• #Victim9101

    JANNICKE: "Mange som ikke tror at incestovergrep skjer i Norge"

     

    THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0

     

    Vi i Generation 2.0 er så stolte over å ha fått muligheten til å gjøre et intervju med Jannicke. Hun har skrevet boken «Forbannelsen», der hun skriver om incestovergrep hun har blitt utsatt for i 8 år. “Det er mange som ikke tror at incestovergrep er noe som skjer i Norge, selv om det faktisk er et samfunnsproblem.» Ved å dele sin historie har Jannicke hjulpet mange, vi har tatt en prat med inspirerende og sterke Jannicke!

     

    Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?


    Livet har vært min livs tøffeste utfordring. Det at jeg lot overgrepene definere meg som person. Når man har blitt utsatt for incestovergrep må man på en måte konstruere et nytt menneske ut av den du allerede er. Det er vanskelig å forklare, men fra å føle at man lever, men er død til å plutselig skulle bli et menneske det er ekstremt krevende og vanskelig. For meg tror jeg ikke den største utfordringen har vært overgrepene, men den dagen hvor jeg ble min verste fiende. Hvor jeg ikke visste hvem jeg var, og hvem jeg ville være. Jeg følte at jeg ikke kjente meg selv. Da jeg tenkte og handlet etter alt som kunne få meg vekk fra det vonde. Det er så ekstremt mange utfordringer på veien, en kamp hver eneste dag bare for å klare å overleve. Det er en umenneskelig situasjon hvor jeg følte at hodet mitt og kroppen min ikke hang sammen – at de levde hver for seg og aldri klarte å harmonere med hverandre. Jeg ville så gjerne, men jeg klarte ikke.

    Hvorfor har du valgt å dele historien din og hvordan har responsen vært rundt din åpenhet?


    Jeg følte på en enorm urettferdighet. Jeg var sint, lei meg og følte at uansett hva jeg gjorde så hadde jeg tapt. Jeg ble på en måte tvunget til stillhet i alle ledd. Jeg hadde en del av familien som ikke trodde på meg, som ikke talte min sak og tok meg på alvor. Det var ingen som var opptatt av min rettferdighet, eller hva som var rett og galt. Jeg opplevde ikke at incestovergrep ble sett på som ulovlig, kriminelt eller det verste man kan gjøre mot et annet menneske. Det virket som om ingen ville se eller forstå sannheten bortsett fra mamma. En overgripsmann blir invitert på kaffe og kaker. Han får varme klemmer. Han får smil og omsorg. Denne følelsen ble forsterket da jeg samlet alt jeg hadde for å tørre å anmelde overgrepsmannen min. Og for ikke å snakke om retraumatiseringen i en rettssak.

     

    Jeg tenkte også at en rettssak var det som ville endelig gi meg rettferdighet, men nei – så enkelt er det ikke. Og enda vanskeligere er det for gjennomsnittet som kommer ut med sin historie etter 17 år. Jeg var sjokkert over hvor mye det går an å sitte å lyve i en rettssak uten konsekvenser. Jeg var sjokkert over forsvarsadvokaten som gjorde alt han kunne for å skape tvil når det sitter en jente å forteller om overgrep som har skjedd i syv, åtte år. Jeg trodde ikke norske rettssaler var i nærheten av det man ser på film, men selv erfarte jeg det sånn. Det er ingen rettssikkerhet for den utsatte. Dette fordi du egentlig bare er et vitne for staten. Jeg fikk kraftige smerter i kroppen, ble paralysert, gråt mer enn noen gang fordi jeg virkelig kjente på hver eneste smerte han hadde utsatt meg for ved å gå igjennom alle detaljer – men det jeg fikk beskjed om var å skjerpe meg, huske at det var nå eller aldri. Hva slags menneskelige hensyn er dette? Det er i hvert fall ikke en emosjonell intelligens og et hjertevarmt samfunn. Faktisk gjør sånne ting alt verre for et overgrepsoffer. Heldigvis var jeg kommet så langt i min egen prosess. Jeg hadde familien min, samboeren min og datteren min til å ta meg i mot når jeg kom hjem og bygge livet rundt meg igjen.

    Jeg var den personen som måtte gi meg selv det jeg fortjente, selv om jeg bare var et barn. Jeg fikk ikke være barnet, men heller ikke offeret. Jeg var så sinnsykt sliten av å føle at hele verden gikk i mot meg når alt jeg prøvde på var å få et liv jeg mente jeg fortjente. Få tilbake det noen hadde tatt fra meg. Alt jeg klarte å høre var mennesker som ikke forstod meg, mennesker som ikke tok meg på alvor, mennesker som ville sørge for sin egen behagelighet og mennesker som ikke tålte meg og min historie. Det var også alle mulige unnskyldninger folk hadde for det jeg var blitt utsatt for. Jo mer jeg satt dette i perspektiv jo mer galskap syntes jeg det var.

     

    Altså hva er dette for noe. Er dette et samfunn jeg vil leve i? Er det dette jeg skal lære og fortelle barna mine? Det er noen holdninger og verdier her, og egentlig en hel diskurs som må endres sånn jeg ser det. Og etter alle disse årene har jeg skjønt at ingen kommer til å endre samfunnet for meg. Det er så mange steder her som er feil – og et enormt informasjonsbehov som må dekkes. Jeg vet også hva jeg som offer selv hadde trengt, hva jeg skreik etter når jeg var 11-12 år. Derfor har jeg gått ut med min historie, bestemt meg for å være ansiktet på dette monsteret for å snakke om incest, skape åpenhet, vise at det faktisk går! Selv ville jeg ikke leve lenger og ville gjøre alt jeg kunne for å komme meg bort fra jordensoverflate.

    Responsen rundt min åpenhet har vært enorm. Jeg hadde over to hundre meldinger i innboksen min på Facebook etter jeg lanserte boken min. Responsen sa meg at dette er etterspurt og etterlengtet fra mange. Jeg ble takket for at jeg tok på meg denne rollen for alle. At jeg har hjulpet mange. Responsen var faktisk så enorm at jeg har sluttet i jobben min for å gjøre dette hundre prosent fordi jeg ser viktigheten av det. Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger både fra utsatte, pårørende, fagpersoner, men også den vanlig mannen i gata som bare trenger å forstå hva dette er og faktisk dreier seg om. Jeg var kjempe redd for å vrenge sjelen min ut i offentligheten fordi jeg tenkte at jeg kom til å bli stemplet som et incestoffer for resten av livet. Dette har jo vært min største skam. Det jeg erfarte er at dette aldri har skjedd. Og jeg har også lært meg å leve med og eie min historie med stolthet.

     

    Jeg tror det er mange som er sjokkerte over hvor brutal, ekte og ærlig verden egentlig er for mange. Det er også mange som ikke tror at incestovergrep er noe som skjer i Norge, selv om det faktisk er et samfunnsproblem. Men kanskje det viktigste for meg er rettferdigheten og kjærligheten for de andre utsatte. Jeg vil gjøre alt jeg kan og alt som står i min makt for å tale deres sak, hjelpe de, og holde de i hånden min. Uten at jeg kjenner de, så føler jeg at jeg kjenner hele historien og bare det gjør at jeg tar de under vingene mine og kjemper med alt jeg har. Jeg opplever at jeg har fått en så ekstremt stor tillit, og all responsen jeg får både på boken, foredrag og podcast det er det som driver meg videre.

    Hva vil du si til de som kjenner seg igjen, men som ikke vet hva de skal gjøre?

     

    Først vil jeg si at du ikke er alene. Og at du er helt normal i en unormal situasjon. Jeg vil at de skal forsøke å sette ord på tanker og følelser – og søke hjelp når man er klar for det. Det viktigste er å snakke med noen, noen du stoler på. Fordi det er ikke meningen å klare en forbannelse som dette alene i lengden. Det å undertrykke incestovergrep, tilhørende reaksjoner og følelser vil hente deg inn igjen. Jeg vil også på det sterkeste anbefale å lese boken min, høre på podcasten jeg nå har kommet ut med, og ta en del av vårt fellesskap ’’Sammen mot fremtiden’’. Dette fellesskapet viser omsorg, kjærlighet og trygghet. Her er vi alle i samme posisjon, og alle er mer enn velkommen. Vi tåler deg og din historie. Eller andre som strekker ut en hånd. Det er så mange flere enn vi tror som strekker ut en hånd og som vil ta oss på alvor og hjelpe oss, så vi må bare åpne opp øynene litt. Husk også at det er du som setter grenser for deg. Du må ikke snakke om overgrep i detalj. Man kan kun forsøke å sette ord på hvordan man har det, og hva man trenger for å ha det bra. Det er bare viktig å begynne bearbeidelsesprosessen og veien mot å klare og lære seg å leve med det.

     

    “Det viktigste er å bevare håpet – fordi selv om alt er for jævlig akkurat nå, så kommer det til å bli bra igjen.”


    Hva er din store lidenskap?


    Min store lidenskap er mennesker (om det går an å si). Jeg ønsker meg et mer hjertevarmt samfunn. Et samfunn hvor emosjonell intelligens kan få fokuset. Men først og fremst å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Min lidenskap har blitt til å gjøre alt jeg kan for å skape noe som kan kalles i nærheten av en rettferdighet, åpenhet, trygghet og kjærlighet for utsatte. Jeg må tørre å snakke om det ingen andre tørr å snakke om. Være ansiktet på dette monsteret. Jeg vil også at samfunnet skal forstå. Så ved å dele min historie, gi kunnskap så håper jeg at tabuet sakte men sikkert forsvinner og at vi er bedre rustet til å møte barna, bygge relasjoner og stille de riktige spørsmålene. Lidenskapen min har blitt til å gi håpet videre.

    Jeg har også en ekstremt stor lidenskap for trening.

    Hva er din store drøm?


    Min store drøm er å få større åpenhet rundt incestovergrep. At flere skal tørre å snakke om hva de har vært utsatt for, hvordan livet egentlig er. At utsatte kan erkjenne og anerkjenne for å kunne få fremtiden og livet de fortjener. At utsatte kan eie og bære sin historie med stolthet.

     

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt eller å bruke stemmen sin til noe viktig?


    Jeg vil si – GJØR DET! Ikke tenk på det én eller to ganger, gjør det. Det verste som kan skje er at man bare må tråkke enda hardere eller skrike enda høyere.

  • #Victim4982

    ALEXANDER: Norges råeste i Tricking!

     

    THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0

     

    Da Alexander var 13 år mistet han moren sin og ble plutselig helt alene. «Jeg følte meg annerledes, og uten et sted å høre hjemme førte det til narkotikamisbruk og kriminalitet i veldig ung alder». Se hele intervjuet fra The Human Aspect om Alexander sin historie, hør om hvordan han fikk hjelp og hvordan han ble introdusert for sin livs store passion, nemlig idretten «Martial Arts Tricking». Han har vunnet og deltatt på flere store konkurranser i USA og drømmer om å gi ungdommer tilbud om et sted å trene og henge, istedenfor å bli blandet inn i dårlige miljøer eller feile omgivelser i ung alder. Vi i Generation 2.0 har tatt en prat med inspirerende og talentfulle Alexander!

    Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?

     

    Min livs tøffeste utfordring må ha vært perioden da jeg var 13 – 15 år. Det var en hektisk periode i livet! Jeg var så uheldig å mistet min mor i ung alder, og ble introdusert til feile miljøer.

     

     

    Hvordan kom du deg ut av det og hvordan har du det i dag?

     

    Etter å ha vært i miljøet en stund, og blitt plassert rundt om på forskjellige barnevernsinstitusjoner gikk det egentlig opp for meg at jeg måtte skjerpe meg. Jeg ble flyttet til en institusjon som skulle gjøre at jeg slapp å bo hjemme, og gi meg en pause fra all kranglingen som var hjemme. De på den institusjonen var kjempe støttende til tricking, og hjalp meg med å kjøre meg til trening, og komme å hente meg. Det gjorde at i den perioden jeg bodde der, så gikk det opp for meg at jeg var nødt å vokse opp raskere enn vanlig, og var nødt å ta viktige valg.

    Jeg valgte å vike vekk fra gamle venner som ikke var bra for meg, og heller gå å trene, og gjøre noe jeg ble glad av. Det var nesten som at jeg stod opp spiste frokost, og så dro å trente helt til kvelden kom. Det ble fort 5 – 7 timer trening om dagen, der jeg var med venner på min egen alder, og som ikke drev på med diverse rusmiddler. Nå er jeg så heldig som får drive på med teaterforestillinger sammen med en dansegruppe som heter “Absence Crew”, vi turnerer rundt i hele Norge. Jeg reiser rundt til forskjellige land og lærer bort “Martial Arts Tricking” og jeg konkurrerer blant de beste av de beste innenfor sporten.

    Hvordan har responsen vært om din åpenhet etter intervjuet med The Human Aspect?

     

    De første dagene fikk jeg noen meldinger fra andre som følte på det samme, eller som også hadde vært gjennom lignende. Det var ikke noen som spurte så mye om åpenheten min. Det var veldig mange fine ord hvor de sa at jeg måtte bare stå på, at jeg var en sterk person. Det ga meg frysninger å lese noen av meldingene jeg ble tilsendt!

     

    Hva er din store lidenskap?

     

    Min store lidenskap I livet er en sport som heter «Martial Arts Tricking». Om du ikke vet hva denne sporten er så er det kort fortalt en kombinasjons sport hvor du kombinerer breakdance, Capoeira, Martial Arts så taekwondo or karate, og gymnastikk/turn. Om du nå setter sammen alle disse sportene og gjør det til en så får du «Martial Arts Tricking». Dette er en sport som jeg ble introdusert til i 2010, og valgte å satse på fullt ut etter jeg hadde vært med i Norgesmesterskapet i 2015 hvor jeg endte på 2.plass. Når jeg da innså hvor flink jeg var blitt i sporten valgte jeg å bare gå all out, og ikke holde tilbake! På den tiden var det en ganske rar periode i livet hvor det var mye krangling og dårlig stemning hjemme, så da ble det fort til at jeg dro å trente Tricking i «Fysak Allaktivitetshus». Det var ikke før tidlig 2016 typ februar eller mars jeg fikk min første invitasjon til å dra til en samling innenfor tricking som skulle være i USA, Connecticut i Juni.

     

     

    Jeg endte opp med å vinne hele greien, og navnet mitt ble fort kjent innenfor sporten for den unike teknikken jeg hadde på enkelte tricks, og utførelsen jeg hadde på slutten av kombinasjonene som jeg gjorde. Jeg fikk også tilbudet å reise på en liten «tour» som skjedde rett etter konkurransen, så uten å tvile så sa jeg ja! Haha! Vi kjørte fra Connecticut til Ohio, Cleveland hvor amerikas største samling innenfor tricking skulle holdes. Etter jeg var kommet hjem strømmet det inn invitasjoner fra folk rundt om i hele verden. 2 uker etter jeg hadde vært i Amerika endte jeg opp med å dra tilbake igjen, men til en annen plass. Denne gangen var det San Fransisco som ventet meg. Der skulle det holdes en ganske stor konkurranse hvor de best av de beste innenfor sporten skulle konkurrere! På fredagen var den kvalifikasjon til den store konkurransen, og det var kun 16 ut av sikkert 30 stk som kom videre! Jeg klarte å kvalifisere meg, men samme kvelden klarte jeg også å skade ankelen min på ett tricks som ALDRI var blitt gjort i tricking, og jeg var den første i hele verden til å forsøke på det! Det endte opp med en ganske så stor forstuelse i ankelen, og jeg kunne ikke delta i konkurransen!

    Jeg var så lei meg, og sint på meg selv at jeg lovet meg selv at når jeg kom tilbake fra denne skaden, så skulle jeg trene enda hardere enn det jeg hadde gjort før skaden. Fast forward til Juni 2018 klarte jeg også å lande “Quad cork” og ble den 2. i hele verden til å landet det trickset. Men for meg så holdt det ikke å bare gjøre det 1 gang, men planen min var at for hver konkurranse eller samling jeg ble invitert til så skulle jeg gjøre det trickset. Quad Cork er regnet som ett om ikke det vanskeligste trickset innenfor tricking, og jeg er den mest consistent Quad Corker i gamet enn så lenge! Ett par måneder etter jeg hadde landet Quad cork landet jeg også noe som heter “Snatch Cannon”. Dette er en backflip 360 backflip i ett hopp fra 1 fot. Jeg var den første til å ha landet både “Quad cork & Snatch Cannon”, så personlig var det veldig stort for meg.

     

     

    Hva er din store drømmen?

     

    Min store drøm er å kunne ha mulighet til å sette opp en hall som “Fysak”, gi ungdommer tilbud om et sted å trene og henge, istedenfor å bli blandet inn i dårlige miljøer eller feile omgivelser i ung alder. Ikke bare her i Bergen, men rundt om i hele Norge! “Fysak” er ett så bra tilbud for ungdommen, og jeg er overrasket over at ikke det er flere byer som har gjort det samme ennå.

    Hva vil du fortelle til generasjonen din, de som ikke har det så lett og lurer på hvem de skal snakke med?

     

    Helt ærlig, det beste jeg kan si til deg som leser dette er: Stol på deg selv, og tro på det du gjør! Om du føler på at ting ikke er så lett, eller det er en periode i livet ditt hvor du føler du er helt “stuck”. Ikke vær redd for å snakke med en nær voksen, eller en nær fetter/kusine. Tro det eller ei, men mange av de som er eldre enn oss har også vært gjennom lignende situasjoner tidligere i livet. De har livserfaringer som kan være så lik det du føler på, og uten å tørre å snakke med noen, så er det vanskelig å få hjelp eller tips. Så mitt aller beste tips til deg er – Tørr å snakk med en annen! En du føler deg trygg på!

  • Victim1299

    SIMEN: "Vi skal alle dø en dag, så ikke vær redd for å feile!"

     

    THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0

     

    Som 13-åring lekte Simen med bensin og plutselig fant han seg i brann. «Første gang jeg så meg selv i speilet på sykehuset så jeg et monster». Noen år senere ble han med sin politisk engasjerte søster til sommerleiren Utøya og tok med seg bestevennene sine ditt for å ha tidenes sommer, dette ble til et mareritt. Se hele intervjuet med Simen fra The Human Aspect over! Vi har tatt en prat med en vi i Generation 2.0 ser på som en superhelt pga hans åpenhet og styrke.

    – Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?

     

    Min livs største utfordring har vært å bli brannskadet. Det resulterte i at jeg måtte forholde meg til i ny kropp; en kropp dekket av skader og arr. Noen år etter opplevde jeg massakren på Utøya. Plutselig så jeg en jente som ble drept foran meg av en mann kledd som politi, og vi løp unna. Jeg klarte å overleve flere møter med ham, men 69 mennesker klarte det ikke. Det er det verste jeg har opplevd.

    – Hvordan kom du deg ut av det og hvordan har du det i dag?

     

    Måten jeg kom meg ut av det på, det var å prate om det. Jeg innså etter etterhvert at jeg var mye mer enn bare utseende mitt med brannskadene – og at jeg selv kunne definere skjønnhet ut ifra hva jeg sa til meg selv. Jeg og søsteren min har hjulpet hverandre ut av sorgen og traumene, men også hvordan støtten og åpenheten rundt familie og de nærmeste vennene fikk oss gjennom det. I dag bruker jeg begge erfaringene mine til å reise Norge rundt og snakke med unge om viktigheten av å elske deg selv for den du er og å vokse gjennom utfordringene i livet.

     

    – Hvordan har responsen vært om din åpenhet?

     

    Responsen har utelukkende vært bra – og det har resultert i at flere har turt å åpne seg.

    – Hva er din store lidenskap?

     

    Det å kunne hjelpe mennesker, det er min store lidenskap. Ikke minst er jeg veldig glad i å løfte tunge vekter.

     

    – Hva er din store drømmen?

     

    Å hjelpe og inspirere flere til å se håp og leve!

    – Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt eller å bruke stemmen sin til noe viktig?

     

    Gå ut og gjør din greie. Vi skal alle dø en dag, så ikke vær redd for å feile. Ikke vent. Start i dag.

  • #Victim3846

    SALLY: Viktig at funksjonshemmede blir sett i samfunnet!

     

    THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0

     

    Bli kjent med nydelige og inspirerende Sally! Hun er en viktig og sterk stemme for de med funksjonshemming. Hør hennes historie om hvordan hun ble skutt og lam mens hun rømte fra krigen i Sierra Leone. Hvordan hennes reise har vært og hvordan hun har klart å bli den sprudlende gründeren hun er i dag. Se videoen fra The Human Aspect og les intervjuet vi har gjort med Sally for Generation 2.0.

     

    Hvorfor har du valgt å være så åpen om det å være i rullestol, hadde du noen rollemodeller som deg da du var liten?

     

    80% av grunnskolene i Norge er ikke tilgjengelig for mennesker med en nedsatt funksjonsevne. 90% av offentlige bygg er ikke tilrettelagt for mennesker med en nedsatt funksjonsevne. 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 % i befolkningen generelt. I 2015 er andelen med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, men som ønsker jobb på 27 %, eller tilsvarende ca. 87 000 personer…Dette er grunnen til at jeg roper høyt og er åpen.

     

    Det jeg er åpen om, er barrierene vi møter på i samfunnet og hvordan vi kommer oss over dem. Jeg er åpen om hvordan jeg lever livet som en ung og livsglad afrikansk jente med en nedsatt funksjonsevne.

    Jeg er veldig opptatt av at folk får med seg at funksjonshemmede ikke er de stakkarslige skapningen de ser i dagens tv-serier, filmer, blader, og sosiale medier. Funksjonshemmede er mødre, fedre, slemme, snille, kriminelle, seksuelle, sensuelle, kolleger, sjefer og engasjerte. Det er viktig at funksjonshemmede blir sett ute i samfunnet, ute i arbeid, på skoler og rundt om i verden. Det må normaliseres.  Vi er ikke et veldedighetsprosjekt. Jeg hadde ingen rollemodeller som meg da jeg var yngre.

    Hva har vært din tøffest utfordring?


    Mine tøffeste utfordringer har vært å møte veggen innenfor de feltene jeg jobber. Det er vanskelig å sitte og kjempe en kamp veldig få ønsker å involvere seg i eller ønsker å engasjere seg i. Det er et av min tøffeste utfordringer – å kjenne på den følelsen av at ingen bryr seg om oss og at ting derfor alltid kommer til å være slik det er nå.

     

    Hva vil du si til de som er i samme situasjon som deg?


    Du lider ikke av funksjonshemmingen din, men av diskriminering. Du er ikke et veldedighetsprosjekt og skal ikke måtte akseptere det minimale. You’re lit!!

    Hva er din store passion? Hva er din store drøm?

     

    Mitt livsmål er å hjelpe mennesker gjennom å jobbe innenfor/med Filantropi, film og entreprenørskap.

    Film er noe jeg alltid har vært interessert i. Det å påvirke mennesker ved bruk av visuell kunst, har alltid vært en stor greie for meg. Helt siden barndommen har jeg fortalt fortellinger og vært veldig bastant på at jeg skal bli filmregissør.
    Jeg har manuser på manuser. Igjennom film ønsker jeg å speile samfunnet på en utradisjonell og kanskje litt provoserende måte. Jeg vil utfordre, underholde og gi en mer spesifikk representasjon av mennesker med en nedsatt funksjonsevne. Jeg vil fortelle historiene til mennesker som ikke føler seg velkommen inn i samfunnet.

     

    Jeg skal lage egen organisasjon som har i oppgave å gjøre livet til mennesker med en nedsatt funksjonsevne i Uland, lettere. En organisasjon som jobber med å gi arbeidstilbud, bomuligheter,  hjelpemidler og utdanning, til mennesker med en nedsatt funksjonsevne og deres familiemedlemmer. Alle mennesker med en nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i samfunnet på lik linje med resten av samfunnet – dette gjelder også de i fattigere land. Å få hjelpemidler burde vært en menneskerett.

    Alle mennesker fortjener et godt utgangspunkt i livet når de blir født. Funksjonshemmet eller ei. Mitt fokus kommer til å være på mennesker i Vest Afrika.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt eller å bruke stemmen sin?


    Ikke tro på den illusjonen om at du konstant må jobbe med drømmen din dersom du ønsker å opp nå den. Slapp av, nyt livet. Det er helt greit å ta seg 4 års pause/ferie/fri fra de målene du ønsker å oppnå. Mennesker trenger balanse. Vi trenger å slappe av. Noen ting faller på plass av seg selv. Ta deg god tid, bruk tiden din.

     

    Gå med skylapper. Bry deg mindre om andres reise og fokuser på din egen. Alltid vær glad på andres vegne (lav vibrasjon ødelegger for deg), og hjelp andre dersom du kan – det er slik man kommer seg sterkere frem.

    Fokuser mer på hva det er du ønsker å gjøre, og mindre på hvordan du skal få gjort det. Ting legger seg til rette med tiden.

     

    Se flere inspirerende dybdeintervjuer på TheHumanAspect.com

  • #Victim7314

    Alexander: Norges beste Barista!

    25 år gamle Alexander Monsen har en stor passion her i livet, nemlig kaffe! Han er en prisvinnende barista og har et unikt talent. Vi har tatt en prat med Alexander!

     

    Hvor lenge har du jobbet som Barista, og hvordan er det som yrke?

     

    I 2012 startet jeg for første gang å jobbe målrettet som barista, da startet jeg i Oslo sentrum og har siden jobbet med kaffe hver eneste dag. Som barista har jeg hatt gleden av å se og servere kaffe på flere av Norges største eventer og Norges travleste knutepunkter, hvor jeg har vært med på å servere den dagligdagse gjesten det de trenger om morningen til å pumpe ut over 3000 cappuccinoer på en dag på spektrum.

    Jeg har målrettet jobbet hele veien med visjonen om at kaffe ikke bare er kaffe. Kaffe er håndverk, helt fra start av plukking av bær til den endelige koppen. Kaffe er eksplosjon av smaker som alle liker, det er bare å vise frem hva de er. Kaffe er drivkraften i Oslo sentrum. Min jobb har vært å gi det ekstra smilet over disken, så den vekker noen til en bedre dag.

    Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

     

    I 2016 var første gang jeg kvalifiserte meg til finalen i NM i Barista Kunst, for første gang følte jeg at min deltagelse i konkurransene hadde noe å by på. I 2019 hadde jeg større ambisjoner, ikke bare kvalifiserte jeg meg til NM, men jeg tok også med meg tittelen som Oslos beste barista og regional mester. I de samme konkurranse fikk jeg vist frem @coffeemons Instagrammen min i praksis og hentet med meg hjem «Årets Latte Art» konkurransetittel.

    Ved siden av kaffe har jeg alltid hatt fokus mot det jeg kan bruke videre for å gjøre serveringen, presentasjonene og kaffe opplevelsen bedre. Med en holdning i service og ambisjon om at teamet jeg var med skulle lykkes. I 2015 vant jeg serviceprisen, kampen om New York, en pris som ble utdelt av en komité som merket seg bedrifter som strålte ut med glimt i øyet og en gjestfrihet i særklasse. Dette var teamet jeg hadde satt sammen, med bakgrunn i deres potensiale og personlighet. Her fikk jeg også bekreftet litt for meg selv innsatsen jeg hadde gitt, for meg handler det lite om hva jeg får til alene, alt handler om hva man får til sammen. Det samme året som New York ble jeg også tildelt Astrid prisen, årets ansatt i Stockfleths.

    Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

     

    I dag så drømmer jeg om å hente hjem Norge VM tittelen i baristakunst. Den har jeg lengtet etter de siste årene nå. Jeg drømmer om å gjøre dette sammen med et fantastisk team som jeg kan spre gleden sammen med. Det er ingen seier som smaker så godt om man ikke deler den med andre.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Den viktigste visdommen jeg har lært over alle disse årene med kaffe er enkel, men det tok tid før jeg forsto det. Det ligger i tålmodigheten. Vær tålmodig, ingenting kommer av seg selv eller med en gang. Ta tiden til å reflektere over hva man selv gjør. Ta tiden til å se hvorfor ting skjer. Ta tiden til å bli kjent med det du driver med, slik at det du driver med blir en del av deg.

     

    Det siste jeg vil legge ved, som jeg selv finner mest glede i er, finn lykke i at andre også vinner. Det er over 7 milliarder mennesker på jorda, og en kan ikke vinne hver gang. Det ligger også suksess i å dele erfaring og kunnskap ved å gjøre andre bedre også.

     

    Lyst til å komme i kontakt med Alexander? KLIKK HER!