Rohat som er ukas talent er ute med ny musikkvideo som Generation 2.0 talentet Fahil Anweri har laget! Rohat’s musikk har stor preg fra hans kurdiske bakgrunn som gjør musikken hans helt unik på norsk. Låtene han lager baserer seg alltid på hans liv og sine erfaringer, der budskapet er klart: «Du må tro på deg selv, aldri gi opp og ta de riktige valgene for deg selv og dine nære». I høst kommer en dokumentarfilm om Rohat på NRK, samt hans nye album er rett rundt hjørnet. Vi har tatt en prat med Rohat om karrieren så langt og planene for høsten.

Hvor lenge har du drevet på med musikk?

Jeg startet med musikk i en alder av 12 år. Det hele starter i musikktimen, siste året på barneskolen. Min kjære musikklærer som het Aygun og var fra Azerbaijan som ligger på grensa til Tyrkia. Hele interessen min for denne timen var at jeg, sammen med læreren snakket samme språk og hun ble da en annen morsrolle for meg i slutten av barneskolen. Etter barneskolen så kom jo ungdomslivet og sammen med dette kom status, venner, inntrykk, osv.

Med alt dette presset så ville jeg gjøre noe som gjorde at jeg skilte meg ut fra alle andre og det var i mitt tilfelle musikk. Så jeg nøt de første månedene mine på ungdomskolen før jeg tok musikken på alvor. Jeg dro til et lokalt studio jeg hadde hørt om og der startet reisen min. Der slapp jeg min lokal-hit “Linje 5” som ble en stor greie.

Gratulerer med ny musikkvideo, hvordan ble låta og musikkvideoen til?

Tusen takk så mye. Denne videoen er vell et nytt kapittel for meg og mine. Dette er første sang jeg slapp etter å ha byttet management og medspillere. Låten handler i bunn og grunn om at min mor alltid sa “Se deg rundt” og “Se hvem dine venner er”. Så moren min var veldig obs på at jeg måtte ha en anelse på hvem som er hvem.

Det er veldig lett å bare fremvise seg som hvem som helst i dag. Du kan redigere bilder, du kan ha flere personligheter, du kan kroppsmessig jukse deg fram til mange mulige former og størrelser, automatisk så får alle de som ser dette en usikkerhet angående hvem denne personen er og hvor de eventuelt står. Derfor mener jeg at folk bare må stole på seg selv og ha troen på seg og sine. Det å putte nesa di i andre sine saker fører til ingenting annet enn stress, problemer og kaos, men samtidig som dette er et eget budskap i seg selv så har vi matchet musikkvideoen med et personlig og kreativt preg som gir et veldig sterkt budskap i nå dagens samfunn.

Hele prosjektet sier at livet vårt har ikke vært en dans på roser mellom disse blokkene, derfor tyr alle som vokser opp i slike miljø til vold under visse omstendigheter. Vold løser ingenting, men det gir mange en “closure” på hvem som står øverst blant ryktene.

Jeg håper bare at folk etter det budskapet jeg deler vil på egenhånd bare åpne synet på hvem som er hvem og ta de riktige valgene for seg selv og sine.

Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

Det største jeg har opplevd i musikken ligger i en helhet fra hvor jeg startet og hvor jeg er. Hvor mange personer der ute kan si de har ærlig og redelig jobbet med musikken på fulltid siden de var 12 år. Jeg har til sammen varmet opp for alle de jeg så opp til den tid. Jeg har opptrådt på nesten alle scener unntatt Telenor arena og Oslo spektrum. Jeg har personlig laget over 1000 sanger som har forsvunnet i min tid. Jeg har ikke no annet å skryte av annet enn at jeg elsker det jeg gjør og har alltid gjort det.

Hvordan har responsen vært blant folk på det du driver med?

Responsen til musikken jeg lager har alltid vært bra gjennom alle tider, men denne tiden nå som jeg jobber med Leo Ajkic har responsen føltes mer ekte enn det den har gjort før. Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg treffer også en eldre målgruppe som har litt mer å si enn vanlig. Jeg får mange meldinger daglig, like mange som jeg fikk når det først “poppet” for meg. Siden da har jeg alltid svart disse meldingene og vist de som sender meg meldinger at jeg faktisk bryr meg. Det du gir får du alltid tilbake, om du ikke får nok tilbake så handler det om at det mennesker er kravstor. Har ikke møtt på så mange enda, men de finns.

Alt i alt, jeg er kjempeglad mine supporters som har støttet meg gjennom hele reisen.

Hva er planene videre?

Videre nå har jeg spart mye materiale som er snart klart til å skytes ut. Forrige år jobbet jeg med to fantastiske filmskapere fra Filmskolen i Lillehammer. Martin Torvbråten og Michael Mark Lanham har stått for det å lage en dokumentarfilm om mitt musikkliv og hva som skjedde meg i 2019-2020. Dette kommer på NRK i løpet av kort tid nå.

Jeg jobber også aktivt med et album som står meg veldig nært i nå 2 år snart. Den lanseres nå om ikke veldig lenge, kanskje i oktober en tid, men dette er et album som er veldig personlig for meg og forteller min historie ingen har hørt før.

Etter denne perioden jeg har ventet evig lenge på så har jeg samlet også mange singler og collabs som jeg tror hele Norge kan elske. Med andre ord så har jeg masse på lager som jeg tror kommer litt som et sjokk med tanke på kvalitet og utseende.

Hva er den store drømmen? Noen du drømmer å samarbeide med?

Den store drømmen er å oppfylle alle ønsker jeg har hatt gjennom disse 8 årene med hard jobbing. Det å skape en stabil inntekt på vegne av min mor og sende et viktig samt sterk budskap om en endring. Gjøre en jobb som er omtrent umulig (endre dagens samfunn og miljø).

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med de største av de største som er Karpe Diem, Madcon og Admiral P som jeg så opp til i min tid. Selv om øynene mine alltid har vært interessert i utenlandske artister.

Hva vil du si til generasjonen 13 til 27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt, uansett hva det skulle være? Har du noen tips, råd?

TRO PÅ DEG SELV! Om DU har drømmer så er det kun DU som kan gjøre de til realitet. Vi lever kun en gang så gjør alltid det beste ut av alt DU gjør. Sist men ikke minst, aldri gi opp.

20 år gamle Torine fra Arendal ble som 16 åring kjent fra Idol. Siden den gang har hun rukket å slippe fire råfine singler: «Cliché», «Make U Cry», «Dancing In My Sleep» og «Irresponsible». I dag slipper hun sin femte singel «Stupid Things» som vi i Generation 2.0 elsker. Tross ung alder har Torine allerede samarbeidet med Alan Walker, Tungevaag og K-391 og drømmer nå om å samarbeide med Cashmere Cat. Torine vil få hele verden til å høre på sukkersøt, Disney inspirert pop-rock igjen. Det har vi god tro på at hun klarer!

Hvor lenge har du drevet med musikk?

Jeg har drevet med musikk siden jeg var liten! Da jeg var fire år pleide jeg å arrangere mine egne konserter hjemme i stua til mamma, og jeg syntes det var så gøy, at jeg rett og slett ikke har klart å stoppe. Mamma kommer fremdeles på alle konsertene jeg gjør forresten, hun er nok min største fan.

Hva er historien bak din nye singel «Stupid Things»?

Jeg er en veldig klumsete jente av natur, jeg tenker meg aldri om før jeg snakker, og tenker aldri på konsekvensene av det jeg gjør. Det hadde jeg lyst til å skrive en sang om rett og slett. I tillegg hadde jeg lyst til å lage en litt mer rocka låt, og slippe løs min indre Avril Lavigne, som jeg har hatt en drøm om å gjøre lenge.

Hvordan har responsen på musikken din vært?

Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk som har hørt musikken min, og det setter jeg stor pris på. Noen sier at de kjenner seg igjen i tekstene jeg skriver, og har kjent på noen av de samme følelsene som jeg synger om, og det betyr utrolig mye. Nå gleder jeg meg bare til å komme meg ut på veien og spille konserter, og få treffe så mange som mulig.

Hva er planene videre?

Planen min er å våkne opp i morgen og innse at de pandemigreiene bare var en sykt rar drøm. Jeg har allerede pakket kofferten min og er klar til å dra på verdensturné. De sier noe om røde og grønne land, men jeg har ikke helt funnet ut hva det betyr.

Hva er den store drømmen? Noen artister/produsenter du drømmer om å jobbe med? (Gjerne nevn om det er noen norske artister/produsenter)

Drømmen min er å få hele verden til å begynne å høre på sukkersøt og Disney-inspirert pop-rock igjen, og arrangere en stor sommerfest i hagen min hjemme i Arendal, hvor alle er invitert. Da skal vi headbange, knuse gitarer, og høre på “Bimbo” av Lambretta på repeat. I tillegg drømmer jeg om å jobbe med Cashmere Cat, jeg tror vi kunne laget noe sykt kult sammen.

Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet ditt, hva enn det er?

Bare gjør det! Jeg synes alle skal følge drømmen sin, uansett hva det er. Ikke vent – følg hjertet og hopp i det. Hvis du er flink da, hvis ikke burde du finne på noe annet.

Alexander Skadberg er en av få mannlige rollemodeller som tør å snakke åpent om at han som barn ble seksuelt misbrukt. Hans åpenhet er svært viktig! Se det sterke intervjuet fra The Human Aspect over og les hele intervjuet med Alexander under.

Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?

Mitt livs tøffeste utfordring var å anerkjenne meg selv og at jeg ikke bare var en “vare” i ett alt for stort nettverk av pedofile eldre menn. For meg som er mann var det tabu å snakke om i vennegjengen og vanskelig å forstå at jeg ikke var “skitten”, men at jeg bare var et barn, Alexander i det store bilde, at jeg hadde en framtid, at jeg hadde en stemme og en historie.

Hvorfor har du valgt å dele historien din og hvordan har responsen vært rundt din åpenhet?

Jeg har valgte å dele min historie av den grunn at jeg ikke ønsker at barn og unge skal havne i en situasjon hvor de føler seg glemt, og etterlatt til seg selv, slik jeg ble da jeg var ung. Responsen har vært enorm, og filmen av det ufiltrerte intervjuet som “The human Aspect” produserte er sett over 600.000 ganger på Facebook, hvem hadde trudd det, ikke jeg!

I november 2019 ble jeg svært overrasket da jeg ble tildelt to priser for mitt arbeid “Honærer Bodøambassadør” og Terje Nilsens minnespris og kunststipend. Jeg har konkludert med at det er og blir en bekreftelse på jeg/vi må snakke høyere om de tingene som er “viktig” og vanskelig, om historiene som ligger bak “masken”, hvem vi er og hvordan det har formet oss.

Hva er din store lidenskap?

De fleste jeg møter snakker om at de har en hobby/lidenskap de brenner for. Min lidenskap er historiefortelling i form av å stå på scenen, snakke for barn, Ungdommer, voksne, fagbevegelsen etc. For meg handler det om å gi budskap som er enkelt og umulig å misforstå.

Vi må se, høre og forstå barna, eller som jeg sier: Fremtidens helter.

Hva er din store drømmen?

Store drømmer har jeg alltid hatt, men aldri turt å kjenne helt etter… men siden du spør så er den store drømmen å “ta over” USA. Ikke etter sittende president, men for å skape en psykisk helse bølge og fylle de store scenene verden over, for historien er der, den er tidløs, den er min og den gjelder for så mange av oss.

– Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt eller å bruke stemmen sin til noe viktig?

Hvis jeg hadde møtt Generasjon 13-27 år, da ville jeg sagt dette: Dette er deg for fremtiden, akkurat nå føler du deg helt alene. Du vet ikke hvordan du skal si dette til noen. Det tar lang tid før du finner ordene, men det gjør du. Først vil jeg si at du er mye bedre en du selv tror, lover.

Så vil jeg si at du må våge å tro at det er rett. Til slutt så er det flere som vil deg godt enn du klarer å se akkurat nå. Det blir ikke lett, men det blir verdt det. Her er noen styrkende ord, du skal lese midt på natten, når du ikke klarer å sove fordi du gråter.

Du er:

kreativ

Morsom(ere)..en du tror

Empatisk

Loial

Åpen

Ironisk på en god måte

Varm

Engasjerende

Og til slutt, mye sterkere enn du tror.

Dette klarer du, jeg tror på deg!

23 år gamle Julie Nataas fra Drøbak driver med en sport litt utenom det vanlige i Norge. Hun er en profesjonell NHRA racerbil sjåfør med et stort Drag Race nettverk i USA. Julie kjører i den nest høyeste klassen i verden, nemlig «Top Alcohol Dragster». Her kjører hun en strekning på 401 meter, der bilen når en fart på hele 450 km i timen på kun 5,2 sekunder. Julie er en person med høye ambisjoner og drømmen er å kjøre i den største klassen i verden «Top Fuel Dragster», hun er på god vei og jobber hver dag med det hun elsker. Bli bedre kjent med råtøffe og talentfulle Julie!

Hva fikk deg til å drive med motorsport?

– Først og fremst så vokste jeg så og si opp på racerbaner rundt om i Europa da både farfar og pappa var racerbil sjåførerer. Det kom ganske naturlig for meg å skulle følge deres fotspor. Interessen for å kjøre selv kom ganske tidlig og når jeg endelig var 9 år gammel fikk jeg en jr. dragster som altså er den minste bilen og klassen man kan kjøre når det kommer til drag racing.  Jeg kjørte i denne type bil til jeg ble 16 år gammel.

Motorsport interessen ble bare større med årene og jeg var nysgjerrig og interessert i annen motorsport også. Vi kjøpte derfor to Go Kart biler til meg og min bror når jeg var 12 år gammel og når jeg ble 14 år så begynte jeg å kjøre en formula bil i tillegg. Kort fortalt så var det ett parr år hvor det var Go Kart og Formula trening i ukedagene når jeg var ferdig på skolen og i helgene var det enten et go kart løp, formula eller drag race løp jeg å kjøre. Det var ikke mye tid til over kan man si. Alt dette var på et hobby nivå. Jeg, min bror og pappa hadde det gøy!

Det var ikke før pappa tok meg og min bror med på et drag race løp i California, USA at jeg så at dette er noe man kan gjøre på heltid. Det var fasinerende å se hvor mye større det var. Det var mye publikum, det var media, det var store store trailerer med ekstra biler i tilfelle noe gikk galt, fansen løp for å ta bilde, få autograf og snakke med sin favoritt sjåfør. Det var rett og slett noe jeg ikke hadde sett før. Jeg skjønte allerede da at det er det jeg vil, jeg ville bli profesjonell racerbil sjåfør i NHRA Verdensmesterskapet som kjøres i USA. Sjansen for å komme seg på det nivået for en norsk drag race sjåfør er ikke veldig stor. Det er nemlig ingen som kommer til Norge eller Europa for den del for å finne den “perfekte” sjåføren til teamet sitt. Man er nødt til å være i USA og vise seg frem.

Mitt neste steg for karrieren min var å først og fremst å fokusere på drag racing. Go Kart og formula biler ble dermed lagt til side da jeg oppgraderte lisensen min når jeg var 16 år gammel. Det ble et “test” år med ny bil for jeg gikk fra å kjøre 130km/t til 280 km/t med en helt ny bil vi måtte bli kjent med. Året etter (2014) bestemte vi oss for at jeg for første gang skulle kjøre i Europa mesterskapet. Jeg endte opp med å plassere på andre plass i mesterskapet. Vi var utrolig fornøyd med dette og tenkte at vi skulle gjøre det samme igjen i 2015.

2015 var også året jeg var ferdig på videregående og siden USA var en drøm, bestemte jeg meg for å søke meg inn på skole og bo der ett år. Det ble dermed ikke Europa mesterskap på meg i 2015, men så klart kjørte jeg løp før jeg flyttet August 2015. Jeg flyttet til Santa Barbara, CA med tanken om å ha ett friår, oppleve noe nytt og ha det gøy. Ett år i California er nå blitt til snart 5 år. Jeg forelsket meg i California og hver eneste gang det var et NHRA drag race løp i nærheten, var jeg der. Jeg ble kjent med så mange i miljøet og koste meg selv om jeg ikke selv kjørte. Det var viktig for meg å bli kjent med miljøet og vise meg frem.

Etter to år i USA fikk jeg muligheten! Nok en gang fikk jeg oppgradere lisensen min og kjøre i en større klasse, men denne gangen med et amerikansk team. Vi hadde enda ikke inngått en avtale om at jeg skulle kjøre noen løp, men de ga meg rett og slett en sjanse for å vise meg frem. Nå skulle jeg kjøre en bil som gikk 450 km/t på 4.2 sekunder, så noe høyere fart enn 280km/t. Når man tar en lisens må man kjøre så og så mange ganger over en viss hastighet.

Dette er forskjellig fra klasse til klasse. Jeg fikk lisensen på dagen, noe som ikke er vanlig for alle. Det var nesten uvirkelig. Mot sluttet av dagen fikk jeg høre hvor imponert sjefen over prestasjonen min og han ville jeg skulle kjøre noen løp for å få enda mer erfaring. Det var en veldig emosjonell dag med mange gledes tårer. Ikke bare hadde jeg kjørt 450km/t, men jeg hadde kjørt med en amerikansk team på en racerbane i USA og nå fått tilbud om å kjøre løp! Dette var i slutten av 2017 og på de fire løpene fikk jeg to andre plasser og kvalifiserte meg i topp 4 hvert eneste løp.

Kort fortalt ble dette noe jeg gjorde på deltid i 2018 når jeg gikk mitt siste år på bacheloren min i Santa Barbara og så fort jeg var ferdig på skole ble jeg sjåfør på heltid. 2019 var min første fulle sesong som NHRA Drag Race sjåfør. Ble nummer 4 i verden og vant delmesterskapet.

Hvor lenge har du drevet med dette og hvordan er det som yrke?

– Jeg har kjørt siden jeg var 9 år gammel, men har gjort det som profesjonell de siste to årene med 2019 som første året jeg kjørte på fulltid.

Å være drag race sjåfør innbærer så utrolig mye mer enn bare å kjøre bilen. Det å kjøre bilen er kanskje 2% av jobben min. Resten av tiden bruker man på å finne sponsorer, skrive sponsor kontrakter, lage business planer og markedsførings planer. Jeg tok en bachelor i markedsføring, business og entreprenørskap, og det jeg lærte på skolen bruker jeg hver dag i yrket mitt. Det er også mye reising. Sesongen går fra Februar til November med 17-20 løp som går over tre dager, så man er fort borte 4-5 dager for ett løp og noen ganger i to uker.

Når det er løp, så er jeg på banen kl8 på morningen og drar gjerne ikke tilbake på hotellet før kl8 på kvelden. Jeg bruker alltid tid på å snakke med fansen som kommer enten for å snakke med meg, ta bilde eller få en autograf. Det er media intervjuer, oppdatere egne sosiale medier og om det er tid hjelper jeg til med å skru på bilen. I tillegg til dette skal man holde seg i form, så yrket blir helt klart en livsstil. Jeg tror man virkelig må være interessert for å kunne ha det som et yrke. For meg er dette drømmen og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

– Det største må bli å plassere som nummer 4 i verden i den klassen jeg kjører i.

Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

– Jeg skal gjøre det samme i 2020 som i 2019 som er å kjøre i klassen som heter Top Alcohol Dragster, en bil som når en toppfart på 450km/t på 4.2 sekunder. Målet for 2020 blir å plassere bedre i mesterskapet enn i 2019, så vi går for en topp 3 i år. Jeg er enda ikke på toppen eller der jeg vil være enda. Jeg kjører nå i den nest største klassen, men målet og drømmen jeg jobber mot er å kjøre Top Fuel. Dette er en bil med 10 000 hestekrefter som når en toppfart på 550km/t på 3.6 sekunder. Dette er en klasse som krever mye mer enn det jeg gjør nå, så i år blir det mye jobbing mot å nå dette målet. Det koster hvertfall 6 ganger så mye å kjøre en full sesong i denne klassen. Sponsorer er og blir en viktig del av å nå dette målet, men før sponsorer blir et tema har jeg bestemt meg for å ta Top Fuel lisensen min innen de neste to årene. Å bli verdensmester i denne klassen er det ultimate målet.

Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

– Ikke gi opp! Husk at det kan ta tid. Jeg har lenge hatt en stor tro på at så lenge man har en stor passion for det man vil gjøre eller gjør, så kommer det til å funke. Da er det nemlig ingenting som kan stoppe deg fra å fortsette, selv i perioder hvor ting ser “dødt” ut. Bli kjent med folk i miljøet. Hadde det ikke vært for at jeg ble kjent med miljøet i USA og hele tiden drev med “networking” hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Og “networking” er noe jeg gjør hele tiden. Du vet aldri hvem du plutselig møter på.

Aili sin store drøm er å bli Nordens beste performer! Kun 18 år gammel fikk hun 6 millioner visninger på hennes Alan Walker cover av «Faded». Aili har fått mye oppmerksomhet for sine nydelige cover versjoner og satser nå alt på drømmen som artist! Vi i Generation 2.0 har blitt hekta på hennes nyeste singler «The Rhythm» og «Shut Down (Bang Bang)». Drømmen er å kunne jobbe med bla Ina Wroldsen, Kygo, CLMD. Aili jobber hardt og har kommet for å bli, vi har tatt en prat med stjerneskuddet fra Karasjok.

Hvor lenge har du drevet på med musikk? 

Det er ikke noe som gjør meg lykkeligere enn å drive med musikk, så selv om jeg har holdt på en god stund føles det som om reisen nettop har begynt! Jeg kommer fra Karasjok, som er et vakkert sted oppe i nord med svært få innbyggere.

Jeg har alltid hatt et kreativt rop inni meg, så jeg brukte all min energi da jeg vokste opp på utfolde meg i det musikalske. Skrev sanger på rommet mitt og spilte det inn på pappas MacBook, sang på alle lokale arrangementer som det gikk an å synge på, danset, spilte i band, sang i kor. Samtidig er det begrenset for hva man kan gjøre på et så lite sted! Så jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, og plutselig åpnet det seg en ny verden for meg!

Hvordan har reisen din vært fra da du startet til nå? 

September 2014 startet jeg YouTube kanalen min i Utah, lastet opp en video fra soverommet der jeg sang og rappet «Wiz Khalifa – See You Again» med iPhone mobilkamera. På den tiden var jeg mega-inspirert, og hadde akkurat begynt på sangtimer. Jeg fikk ikke så veldig mange visninger på kanalen i starten. Som Lady GaGa sier «There can be a 100 people in the room and 99…» ja dere kan resten av det sitatet. Det var gjennom YouTube kanalen jeg kom i kontakt med helt fantastiske mennesker som har hjulpet meg å komme meg dit jeg er i dag!

June Bjornbach og jeg kom i kontakt pga videoer jeg hadde lagt ut og plutselig samarbeidet vi med å lage musikkvideo til min cover-versjon av Faded som nå har over 6 millioner visninger! Så jeg kan takke alle de små videoene mine som førte til større ting og fantastiske bekjentskaper! Selv om jeg nå brenner for å skrive og gi ut egen musikk, elsker jeg fortsatt å lage cover-videoer. I år har vi blant annet laget cover av «Alida, Robin Schulz – In Your Eyes» som nå har over 300.000 views, det er helt uvirkelige tall for en helt casual same fra Karasjok.

Hva er bakgrunnen for låta og musikkvideoen til din nyeste singel «The Rhythm», hvordan ble den til?

Alle som skulle i session forsov seg. Kl 14 var vi klar for action, jeg fortalte de andre om mine søvnproblemer, og om hvor stresset jeg var på den tiden. Vegard Magndal (produsenten) viste oss en beat-ide med feelgood reggae-vibes, og da skjønte jeg at det var humøret jeg hadde lyst til å være i.

Det fristet å lage «den sangen du hører på når du vil komme i godt humør» for å hype deg selv opp! Når jeg hører på den i ettertid får jeg god energi med en gang, helst vil jeg feste allerede ved første akkord og da tror jeg vi fikk til det vi ønsket med sangen! Men vi går way back, den ble skrevet allerede i 2018, så det har vært en lang prosess med endringer før jeg endelig kunne slippe sangen så det føles sinnsykt bra!

Det var egentlig ikke planen å lage musikkvideo til sangen, men da Silje Olava Bakken viste meg koreografien hun hadde laget for våre live-show ble jeg bare solgt til å vise den frem for hele verden, selv om jeg vil tipse folk om å komme til showene (wink wink). Som alltid blir det ferdige produktet ikke som du ville sett for deg, og jeg gikk av skaftet under innspillingen og her sitter vi igjen med fargelinser og en helt loco musikkvideo! Jeg er veldig glad i det vi lagde.

Hvordan har responsen vært blant folk på det du driver med?

Det som er så positivt med å drive så frempå med musikk er jo at du tiltrekker deg folk som elsker det samme som deg! Så jeg har fått så mye fine tilbakemeldinger og nye vennskap pga det jeg driver med! Det kan være hardt å satse egenhånd til tider, men hvis du elsker noe på ekte, gir du alt. Men er fremdeles ikke alene om ting. Opp i gjennom årene har jeg vokst frem et godt team av kreative folk som jeg elsker å jobbe med!

Hva er den store drømmen? Noen du drømmer å samarbeide med?

Jeg drømmer om å bli nordens beste performer. Sykt å melde, men det er jo en av mine største drømmer hvis jeg tenker høyt. Ønsker i hvert fall å kunne leve fullt og helt av musikken og låtskriving. Lage collabs sammen med store DJ’s som kan spilles på Tomorrowland. Skrive sanger sammen med Caroline Ailin, Ina Wroldsen, Kygo, Norge har jo en hel godteri hylle av talenter!

Hva vil du si til generasjonen 13 til 27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt, uansett hva det skulle være? Har du noen tips, råd?

VIKTIG! Gå inn i deg selv og tenk; hvem hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde brydd meg om hva sidemannen tenkte? Hadde du turt å satse litt høyere, gå med de klærne du ønsket, si det du mente, stå for noe annet enn det «man skal»? Det er etter de gangene jeg har vært mest nervøs for å gjøre noe, noe helt sinnsykt bra har skjedd. Det er noe utrolig vakkert med det å feile, og det er det at du du har prøvd! Du er et steg lengre. Unnskyld deg mindre for å være den du er, og kjør på!

Foto: Benjamin Dyrdal, Tobias Myklebust, Bala Radhakrishnan og Facebook @ailiofficial