• #Victim9484

    Elli: STJERNESKUDDET!

    19 år gamle Elli Rhiannon Müller Osborne er en av de store stjerneskuddene blant norske skuespillere om dagen. Hun har spilt hovedrollen i en av fjorårets beste norske kinofilmer Psychobitch, samt spilt i de kritikerroste filmene Håp og Utøya: 22. juli. Vi i Generation 2.0 er helt sikre på at Elli har kommet for å bli! Vi har tatt en prat med det unge talentet!

     

    Hva fikk deg til å drive med skuespill og hvordan er det som yrke?

     

    Jeg er oppdratt av to foreldre som jobber i film-bransjen, pappa er «DOP», regissør og fotograf, mens mamma er skuespiller, regissør og jobber generelt med mye innen film. Slik som mange blir, ble jeg inspirert av mine omgivelser og foreldre i en tidlig alder. Jeg må jo innrømme at jeg var et oppmerksomhet-sykt barn, i hvert fall når mamma begynte å filme meg med telefonen hennes. Da sprang mitt lille -alter-ego ut og jeg likte å vise små spill og karakterer jeg hadde lagd. Jeg var en ganske shy kid utenom da jeg var med familien, men mamma fikk meg inn i et barneteater som femåring, da fikk jeg utløp på mye av min kreativitet og ja, med andre barn som var veldig lik meg. Så det er vel der det hele begynte, vil jeg si.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

    Dette yrke er det beste yrke i hele verden, sånn faktisk. Jeg liker prosessen fra start til slutt. Dra på en audition, får den ikke, drar på hundre til og plutselig har man landet en rolle i noe du virkelig vil være med på. Møtene i pre-produksjon, lese manus flere ganger, forstå og spille ut et annet menneske sitt liv foran et kamera og virkelig kjenne at du for det til. Det brenner jeg for. Det er selvfølgelig mørke stunder, som i alle andre karrierer, men man må stå på og stole på deg selv og vite at regissøren og alle bak kamera støtter deg. De har valgt akkurat deg for en grunn.

    Du har spilt i tre store norske kinofilmer, hvordan var det å spille i disse filmene? Hvordan har responsen vært?

     

    22. juli er en dag vi alle kommer til å huske. Alle filmene jeg har spilt i til nå, har hatt et viktig og relevant hovedtema. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg fikk starte film karrieren min i en film som er så viktig for så mange i Norge, med et sårbart og vanskelig tema som har påvirket mange sjeler. Jeg husker selv dagen angrepene i Oslo og på Utøya skjedde. Når jeg hadde blitt tilbudt rollen etter prøve filmingene, måtte mamma og jeg snakke en stund om dette var noe for meg, før jeg takket ja til rollen.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

    Men som sagt er dette en viktig film for mange, så det gikk ikke mange dager før jeg takket ja til rollen, Emilie lillesøsteren til hovedrollen Kaja som ble spilt og utført helt ekstremt godt av Andrea Berntzen. Jeg må si, for å være den første spillefilmen jeg spilte i, var det ikke den letteste rollen å spille. Det er nok skuespillerne, statistene og alle bak kamera enige om, det var et vanskelig prosjekt å være med på. Men en helt fantastisk erfaring innen film. Jeg ble personlig veldig grepet av å være med i filmen, så tok meg en liten stund å komme meg opp å nikke igjen etter innspilling. Men igjen en stor og viktig erfaring for meg, og vi hadde det veldig gøy sammen vi skuespillerne imellom, vi ble veldig gode venner alle mann.

    Etter innspilling av 22 juli filmen, ble jeg oppdaget av Martin Lund, som er en film regissør. Jeg ble oppringt og spurt om jeg ville gå på audition til en film som heter «Psychobitch», første reaksjonen min var å le av tittelen og selvfølgelig takke ja. Denne audition runden er en drøm for en skuespiller! Dette husker jeg veldig godt, det var en onsdag, jeg blir oppringt og spurt om å komme audition på torsdagen, går på audition på torsdagen og blir tilbudt rollen på fredagen! Det er faktisk et av mine beste minner hittil. «Psychobitch» har et veldig viktig tema, med tanke på det samfunnet vi lever i nå. Generasjon Prestasjon/Perfeksjon blomstrer, som tilsvarer press og en slags redsel for å være seg selv, i tillegg åpne seg opp for andre fullstendig.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

    Jeg er selv en del av denne generasjonen mennesker, og har selv opplevd kravene, rammene og veiene man blir presset til å gå. På et vis er jeg ganske lik rollen jeg spiller, Frida, som gir store F i hva andre tenker og sier. Det er selvfølgelig store forskjeller også. Hun kjører sin stil og løype, som jeg føler vi alle burde gjøre iblant. Dette var en helt annen opplevelse enn den forrige innspillingen jeg var på, med tanke på at 22 juli filmen som ble filmet i et eneste løp, fikk jeg smake på hvordan det er å spille i en «vanlig» filmet film. Det var gøy, vanskelig og mest av alt spennende. Jeg føler jeg virkelig fikk smake på hvordan det er å jobbe som skuespiller, etter denne innspillingen var jeg 100% sikker på et dette var noe for meg, jeg ville fortsette en karriere som skuespiller.

     

     

    Som sagt ble jeg veldig gira og klar for å jobbe videre som skuespiller, mer enn noensinne. Etter innspilling av «Psychobitch», ble jeg spurt om å komme på audition til en spillefilm hvor Maria Sødahl har regi og hadde skuespillerne Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård i hovedrollene. Med en gang jeg hørte at dette var menneskene jeg kunne potensielt jobbe med, ble jeg veldig interessert i å høre mer om filmen. Etter hvert når jeg fikk vite mer, om historien til Maria og hennes familie, da i hvert fall ville jeg være med. Dette var første filminnspillingen jeg var med på som hadde «location» utenlands, selv om det var i vårt naboland, Sverige, var det veldig stort for meg å reise og filme i Trollhättan. Å jobbe med så flinke og dyktige mennesker var helt utrolig gøy og lærerikt. Jeg hadde «the time of my life» under innspillingen av “Håp”, selv om det var sterke og noen vanskelige scener. Jeg føler vi ble en ekte stor familie og vi ble virkelig gode venner, spesielt vi andre «barna» i «familien».

    Det er veldig spennende, skummelt og gøy å høre responsen fra både publikum og anmeldere. Responsen fra anmeldere har vært positiv, i forhold til det jeg har vært med på til nå. Som er deilig og gøy, men liker også å lese kritikk som nødvendigvis ikke er positiv, er jo mulig å være enig i det og. Jeg husker første gangen jeg ble nevnt i en artikkel, husker ikke akkurat hvem eller hva det dreide seg om, men det sto noe sånn: «Håper å få se mer av henne videre.» Dette gjorde meg så lykkelig og jeg fikk en boost av å lese noe så fint og positivt, om noe jeg har jobbet med og satt meg inn i.

    Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

     

    Det største jeg har fått oppleve så langt i karrieren er vanskelig å si. Jeg føler at hele 2018-2019 var årene virkelig fikk utviklet skuespiller erfaring. Det har medført de beste opplevelsene jeg har hatt hittil. Men jeg må si at premierene har vært noe av det beste jeg har opplevd, spesielt «Psychobitch» og «Håp» premierene. Det å kunne endelig vise frem det vi alle har jobbet med, noen mer enn andre selvfølgelig, men at vi står sammen om å ha lagd noe så fantastisk som en film! Det har vært drømmen min så lenge jeg kan huske, og jeg drømmer fortsatt om dette. Jeg vil si at det å spille i filmen, er noe av det beste også. Det å kunne sette seg inn i et manus og bli kjent med rollen du skal spille, er helt rått. Det er vanskelig, men som jeg pleier å si at jeg mye av meg selv og legger til resten av rollen. Hvordan hun er, ler, tenker og føler, er jo ikke nødvendigvis likt hvordan jeg er som menneske. Men det er jo det som er spennende også. Finne henne, og levere.

    Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

     

    Akkurat nå er planene mine å jobbe, ta opp noen fag, slappe av og finne mer jobb. Jeg kan ikke snakke så innmari mye om det jeg skal etter videregående, siden sånt er hemmelig. I tillegg til at COVID-19 utsetter mye, er det jo vanskelig å si når ting starter igjen. Men er i en veldig tidlig prosess som jeg ikke kan snakke mye om, som er veldig spennende.

     

    Jeg drømmer om å kunne jobbe som skuespiller resten av livet. Jeg vil erfare alt, forskjellige roller, alle sjangere innen film og serier og kanskje jobbe på sett som noe helt annet enn skuespiller. Kanskje forsøke å jobbe som skuespiller utenlands etter hvert, hvem vet.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Følg drømmen din. Kanskje du plutselig møter noe vanskelig og tøft på veien, men så lenge du følger det du virkelig brenner for, jobber hardt og ikke gir opp, kommer du langt. Vi har alle mørke og dystre perioder i livet, hvor vi føler det eneste vi kan gjøre er å gi opp, men ta bare tiden som den kommer. Selv om livet dytter deg ned i bakken, har du alltid valget om å stå opp eller ikke. Alltid reis deg over de negative tankene og hendelsene, du kommer til å bli belønnet for det. Stå på, og fortsett å følg drømmene dine.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

  • #Victim051

    Gard: Forelsket i make-up kunsten!

    Gard Strand er på mange måter hovedpersonen i det nye Generation 2.0 stuntet “HypnotisM”. Han forvandlet Joakim Kleven om til Stefan Persson, videoen hadde ikke blitt bra om ikke Gard var så dyktig og talentfull som han er. Vi har tatt en prat med Gard, om hvordan det er å drive med hans store passion, nemlig make-up, masking og hårdesign.

    – Hva fikk deg til starte med make-up?

     

    Halloween! Første gang jeg dyppet inn i verden av sminke og spesialeffekter var halloween 2014. Jeg ble invitert til en halloween fest hvor det skulle være kostymekonkurranse. Jeg gikk rett på youtube for å finne inspirasjon. Youtube hadde mange spennende tutorials på halloweensminke man kunne gjøre hjemme, og jeg hentet inspirasjon fra en zombie look av youtuberen Elizabeth Jayne. Jeg endte til slutt med å bli en zombie tannfe. Derfra la jeg mer og mer arbeid i kostymene mine etter som årene gikk, og jeg ble forelsket i kunsten!

     

     

    – Hvordan var det å være med på å lage HynotisM musikkvideoen, hvor lang tid brukte du på å lage looken til Stefan Persson?

     

    Det var utrolig gøy å få muligheten til å være med på å lage HypnotisM! Det var en svært utfordrende, men ikke minst spennende oppgave å få Joakim til å ligne på Stefan Persson. Det å få en i 20 årene til å ligne på en spesifikk 72 åring er både utfordrende og tidkrevende. Det er mye som må stemme anatomisk i ansiktet for at det skal virke troverdig.

    Joakim Kleven Generation 2.0 Modern Slavery

    Jeg brukte i underkant av en måned fra start til slutt. Dette inkluderer research, ansiktsavstøp, skulptering, knytting av parykk, formlaging, prøvesminke og ferdig resultat. Jeg fikk god hjelp av Lise Lotte Sivertsvik Jørgensen og Denise Aastrøm til å lage parykken.

     

     

    Karakteren er den mest utfordrende jeg har gjort så langt, og jeg er ganske fornøyd med resultatet. Det å endre en persons utseende, og få det til å se realistisk ut er blant det vanskeligste en kan gjøre. Realistisk sminke er blant det jeg har lyst til å bli enda bedre på!

    – Hvordan har responsen vært på alt du har laget?

     

    Jeg går nå siste året på en 3-årig bachelor i Maske og hårdesign. Karakterene jeg skaper får generelt god Respons fra lærere, medelever familie og venner. Støtten og tilbakemeldingene jeg får motiverer meg til å fortsette vokse og bli den beste jeg kan være!

    Gard Strand Joakim Kleven Generation 2.0

     

    – Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

     

    Først og fremst fullføre det siste halvåret på bacheloren min. Etter det er veien i grunn ganske åpen, og tanken på videre kurs i utlandet er ikke utelukket. Man er aldri ferdig utlært! Jeg har også lyst til å virkelig komme meg ut i arbeidsmarkedet som maske og hårdesigner. I skrivende stund er jeg på utplassering hos Odd Studio i Sydney, så det hadde vært veldig gøy om de ville ha meg tilbake igjen til sommeren!

    Gard Strand Joakim Kleven Generation 2.0

     

    Det jeg drømmer om er å faktisk kunne leve av yrket mitt. At jeg ikke trenger ha en deltidsjobb, men bare kan gjøre det jeg virkelig elsker, som er å skape karakterer og effekter til film og TV. Å få mulighet til å jobbe på en større fantasi film eller tv-serie med omfattende protesesminke er virkelig drømmejobben!

    Gard Strand Joakim Kleven Generation 2.0

    – Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å driver med talentet ditt, hva enn det er?

     

    1. Ikke vær redd for å gjøre feil! Ingen er best med en gang. Øv på ting du syns er vanskelig, og lær av feilene du gjør på veien.

    2. Ikke sammenlign deg for mye med andre. Se på hvor du er i din læringsprosess, og voks derfra.

     

    3. Kos deg og ha det gøy med hår og sminke! Blir du frustrert og ikke får det til, ta en pause, spis litt sjokolade og prøv igjen!

  • #Victim001

    HypnotisM

     

    Kjære Stefan Persson! NOK ER FAEN MEG NOK !!! Nå er jeg så sint og dritt lei alle de tomme løftene deres! TENK at i 2013 sa H&M i forbindelse med Sweatshop serien at innen 2018 skulle alle tekstilarbeiderne deres få en verdig levelønn, vi er i 2020 og ikke en ENESTE av deres over 1,5 millioner tekstilarbeidere har en levelønn! Se HELE musikkvideoen, del den og skriv på H&M sine sosiale medier: MODERN SLAVERY EXISTS!

     

  • #Victim5298

    AMALIE: Fra Ikea-kjolen til Symesterskapet!

     

    Hva fikk deg til å starte å sy og lage klær? Hva er det du liker så godt med det?

     

    Det beste med å lage klær selv, er skapergleden det medfører. Når jeg er i denne “sybobla” funker det nesten som terapi. Jeg fant fort ut av hvor mye arbeid som ligger bak hvert enkelt plagg. Dette gjorde at jeg fikk et mye mer personlig forhold til garderoben min, og tar mer vare. Personlig, har det også ført til at jeg har fått ganske avsmak på den syke klesindustrien som finnes der ute.

    Hva fikk deg til å starte å sy og lage klær? Hva er det du liker så godt med det?

     

    IKEA-kjolen jeg sydde til skoleballet i 9. klasse, lagde jeg som et motstykke til det enorme kjøpepresset som gjerne er knyttet til skoleball. Det startet egentlig med at jeg ville sy min egen kjole, fordi det hørtes kult ut. Problemet var at jeg hadde veldig lite erfaring med det å sy klær. Så jeg ville derfor bruke et alternativt materiale for å slippe å klippe i dyre og vanskelige stoffer. At det hele skulle få så mye oppmerksomhet hadde jeg aldri trodd. Jeg danset rundt i plastposer, men klarte samtidig å vinne prisen for årets kjole. Det er ganske utrolig egentlig.

    Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

     

    Jeg synes det er vanskelig å forstå hvor stort det hele har blitt. For eksempel, så skjønner jeg ikke hvorfor folk følger meg på instagram. Jeg vet heller ikke hva det største jeg har opplevd er. Det var veldig gøy å finne en post om meg selv på Jodel hehe, men ellers prøver jeg å holde beina plantet på jorden.

    Hvordan var det å være med på symesterskapet?

     

    Det var helt utrolig gøy å være med på symesterskapet. Siden jeg hadde sydd lite før jeg kom dit, ble det både utfordrende og lærerikt. Jeg fikk god kontakt med de andre deltakerene og vi hadde mange fine kvelder sammen når kameraene var skrudd av. I tillegg til masse erfaring, gode vennskap og fri fra skolen, fikk jeg også testet hvordan jeg jobber under press, som er noe jeg har vokst mye på i etterkant.

    Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

     

    Planen min videre er å takke ja til mulighetene som kanskje dukker opp. Jeg tar alltid en dag av gangen (dette på godt og vondt hehe), fordi jeg ikke stresser med ting. Drømmen min er å kunne inspirere folk til å gå sin egen vei og kanskje ta litt smarte valg i hverdagen. (Å lage stage wear til en stor artist hadde også vært gøy da).

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Til alle unge som drømmer om å jobbe med talentet sitt: jeg tenker dere skal gå for det! Jeg har alltid i bakhodet at det er bedre å angre på ting jeg har gjort, enn alt det jeg ikke gjorde. Hvis du har et budskap som du ønsker at skal nå ut til folk, få det fram! Uansett hva det måtte koste, er det helt sikkert verdt det<3

  • #Victim2814

    SUSANN: Sårbarhet = STYRKE!

     

    THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0

     

    20 år gamle Susann Nikkerud ser på sårbarhet som en styrke. Hun er opptatt av at alle mennesker skal bli behandlet likt, hun har en sterk stemme der hun tørr å snakke åpent om at hun har opplevd depresjon og mobbing. Se intervjuet til Susann på The Human Aspect og bli enda mer kjent med Susann i intervjuet under!

     

    – Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?

     

    Jeg trodde lenge at mitt livs tøffeste utfordring var depresjonen som jeg hadde da jeg var ca. 15 år gammel. Depresjonen ble så forsterket som følge av mobbing på VGS. Depresjonen varte i to og et halvt år og var et resultat av mye som skjedde i samme tidsperiode. Når man er i puberteten er man i en veldig sårbar posisjon, og selvbildet og selvtilliten kan stå i fare for å bli helt ødelagt. Nå som jeg er eldre og har reflektert mer rundt denne perioden av livet mitt, så vil jeg si at min tøffeste livsutfordring bunner i så mye mer enn depresjonen jeg hadde. Utfordringene jeg hadde som ungdom tror jeg var et resultat av manglende bearbeidelse av følelser fra tidligere hendelser, som igjen utløste depresjonen og som ble forsterket av mobbingen.

    Depresjonen kastet lys på min daværende lave selvtillit og selvfølelse. På den tiden var verdien min avhengig av andre mennesker sin anerkjennelse, min prestasjon på skolen, og alt annet utenfor meg selv. Verdien min, som mennesket, lå i hendene til andre, altså at andre hadde makt over forholdet jeg hadde til meg selv. Dersom noen var hyggelig mot meg ble jeg super glad, men om folk ikke var det, så ødela det hele uka mi. Selvfølgelig skyldte jeg på meg selv for at andre behandlet meg dårlig. Det jeg forstår i ettertid er at det er kun deg selv som kan validere din verdi.

     

    “Dersom du føler deg tom innvendig, ikke bearbeider følelsene dine og ikke gjør et oppgjør med dine indre demoner – så blir du en lett fangst for folks dårlige intensjoner.”

     

    – Hvorfor har du valgt å dele historien din og hvordan har responsen vært rundt din åpenhet?

     

    Jeg ser på sårbarhet som en styrke. Det skal mye styrke og modighet til for å være sårbar, slippe folk inn og la andre se arrene dine. Jeg har fra en tidlig alder av alltid vært veldig ærlig og åpen om følelsene mine, spesielt med de som står meg nær. Foreldrene mine fortalte meg da jeg var yngre at livet er opp og ned, og at det å vise følelser er  helt vanlig. Om jeg var glad, så var det flott. Om jeg var trist, så var det greit. Jeg husker som barn, da jeg klagde til faren min om at jeg kjedet meg, så sa han at det var sunt å kjede seg og at det å føle på kjedsomhet- følelsen var bra. Dette har resultert i at jeg ikke er redd for å føle på de ulike følelsene vi som mennesker føler på gjennom livet, og jeg takker foreldrene mine hver dag for at de ga meg dette verktøyet.

    Responsen etter å ha delt historien min har vært svært positiv. Flere har takket meg for å ha delt historien min, og sagt at jeg satte ord på det de følte eller har følt på. Unnskyldninger har jeg fått også. Å dele historien min på var også en måte for meg å lukke et kapittel på og se fremover. Nå er jeg på et helt annet stadiet i livet og takker 19 år gamle Susann for å ha turt å dele historien sin.

    – Hva er din store lidenskap?

     

    Jeg er veldig opptatt av at alle mennesker skal få likebehandling og jeg har en veldig sterk rettferdighetssans. Det tror jeg bunner i at jeg selv har opplevd urett på bakgrunn av min etniske og religiøse bakgrunn. Så vel som den uretten jeg har møtt på som jente. Faren min er norsk og moren min er fra Marokko. Jeg vokste opp på bygda hvor majoriteten av de som bodde der var etnisk norske. Det at jeg var “annerledes” ble møtt med både positivitet og nysgjerrighet, men også en del fordommer og rasisme. Nå ser jeg på “annerledesheten” min som en styrke og bruker den som en motivasjon. Jeg tror genuint på at du kan få til alt det du vil med de rette menneskene rundt deg, hardt arbeid og motivasjon . Per dags dato studerer jeg master i Rettsvitenskap på Universitetet i Oslo. Jussen ser jeg på som et verktøy til å stå opp for rettferdighet.

     

    – Hva er din store drømmen?

     

    Drømmen min nå er å bli advokat. Hva jeg ønsker å spesialisere meg innenfor vet jeg ikke enda. Jeg ser frem til hva fremtiden har å bringe.

    – Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt eller å bruke stemmen sin til noe viktig?

     

    Til de som ønsker å bruke stemmen sin, men som er usikre på om deres stemme betyr noe eller kommer til å ha noe påvirkningskraft: Det er plass til ALLE i dette samfunnet og aldri undervurder hva din stemme eller hva du kan få til. Samfunnsendringer har skjedd, både på godt og vondt, ved at noen har turt å si meningen sin. Jeg anbefaler alle som ønsker å leve ut sitt talent å engasjere seg og ta plass. Jobb hardt, men husk også å ta fri og nyt livet. Det er viktig å ta vare på seg selv på veien til å realisere ens drømmer.