har det bra med. Men ønsker du å satse, GJØR DET! Du angrer ikke på det senere.

Lyst til å komme i kontakt med Henrik? Klikk HER!

«Jeg er som alle andre, og jeg elsker å synge, spille piano og ukulele. Det er musikk jeg vil drive med resten av livet, for når jeg spiller – så glemmer jeg hvordan jeg ser ut, og jeg føler at de som hører på glemmer det også.»

15 år gamle Rie Aurora fra Hommelvik er et multitalent. Hun elsker å synge, spiller piano, ukulele og tegne. Hun er aktiv i AUF og Framlaget. Rie Aurora er født med et syndrom som heter «Heminasal Apasi». Det betyr at hun er født med en underutvikling av halve ansiktet. Gjennom oppveksten har dette vært et større problem – ikke for Rie Aurora, men for andre…

«Jeg har vært vant til å bli stirret og pekt på, og blitt snakket om..»

Rie Aurora er unik. Hun er ikke som alle andre, men hun bruker stemmen sin til å snakke åpent om angst, depresjon og ensomhet allerede i en så ung alder. Hun vil hjelpe andre i samme situasjon som henne, og tyr til musikken for å finne roen.

«Jeg har ADHD, og har slitt en god del med angst og depresjon. Musikk har alltid vært svært viktig for meg, og i perioder har musikken vært den eneste medisinen mot angst som har fungert. Jeg har spilt piano siden jeg var 8 år, og sunget hele livet. Ukulele lærte jeg for to år siden. Jeg skriver sanger selv, og prøver å produsere litt. Tekstene mine handler mest om hvordan det føles å leve med angst, isolasjon og ensomhet, noe som jeg tenker mange andre også kan relatere med. Jeg deler mye av livet mitt og hvordan jeg har hatt det gjennom tekstene mine, men også gjennom andre medier. Jeg er ikke redd for å si hva jeg tenker og mener, og er åpen om det meste.», sier Rie Aurora.

Hun fortsetter: «Jeg synes ikke det burde være tabu å snakke om angst og andre psykiske utfordringer. Jeg håper jeg kan være til hjelp til andre, med å dele min historie og vise at man aldri er helt alene.»

-Du har lagt ut mange fine coverversjoner på instagram, hvordan har responsen vært?

«På instagran har jeg lagt ut mest covre av artister jeg liker og ser opp til. Responsen har vært formidabel. Jeg har fått så og si bare positive tilbakemeldinger. Jeg har fått fine tilbakemeldinger fra folk i musikkbransjen og fra andre artister jeg har covret. Det er spesielt artig.»

-Hva er høydepunktet ditt så langt som musiker?

«Høydepunktet så langt som musiker var å delta på Asker Music Expo høsten 2018. Der fikk jeg vist fram noe av musikken jeg lager, og ikke minst lært masse nytt av profesjonelle innenfor bransjen. Jeg fikk også møtt andre musikere. Ellers så kan jeg nevne UKM, hvor jeg i år har gått videre til landsfestivalen for andre gang med en av mine egenskrevne sanger».

-Hva drømmer du om å oppnå?

«Det er mye jeg ønsker og drømmer om å oppnå, men selvfølgelig å kunne leve av musikken. Men før det er planen at jeg skal begynne på Paul McCartney-skolen LIPA i Liverpool etter videregående».

-Hva vil du si til ungdom i dag, som kanskje ikke er som alle andre, har du noen råd til dem?

«Til annen ungdom som kanskje ikke er som «alle andre», vil jeg bare råde dem til å være seg selv, gå for drømmene sine, og drite i de som mener de er «unormale».

Se alle coverversjonene til Rie Aurora HER!

Tobarnsfaren Robin Thorsvik fra Hamar har en stor lidenskap for musikk! Det som er spesielt med Robin er at han lager all musikk helt på egenhånd, han synger, produserer og skriver tekstene sine selv. Vi har tatt en prat 25 åringen, om hans første album, drømmer og planene videre.

– Hva fikk deg til å starte med musikk?

Mamma har alltid spilt i teater og sunget for meg da jeg var yngre, så det var vel en stor interesse fra veldig ung alder, så det var nok mamma som gjorde at jeg ble glad i musikk. Jeg fikk min første gitar på barneskolen og lærte meg selv ved hjelp av internett og mye øving.

– Hvordan er det å lage all musikken helt på egenhånd? Hvordan er prosessen? Er det til tider tungt?

Jeg synes det er befriende, at jeg slipper å være avhengig av noen andre. Det som kommer ut er 100% meg. Prosessen er forskjellig fra hver gang, men det starter alltid med en ide, eller en følelse jeg sitter med, som jeg må prøve å få frem enten i en melodi eller en tekst. Jeg jobber videre med det og lar kreativiteten styre. Det kan til tider være tungt, når jeg har en ide, men ikke klarer å få det frem slik jeg vil. Av og til tar det lang tid og mange forsøk for å få til det man ønsker, hvis det gir mening. Men det er helt klart verdt det når man hører sluttresultatet.

– Hvordan ble albumet ditt «Følelser» til?

Albumet følelser startet egentlig med mange forskjellige sanger som jeg hadde jobbet med i en ett årsperiode. Jeg hadde ikke planer om å lage et album, men merket at det var en rød tråd i de fleste sangene. Så jeg begynte å jobbe med det som et prosjekt.

Sangen «Nede» var min første singel, den kom veldig tilfeldig. Jeg hadde en melodi linje som jeg jobbet med, så sprute jeg kjæresten min om hun ville prøve å synge på den og to timer senere hadde vi nesten en helt ferdig låt.

«Rundt” ble inspirert av sangen «Pumped up kicks» av Foster The People, der det er en lett og fengende melodi med en dypere tekst. Det er veldig mange kontraster der. Lett, lystig og fengende melodi, mens teksten er ganske mørk og dyp. Jeg ville gjøre litt det samme med min egen vri, selvfølgelig.

– Hvilken av låtene som du har laget er mest personlig for deg, og hvorfor?

«Skyggen» er nok en av mine mest personlige sanger som jeg har gitt ut, og grunnen er nok fordi jeg måtte grave dypt i meg selv, for å prøve å beskrive hvordan sinnet mitt var i en periode i livet.

– Hva er høydepunktet sålangt i karrieren din?

Høydepunktet mitt så langt må være min første egne konsert på Tusj i Oslo. Det var fett! Det å spille for folk som kun kom for å høre på meg, var en veldig god følelse og jeg er så sykt takknemelig for alle som kom og lagde en minneverdig kveld.

– Hvem drømmer du om å jobbe med?

Drømmen min er rett og slett og jobbe med talentfulle og kreative mennesker i mange forskjellige sjangere. Hvis jeg skal nevne noen så hadde det vært fett å jobbe med Karpe, Cezinando, Arif eller Unge Ferrari.

– Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Planen videre er å jobbe med musikk, holde flere konserter og bare utvikle meg selv som en musiker. Jeg drømmer sevfølgelig om å kunne leve av musikken.

– Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å driver med talentet sitt, hva enn det er?

Følg drømmene deres, ikke vær redd for hva andre sier! Bruk tiden din, og stol på prosessen og aldri gi opp. Alt er mulig, hvis du tror nok på det og jobber hardt for det så vil det gi resultater.

Lyst til å komme i kontakt med Robin, KLIKK HER!

19 år gamle Siri Elton har allerede i ung alder gitt ut fem låter på Spotify og har helt siden hun var liten hatt en stor lidenskap for musikk. Vi i Generation 2.0 elsker den nye låta hennes «Breaking Glass» og vi har stor trua på at Siri er en av de store nye stjerneskuddene i Norge. Vi har tatt en prat med henne!

– Hvor lenge har du drevet på med musikk?

Musikk har vært en del av meg siden dag én. Da jeg var liten sang mamma alt til meg. Hun sang at jeg måtte kle på meg, at vi skulle spise, ut og kjøre bil, osv. Hun la melodi i alt. Det gjorde at jeg sang før jeg kunne snakke, og derfra har kjærligheten for sang og musikk bare utviklet seg.

Første gang jeg sang for et publikum var i 60-årsdagen til mormor – da var jeg 4 år gammel og sang bursdagssangen. Det ga mersmak og etter det har jeg tatt alle muligheter jeg har fått til å stå på scenen.

– Hvordan startet karrieren din?

Karrieren min startet vel i hodet mitt da jeg var veldig ung – jeg begynte å skrive låter da jeg var 13. Jeg hadde vel store planer ganske tidlig og drømte nok større enn jeg hadde mulighet til å realisere der og da. Men høsten 2017 var jeg med mamma i Norsk Lydstudio for å spille inn låter til en musikal vi har satt opp nå. I en pause spilte jeg på flygelet og sang Someone Else, som jeg hadde skrevet kort tid før. Da var det egentlig gjort. Produsentene i studio var like gira som meg, og plutselig var både Someone Else og You Got Me på Spotify. Alt gikk så ekstremt fort.

Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring for å gå på musikklinja ved Skeisvang vg i Haugesund. Det å flytte så tidlig har alltid vært utenkelig for meg, rett og slett fordi jeg er så hjemmekjær. Men jeg gjorde det likevel, for det var jo ingenting annet jeg ville. Første året var veldig tøft. Tøffere enn jeg turde å innrømme der og da, men jeg lengta mye og dro mye hjem. Men det løsna jo, og jeg angrer ikke et sekund. Det er et av de bedre valgene jeg har tatt og jeg lærte utrolig mye.

– Hvordan ser en typisk hverdag/uke ut for deg?

Hverdagen min er veldig lite strukturert. Og hva jeg gjør kommer helt an på hvilke prosjekter jeg har gående. Akkurat nå er jeg hjemme i Odda og spiller i musikalen Albert&Leonie, som mamma har skrevet. Så nå er det forestilling på kveldene, og trening og forberedelser på dagen.

– Hva er historien bak den nye låta di «Breaking Glass», hvordan ble den til?

Breaking Glass handler om dårlige forhold, som er så bra når de først er bra, at man aldri kommer seg helt ut. Det skjer i så utrolig mange forhold – ikke bare kjærlighet, men venner, familie, jobb – og jeg har opplevd det selv flere ganger. Det er ikke noen god følelse å vite at man burde gi slipp, men så klarer man det ikke fordi de få gode øyeblikkene er så perfekte. Jeg tror det er en låt alle kan kjenne seg igjen i, uansett hvor man er i livet.

Låten er produsert i Norsk Lydstudio, altså i samme studio som Someone Else og You Got Me ble til i. Det vi gjorde annerledes med denne låta var at jeg fikk et track først som jeg skulle skrive og legge melodi over. Dette var en helt ny måte for meg å jobbe på – som gjorde prosessen så utrolig gøy! Jeg elsker å prøve nye ting. Da jeg skrev den var jeg egentlig midt i den verste skrivesperreperioden jeg har hatt. Den varte så lenge! Så da jeg fikk høre tracket og sperren endelig slapp, så skrev jeg vel hele teksten på under en time. Alt bare ramla ut – og det var så deilig!! Så selv om Breaking Glass har et sårt tema, så forbinder jeg den likevel med lettelse og glede.

– Hva er høydepunktet ditt sålangt i karrieren?

Oi. Nå spør du vanskelig. Jeg klarer ikke helt å dra fram et høydepunkt – for for meg så er det et høydepunkt hver gang jeg står på scenen. Men jeg må si det er noe eget å fremføre egne låter – og hvertfall med skikkelig band i ryggen. Da koser jeg meg!!

Ellers er musikalen vi holder på med nå utrolig stas å få være med på! Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle trives så godt med skuespill som det jeg gjør.

– Hvem ser du opp til? Hvem kunne du tenkt deg å jobbet med i fremtiden?

Mamma. Hun er mitt aller største forbilde på alle måter. Det er ingen jeg vet om som jobber så hardt som henne – og i tillegg alltid er blid. Og så er det jo hun som er hele grunnen til at jeg driver med musikk i dag. Hadde det ikke vært for mamma så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært.

Ellers var vel min første store kjærlighet Kurt Nilsen. Jeg satt klistra foran TV’en da han vant Idol i 2003, fire år gammel og sang med på alle låtene.

Jeg har også stor kjærlighet for Elton John, Maria Mena, Ina Wroldsen, Cezinando, Sigrid – norske artister altså!! Det er noe med de.

– Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Planen videre er å jobbe så mye med musikk som jeg kan. Skrive masse, gi ut masse, synge masse. Også har jeg så lyst til å få meg band!! Det er på tide nå! Det er ikke det samme å opptre uten.

Jeg drømmer om å kunne skape, skrive, dele, og drive med musikk så lenge det går. Og å opptre så mye jeg kan. Jeg klarer ikke beskrive følelsen jeg får av å stå på scenen – det er den absolutt beste følelsen jeg vet om. Det bruser i hele meg. Og det gjør faktisk fysisk vondt i kroppen når jeg går på konserter og vet at jeg ikke skal opp på den scenen selv.

– Hva vil dere si til generasjonen 13-27 år. Som drømmer om å leve av talentet sitt, hva enn det er?

Aldri gi opp. Jeg vet det virker som et umulig råd, men det er det som er greia altså.

Og nyt hele opplevelsen, nyt jobbingen, sett pris på hvert sekund du bruker på å jobbe mot drømmen. For med en gang man når et mål, så setter man seg nye. Sånn er vi mennesker skapt. Derfor er det så utrolig viktig å ikke glemme å leve i nuet. Enda en klisjé – men det er så sant. Jeg har troa på at det er plass til ALLE som har en drøm, uansett hva det måtte være.

Lyst til å komme i kontakt med Siri, klikk HER!