20 år gamle Victoria Skau fra Nessoden er youtuber på fulltid, hun når ut til over 40 000 på kanalen sin og skaper daglig morsomme og kreative videoer til følgerne sine. For Viktoria er det også viktig å bruke stemmen sin politisk, det skal hun nå gjøre med nettserien “Mission Impact” laget av Hacienda Film og Differ Media. Victoria har nemlig det siste halvåret lært om Norge og våpeneksport. Visste du at hvert år tjener Norge milliarder på eksport av våpen og militært utstyr? Blant annet til diktaturer og land vi vet bryter menneskerettighetene. “Innen 2030 skal verden bli bærekraftig. Kan tre ungdommer gjøre en forskjell?” Det er det Mission Impact handler om, og vi har tatt en prat med Victoria som er en av hovedkarakterene i serien. Hun har en oppfordring til utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Hvordan reagerte du da du fikk vite at du skulle lære om våpeneksport i Mission Impact, kunne du noe om det fra før av?

Da jeg fikk vite at mitt Mission i serien skulle handle om våpeneksport må jeg ærlig innrømme at jeg ble sjokkert. Fra før av visste jeg ingen ting om våpeneksporten, og har naivt nok alltid trodd at det «selvfølgelig» ikke er noe «fredsnasjonen» Norge er involvert i. Av den grunn kan man mildt sagt si at mitt syn på Norge raskt ble forandret da jeg fikk vite at Norge er et av de landene i verden med størst våpeneksport per innbygger, og som selger krigsmateriell til både land og diktaturer vi vet bryter menneskerettighetene.

Hvordan var reisen din til Lesbos, hva gjorde mest inntrykk på deg?

Reisen min til Lesbos er definitivt det tøffeste jeg har vært med på i hele mitt liv, og en opplevelse som virkelig forandret meg som menneske. På denne turen fikk jeg blant annet møte flyktninger fra Jemen, høre deres forferdelige historie og være vitne til helt umenneskelige levevilkår. Krig og konflikt som alltid har vært så fjernt for meg føltes plutselig så altfor nært, der jeg satt ansikt til ansikt med disse menneskene. Jeg klarte ikke slippe tanken på at; «Det er faktisk det her Norge risikerer å bidra til. Det er mitt land som risikerer å ødelegge ditt». Noe som uten tvil gjorde sterkest inntrykk på meg.

Hva slags erfaringer fra turen synes du er viktig å dele med oss her hjemme i Norge?

På turen fikk jeg oppleve en grusom virkelighet jeg ikke visste at eksisterte, men samtidig fikk jeg se så mye håp. Dette er mennesker som har all grunn til å føle på hat og sinne, men allikevel var det aldri noe jeg fikk se noe til. Jeg så kun pågangsmotet og viljestyrken etter å skape en forskjell. Både for seg selv, menneskene rundt seg, men også en bedre verden for oss alle å leve i. Til tross for den urettferdig situasjonen de nå er fanget i. Det er en erfaring jeg virkelig tar med meg videre i livet, som jeg syntes var beundringsverdig. At uansett hvor håpløst ting kan føles, så er det ikke det. Man må snu om situasjonen og tankegangen, og se lyset i enden av tunnelen. Vi kan alle jobbe for å skape en forskjell og en bedre verden for alle å leve i, så lenge man hvert fall gjør litt. For så lenge vi alle gjør litt, vil det til slutt utgjøre en stor forskjell. Den følelsen og tanken er viktig at vi tar med oss og husker på.

Hva har du lært om våpeneksport som du vil formidle til dine unge følgere?

Jeg tror altfor mange tenker at våpeneksport er et så komplisert tema, og at man derfor ikke «orker» å sette seg inn i det. Man forventer muligens tall, statistikker, vanskelige navn og et innviklet system. Eller så tror man det kun omhandler retningslinjer, lover og regler. Når sannheten er at våpeneksport i realiteten er veldig simpelt. Norge selger våpen og militært utstyr som risikerer å drepe sivile. Det vil vi ikke være med på. Så enkelt som det.

Hvordan har det vært å være med i Mission Impact? Hvordan har responsen vært?

Det har vært helt fantastisk å få lov til å være med i en så viktig serie som Mission Impact. Jeg føler virkelig at jeg fått oppleve mer enn hva mange andre på min alder har gjort. På både godt og vondt. Noe som definitivt har utviklet meg i stor grad som menneske. Samtidig har jeg alltid vært opptatt av å bruke stemmen og posisjonen min til noe viktig, så det å få lov til å representere et så viktig tema som våpeneksport utad, det er stort for meg.

Responsen har vært helt overveldende. Hittil har jeg kun fått positive tilbakemeldinger fra rørte og engasjerte ungdom, som er klar for endring. Selv barn helt ned i 8-års alderen sender meg meldinger om hvor klare de er for å skape en forskjell. Noe som er helt utrolig. Det viser at serien virkelig har truffet, og klart å vise at man som individ aldri er for liten til å gjøre noe og ta grep.

Hva er målet videre, hva kan vi gjøre for at politikerne tar ansvar?

Målet videre er å gi barn og ungdom håp for fremtiden, og vise at det nytter å jobbe for en mer bærekraftig fremtid. Vi ønsker å spre engasjement, og vise at det er mulig å engasjere seg uansett hvem man er. Vi må også jobbe for å informere og belyse enda fler om hva Norge faktisk risikerer å være med på. For hvordan kan vi skape en forskjell om ingen faktisk vet hva som skjer? Jo fler som vet, jo lettere blir det å pushe politikerne til å ta ansvar. For da kan vi legge press på både myndigheter og politikere, for at Norge skal bli en fredsnasjon i handling, og IKKE bare i ord.

Du kan se hele “Mission Impact” på youtube og facebook gratis!

21 år gamle Gina fra Hønefoss har en stor drøm, hun vil bli en av Norges beste motefotografer. Hun er utdannet fotograf på Nordic School of Photography og jobber i dag som freelance fotograf. Hun har jobbet med flere store profiler som Kristine Ullebø, Marlin Nesvoll, Anniken Jørgensen og Eirin Kristiansen. Drømmen er å reise verden rundt som motefotograf, hun elsker å ta bilder av nye mennesker. Vi har tatt en prat med det unge talentet!

– Hvor lenge har du drevet med fotografering, hva fikk deg til å starte?

Jeg begynte vel å ta bilder da jeg gikk på barneskolen. Jeg fikk et digitalkamera til jul et år, og knipset alltid bilder av blomstene i hagen, eller hva enn som gikk forbi meg. Jeg tok bilder av alt. Jeg var hun som tok med seg kamera på jentekvelder, alltid. Da jeg komfirmerte meg kjøpte jeg meg mitt første speilreflekskamera, et Canon 600d, og etter det var jeg frelst. Jeg lærte meg alt av innstillinger over den sommeren, og tok bilder hele tiden. Da begynte jeg å ta masse selvportretter, som senere utviklet seg til å bli portretter av andre. Vet ikke helt hva som gjorde meg så hekta, men det ble bare min greie. Har aldri lagt kameraet ned etter det.

– Har du opplevd noen utfordringer med å jobbe som fotograf?

Foto er et hardt yrke. Først og fremst så er markedet for foto så lite fra hva det var en gang i tiden. Alle kan ta bilder, og alle har bra kamera på iphonen sin, så folk trenger ikke fotograf lenger. Da jeg gikk på videregående mistet jeg troa på at jeg kunne bli fotograf. Hadde blant annet en lærer som fortalte meg at jeg bare kunne glemme å leve av å være fotograf, han mente jeg måtte gjøre noe annet. Men jeg bestemte meg etter en stund for å satse, for det er jo dette jeg ønsker. Jeg vil jo ikke noe annet enn det her. For det ville ha vært for feigt å bare droppe det uten å ha prøvd.

En annen ting jeg har opplevd var da jeg skulle assistere en fotograf, og jeg fikk høre at jeg ikke kunne kjøre stor bil eller bære tungt fordi jeg var jente. Det var ganske dritt å høre. Nå er jeg ingen muskelbunt, men det er da absolutt ikke fordi jeg er jente. Jeg blir så forbanna av sånne holdninger. Og disse finnes dessverre også i fotobransjen, som beklageligvis er i flertall av menn.

– Hvordan ser en typisk hverdag/uke ut for deg?

Nå om dagen har jeg nettopp begynt i en 20% fast stilling i Hønefoss (hjembyen min), nettopp for å ha noe fast ved siden av fotovirksomheten min. Siden bedriften min er i oppstartsfasen så må jeg ha en fast inntenkt nå, for så å opparbeide meg kunder. Forhåpentligvis kan jeg, om noen år, jobbe fullt av å være fotograf. Men per dags dato blir det lite motefotografi, og mye bilder til bedrifter. Jeg er alltid på utkikk etter nye og spennende jobber.

– Hvis du skulle velge dine tre favoritt bilder som du har tatt, hvilke er de?

Liker veldig godt dette her av Maiken (øverst). Dette var fra en fin shoot vi hadde i en tom leilighet på Frogner en sommerdag. Synes det er noe med lyset og blikket som jeg føler jeg fanget godt. Maiken var herlig å jobbe med.

Det andre bildet jeg liker er det andre bilde av Karin. Det er fra prosjektet mitt “The New Wave”, som handler om å tørre å skille seg ut, og steppe ut av A4-sjangeren. Jeg føler Karin representerer dette så bra, og derfor digger jeg dette bildet.

Det siste bildet er av Gustav. Er noe med blikket her jeg liker. Og fregnene!! De er så nydelige.

– Hva er høydepunktet ditt sålangt i karrieren?

Høydepunket mitt så langt i karrieren er da jeg gjorde en kampanje for Ecco i fjor vår. Det var den første ordentlige kampanjen jeg gjorde, og det skulle trykkes i Costume. Så jeg følte på sjukt mye press, men det var så moro! Ble veldig stolt av meg selv da jeg så bildene på trykk i magasinet. Har alltid hatt en drøm om å få bildene på trykk i Costume.

– Hvem ser du opp til?

Jeg har flere fotografer jeg ser opp til. Etter at jeg sluttet på skolen jeg gikk på, Bilder Nordic School of Photography, så fikk jeg flere forbilder der. Flere av lærerne der er så sinnsykt dyktige, og utrolig hardtarbeidende. De var flinke til å veilede og hjelpe til da jeg trengte det, og jeg ser så opp til det de gjør på skolen for elevene og i sitt eget arbeid. Fotomessig ser jeg veldig opp til Janne Rugland. Hun er en fantastisk fotograf, og arbeidet hennes er nydelig.

– Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Planene videre er å etablere fotobedriften min videre, og opparbeide meg en kundegruppe. Også shoote, masse. Forhåpentligvis, en vakker dag, så kan jeg leve av å ta bilder. Det er den aller største drømmen jeg har. Bare leve av å ta motebilder for magasiner, reise verden rundt med kameraet mitt.

– Hva vil du si til generasjonen 13-27 år. Som drømmer om å leve av talentet sitt, hva enn det er?

Det jeg vil si er: Kjør på og ikke vær redd! Jeg skal ikke si jeg er så flink der selv, for jeg er livredd i det jeg gjør, men allikevel må man tørre å satse. Om det så betyr at man må hoppe i det med begge beina først. For kreative yrker, eller store drømmer, er ofte harde å leve av. Men det som driver en er lysten til å gjøre det, og at man kan strekke seg etter et mål. Også må man bare jobbe beinhardt frem til man kommer litt etter litt nærmere det målet.

Lyst til å jobbe med Gina? Send henne en mail på gina.karlengen@hotmail.com

På papiret skulle man tro at Lila var en erfaren og etablert artist – hun har vært i musikkbransjen i over 10 år. Stemmen hennes høres ut som en selvsikker voksen kvinne, men til manges store overraskelse er Lila kun 17 år gammel. Hun er ikke som alle andre 17 åringer, og har fått erfart mye på godt og vondt i tidlig alder. Ei jente med en stor drøm, som hver dag prøver å finne seg selv. Vi har tatt en prat med supertalentet Lila fra Lyngdal.

Hvor lenge har du holdt på med musikk og hva fikk deg til å starte med det?

«Jeg startet med musikk da jeg var 9 år og året etter meldte jeg meg på Ungdommens Kulturmønstring. Jeg var veldig ung og supernervøs da jeg sto på scenen, kun 10 år gammel var jeg da, men det var viktig for meg å gjøre det fordi jeg fikk en følelse av at jeg endelig mestret noe. Jeg var faktisk flink til det jeg drev med. Det føltes godt og riktig å stå på scenen.»

Lila fikk sitt store gjennombrudd som 11 åring, da hun spilte inn en coverversjon av låta «Give your heart a break». Videoen nådde helt fram til Ellen Degeneres som delte låta for sine millionervis av følgere. Når du er så ung som 11 år, så er du ikke gammel nok til å være med i «idol» engang – så veien gikk rett fra Lyngdal til Ellen Degeneres.

«Det var surrealistisk. Jeg trodde aldri videoen min skulle nå ut til så mange. Jeg var stolt, men det var samtidig veldig skummelt. Jeg kunne faktisk ønske jeg ventet noen år, fordi det var utrolig stas å få all den oppmerksomheten, men den oppmerksomheten var kortvarig. Etter at videoen kom ut begynte jeg tidlig å tenke over at jeg måtte bli enda bedre og «toppe» det jeg hadde gjort. I tillegg er jeg fra et lite sted der det ikke alltid har vært like lett å «skille seg ut».

Året etter ga Lila ut sin første offisielle singel, «The Day You’ll Find Me» med Universal Music. Samme år, 12 år gammel sang hun inn vokalen til låta «Sveve på luft» for NRK.

Singelen som skulle forandre alt var «Don’t Let Go», en singel hun spilte inn da hun kun var 13 år sammen med produsenten Rat City. Singelen har i dag 8,2 millioner streams på Spotify, tall norske artister bare kan drømme om.

«Det var helt fantastisk alt jeg fikk oppleve fra jeg var 11 til 14 år. Don’t Let Go er vel kanskje den singelen jeg er mest stolt av, og det er fortsatt helt overveldende å tenke på hvor stor hit den ble. Men det var mye opp- og nedturer for meg i den perioden. Det er ikke lett å være så ung – jeg var jo fortsatt bare et barn, men likevel følte jeg at man måtte prestere hele tiden. Som om jeg var en voksen artist. Jeg ga meg selv et enormt press der jeg til slutt måtte gå i meg selv og ta vare på min egen psyke. Det var ikke lett å innse at jeg måtte roe ned, siden det er noe jeg elsker å gjøre, men det var så viktig for meg å jobbe med meg selv, og bli trygg i meg selv. For jeg har tenkt å drive med dette hele livet, så da er det viktig å lytte til kroppen.»

De siste tre årene har Lila gitt ut flere låter på Spotify, blant annet «Addicted», «Tell You» og «2020». Totalt har Lila over 10 millioner streams på Spotify. Selv om det er stort, så er ikke det dette som betyr mest for henne.

«Det som betyr mest for meg nå er at jeg får muligheten til å jobbe med flinke produsenter og opptre mye. Det er det jeg elsker å gjøre og har blitt mye flinkere til å ikke tenke på følgere, streams og tall. Det er så klart stas når ting går bra, men det viktigste for meg er at jeg er stolt av det jeg leverer. Jeg har jobbet mye med meg selv for å være her jeg er i dag, det er nok det jeg er mest stolt av.»

Hva er planene videre? Hva er din største drøm å oppnå?

«Drømmen min må være å opptre på VG lista en gang. Jeg hadde også elsket å varme opp for artister som Astrid S, hun synes jeg er kul! Ser opp til henne og artister som Dagny og Zara Larsson. Jeg håper at jeg videre får være masse i studio og drømmer om å jobbe med flinke produsenter. Skriv at de må bare kontakte meg! La meg få muligheten til å spille og synge, det er det jeg er ment for å gjøre!»

Hva vil du si til generasjonen 13-27 år, og som drømmer om å leve av talentet sitt, hva enn det er?

«Pass på deg selv. Det er en spennende verden, plutselig kan ting gå veldig bra og andre dager ikke. Tenk hvor god du kan bli til det DU gjør, ikke sammenlign deg med noen andre. Sammenligninger er det som dreper flest drømmer. Det har holdt på å ta knekken på meg, så det kan jeg skrive under på. Bare «Go for it!»

Lyst til å samarbeide med Lila? Kontakt henne på lila.abrahamsen@gmail.com

Frida Ottesen er mest kjent for sin deltagelse i nettserien “Sweatshop – dødsbillig mote”, som viste de forferdelige arbeidsforholdene som tekstilarbeiderne i Kambodsja jobber under. Dette opprørte og engasjerte Frida så mye at hun i etterkant har reist Norge rundt for å snakket om forholdene i tekstilindustrien. Hun er opptatt av miljø, likeverd og en rettferdig tekstilbransje. Frida har en sterk stemme, men det kanskje ikke alle vet er at hun også har et stort talent – Frida er nemlig helt rå på å tegne!

«Jeg har tegnet hele livet, men var veldig opphengt i å tegne alt veldig «riktig», det skulle se mest mulig realistisk ut. Men for 3-4 år siden begynte jeg mer og mer å finne min egen stil, og da jeg tillot meg selv å eksperimentere mer, og leke meg med kunsten.»

Og hva fikk deg til å starte med å tegne?

«Både mamma, pappa og bestemor har vært kreative, og tegnet en del, så det kom veldig naturlig for meg å sitte sammen med dem, og lære, skape og leke oss i mellom. Spesielt har mamma inspirert meg mye!»

Hvordan var barndommen din?

“Barndommen har vært en berg-og-dalbane, da det var en del flytting – fra Vadsø i Finnmark, til Notodden i Telemark, og deretter Stavanger. Da jeg bodde i Notodden ble jeg mobbet, og jeg kan huske at jeg elsket å sitte på rommet og tegne. Det fikk meg til å glemme det vonde som hadde skjedd på skolen.”

Hvor mye av tiden din bruker du på å tegne?

«Kreativitet og «flow» er noe som kommer og går for meg, og det kan være litt frustrerende. Noen perioder har jeg en million ting jeg vil tegne, og har et notat på telefonen hvor jeg skriver ned alle ideene som kommer – mens andre perioder har jeg ikke lyst å plukke opp tusjene engang. Jeg har en slik uinspirert periode nå, og ønsker ikke å pushe meg selv til å tegne, men ser fram til at kreativiteten flyter fritt igjen! Så jeg kan sitte alt i fra 20min til 6 timer i strekk å tegne. Noen av tegningene jeg har, har jeg brukt over 20 timer på.»

Hvordan ser en typisk uke ut for deg?

«Jeg har ingen typisk hverdag/uke… Dagene er så totalt forskjellige, og jeg liker uforutsigbarhet. Jeg er der i livet hvor jeg ikke skiller på ukedag og helg, fordi hver dag føles som helg for meg. Jeg skaper selv denne sinnstemningen. Kan vel si at for meg er det veldig viktig å fylle dagene mine med ting som gjør meg tilfreds, glad og lykkelig. Og jeg elsker å ikke stresse. Jeg liker å sove lenge, ta meg god tid med frokost, og deretter kan hva som helst skje, men som oftest tilbringer jeg tid sammen med kjæresten min. Vi gjør alt sammen: Har spakvelder sammen, synger sammen, danser, gjør yoga, leser bok, går til havet, tegner… For meg er det veldig betydningsfult å tilbringe tid med kjæresten min. Han inspirerer meg veldig!”

Hva er høydepunktene dine så langt som kunstner?

«Jeg husker veldig godt min første kunstutstilling/kunstsalg som var i Munkehagen i Stavanger. Jeg fikk solgt for flere tusen kroner, og folk var så oppmuntrende og positive. Jeg husker at jeg drømte om å ha en utstilling, men trodde det kom til å ta lang til å nå det målet. Men det skjedde raskere enn jeg hadde trodd! Da følte jeg på suksess!»

Hva er planene videre? Hva er din største drøm?

«Jeg ønsker å kunne skape workshops/kunstreiser hvor folk kan lære mer om å komme i kontakt med sine indre visjoner, gjerne gjennom meditasjon og drømmetydning, og bruke følelsene sine i kunsten. Hadde vært helt fantastisk å kunne skape helhetlige retreats for kunstneriske sjeler.»

Hva vil du si til generasjonen 13-27 år. Som drømmer om å leve av talentet sitt, hva enn det er?

«Du er unik, din kunstform er unik, og det vil ALLTID være noen som liker det du gjør. Så bare gjør din greie, ikke vær redd for å vise verkene dine til folk, og ta sjansene du får. Har du troen på deg selv, kan du få til det meste!»

Klikk her for å se mer av arbeidet til Frida!

Dans kan formidle så mye følelser uten å måtte fortelle et eneste ord. Kunsten å mestre dans er et stort talent, det har definitivt trioen Manuela, Michela og Djærika. De står bak den ferske dansegruppa MOIRA production, en dansegruppe som jobber beinhardt og drømmer stort! Vi skal bli bedre kjent med jentene!

Hvor lenge har dere holdt på med dans og hva fikk dere til å starte med det?

Manuela: Foreldrene mine sendte meg på barnedans da jeg gikk i barnehagen. I løpet av barneskolen fikk jeg danset meg gjennom de fleste stilene man kan tenke seg og forelsket meg i kunsten. Jeg elsket alltid å være student og å få stå på scenen, men på ungdomsskolen begynte jeg selv å undervise og skjønte hvor viktig og givende det kan være å trene opp neste generasjon med dansere. I dag nyter jeg alle sidene av det å være en danser like mye, alt fra treningen og det å få stå på scenen og fremføre selv til å trene opp dansere i alle aldersgrupper og veilede de mot å finne sitt egne uttrykk.

Micaela: Jeg startet på dans i 3/4 årsalderen på barnedans. Grunnen var nok en blanding av at jeg hadde en eldre søster som gikk på dans (Manuela), en mor med stor kjærlighet for dans og musikk og det at jeg var en energibombe som måtte ha et sted jeg kunne få/ta oppmerksomhet. Med årene hadde jeg fått prøve meg på alle mulige dansestiler og da kom også en mer forståelse av dans i form av utrykksform, mestringsfølelse, hvor glad den gjorde meg i tillegg til trenerne mine og andre store dansere/artister som motiverte og inspirerte til å fortsette.

Djærika: Jeg er oppvokst i en stor familie med mye musikk og dans, så jeg har vært rundt det helt siden jeg var liten. Derfor ble det egentlig veldig naturlig for meg å starte på dansekurs i 4 klasse. Når jeg ble eldre og det ble mer seriøst pendlet jeg faktisk frem og tilbake mellom Trondheim og Oslo i noen år, for å få med meg workshops som foregikk i byen. Så gikk det opp for meg at det absolutt var dans jeg ville drive med og miljøet i Namsos var for lite. Jeg bestemte meg derfor for å flytte til Oslo for å kunne realisere drømmen.

Hvordan ble dere tre kjent?

Micaela og Manuela er søstre og ble først kjent med Djærika gjennom dansestudioene The Vibe og Quickstyle Studio i 2010, etter at Djærika hadde flyttet til Oslo fra Namsos for å satse på dans. På denne tiden var vi kun bekjente som tok klasser på samme sted. Det var ikke før noen år senere at vi ble veldig godt kjent da alle tre fortsatt gikk på Quick Style Studio. På denne tiden og utover var vi også medlemmer i fler av de samme dansegruppene. Med årene har vennskapet vokst og nå er vi 3 søstre som henger sammen hele tiden.

Fortell om MOIRA production , når skapte dere gruppa og hva er visjonen deres?

MOIRA production er veldig nytt og ble skapt i våren 2018 da vi alle savnet å være i en gruppe og skape noe sammen. Vi trente sammen hele tiden og var alltid med i hverandres private prosjekter så det var egentlig veldig naturlig. MOIRA er gruppenavnet og representerer oss 3, mens MOIRA production er alt vi 3 skaper. Dette fordi vi ønsker å kunne ha med oss fler dansere i prosjektene våres og det ville blitt forvirrende å forstå hvem som var i gruppen dersom vi kun brukte navnet MOIRA. Med MOIRA production har vi friere tøyler. Vi 3 er MOIRA og det vi skaper -om det så kun er oss eller 10 dansere til- er MOIRA production.

«MOIRA skal fremme viktigheten av dans i ulike arenaer. Både som et direkte hjelpeverktøy men også som historieforteller og øyeåpner. Målet er at man alltid skal huske følelsen man sitter igjen med etter å ha sett en av våres produksjoner.»

Hvordan ser en typisk hverdag/uke ut for dere? Hvor mange timer går til dans i uka?

På ettermiddag/kveld går tiden til undervisning og å selv ta klasser for alle tre mandag til torsdag og er mellom 3-6 timer hver dag. På tirsdag formiddag kl 11-15 har vi fast MOIRA treningstid, men dette strekker seg alltid til fler dager i uken. På morgningene vi ikke møtes planlegger vi klassene våres hver for oss. Søndagene har vi også undervisning, da jobber Manuela og Micaela med et kompani i Drøbak og Djærika med et kompani i Oslo. Tiden som er til overs setter vi til møter hvor vi planlegger ting/skriver søknader/finner kostymer til show eller bare henger.

Før show/andre jobber er det mest hektisk og intensivt, da møtes vi hver dag både før og etter undervisning/klasser. Med andre ord – dagene går til dans.

Hvem ser dere opp til?

Dette er et vanskelig spørsmål, fordi det er så mange! Først og fremst ser vi opp til hverandre og det er nok derfor vi jobber så bra sammen. Og så er det klart at vi ser opp til Quick Crew fordi de har gitt oss så mye opp gjennom årene som trenere og med Quick Style Studio. Uten å ramse opp den ene etter den andre kan vi si at vi inspireres av mange ulike artister i alle slags sjangere som tør å gå for drømmene sine og gjøre noe annerledes.

Hva er høydepunktene deres så langt som dansegruppe?

Vi er jo en veldig ny gruppe og har prøvd å bygge oss oppover med tiden og finne vår vei/vår ting på naturlig måte uten å stresse. Det vi brukte vårt første halvår på var bare å snakke masse for å finne ut hva vi ønsket med gruppa, og så filmet vi noen egne koreografier og var med på litt ting for å få navnet vårt ut. Det er først nå at vi har tatt litt større steg og søkt på plattformer her i Norge og i utlandet hvor vi kan planlegge større produksjoner. Det er viktig for oss at det vi viser er gjennomtenkt og noe vi er stolte av.

Tre ulike høydepunkter er:
1.Quick Style On Stage Vol.6 i Januar var absolutt en viktig dag. Da viste vi oss på en scene for de som betyr mest, både av familie, venner og andre dansere i bransjen. I tillegg var responsen veldig positiv.

2.Urban Moves i juni 2018, vårt aller første event og den første dagen MOIRA ble presentert til verden er en annen viktig dag for oss. Helt sikkert den mest nervepirrende dagen for oss alle, haha det er vel sånn når man skal vise noe nytt, men vi var klare!

3.I slutten av denne måneden har vi vår første jobb som gruppe. Da skal vi opptre med tre ulike show og vil for alltid huske den første dagen vi fikk tjene penger på MOIRA.

Hva er planene videre? Hva drømmer dere om å få til?

Vi har masse planer videre og spesielt masse planer i hodet haha, men man må bare jobbe steg for steg. Akkurat nå er en stor plan blant annet å lage kortfilmer hvor vi blander fler visuelle utrykk i tillegg til dans for å formidle viktige budskap.

Vi planlegger også å sette opp en forestilling og jobber oss fremover med dette fordi det er noe vi vil drive aktivt med i fremtiden. Drømmen er å kunne reise rundt i verden med vår egne forstillinger en dag.

Hva vil dere si til de som drømmer om å starte/drive med dans?

Go for it, absolutt! Det er for mange som sitter hjemme og drømmer om et annet liv. Når det kommer til dans nytter det ikke å gjemme seg, noe som gir mening når kroppen er dansens viktigste instrument. Hvis vi skulle gitt et tips så er det å finne en balanse med det å være «sulten» og «tålmodig», man må jobbe hardt, men også tørre å gi det tid. Så må man aldri glemme hvorfor man gjør det. Det er nødt til å gi deg glede, ellers vil du ikke klare å drive med det.

Hva vil dere si til generasjon 13-27 år som drømmer om å leve av talentet sitt, hva enn det er?Ikke vær redde for å drømme stort! Her har Norge mye å lære av andre kulturer. Hvis man ikke en gang klarer å drømme om å nå målet sitt, vil det heller aldri skje. Ikke sammenlign deg med andre for bare du kan gjøre din greie best. Klisje, men sant.

Lyst til å komme i kontakt med Moira Production? Klikk HER!