Skip to main content
Back to home
  • #Victim4982

    ALEXANDER: Norges råeste i Tricking!

     

    THE HUMAN ASPECT x GENERATION 2.0

     

    Da Alexander var 13 år mistet han moren sin og ble plutselig helt alene. «Jeg følte meg annerledes, og uten et sted å høre hjemme førte det til narkotikamisbruk og kriminalitet i veldig ung alder». Se hele intervjuet fra The Human Aspect om Alexander sin historie, hør om hvordan han fikk hjelp og hvordan han ble introdusert for sin livs store passion, nemlig idretten «Martial Arts Tricking». Han har vunnet og deltatt på flere store konkurranser i USA og drømmer om å gi ungdommer tilbud om et sted å trene og henge, istedenfor å bli blandet inn i dårlige miljøer eller feile omgivelser i ung alder. Vi i Generation 2.0 har tatt en prat med inspirerende og talentfulle Alexander!

    Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?

     

    Min livs tøffeste utfordring må ha vært perioden da jeg var 13 – 15 år. Det var en hektisk periode i livet! Jeg var så uheldig å mistet min mor i ung alder, og ble introdusert til feile miljøer.

     

     

    Hvordan kom du deg ut av det og hvordan har du det i dag?

     

    Etter å ha vært i miljøet en stund, og blitt plassert rundt om på forskjellige barnevernsinstitusjoner gikk det egentlig opp for meg at jeg måtte skjerpe meg. Jeg ble flyttet til en institusjon som skulle gjøre at jeg slapp å bo hjemme, og gi meg en pause fra all kranglingen som var hjemme. De på den institusjonen var kjempe støttende til tricking, og hjalp meg med å kjøre meg til trening, og komme å hente meg. Det gjorde at i den perioden jeg bodde der, så gikk det opp for meg at jeg var nødt å vokse opp raskere enn vanlig, og var nødt å ta viktige valg.

    Jeg valgte å vike vekk fra gamle venner som ikke var bra for meg, og heller gå å trene, og gjøre noe jeg ble glad av. Det var nesten som at jeg stod opp spiste frokost, og så dro å trente helt til kvelden kom. Det ble fort 5 – 7 timer trening om dagen, der jeg var med venner på min egen alder, og som ikke drev på med diverse rusmiddler. Nå er jeg så heldig som får drive på med teaterforestillinger sammen med en dansegruppe som heter “Absence Crew”, vi turnerer rundt i hele Norge. Jeg reiser rundt til forskjellige land og lærer bort “Martial Arts Tricking” og jeg konkurrerer blant de beste av de beste innenfor sporten.

    Hvordan har responsen vært om din åpenhet etter intervjuet med The Human Aspect?

     

    De første dagene fikk jeg noen meldinger fra andre som følte på det samme, eller som også hadde vært gjennom lignende. Det var ikke noen som spurte så mye om åpenheten min. Det var veldig mange fine ord hvor de sa at jeg måtte bare stå på, at jeg var en sterk person. Det ga meg frysninger å lese noen av meldingene jeg ble tilsendt!

     

    Hva er din store lidenskap?

     

    Min store lidenskap I livet er en sport som heter «Martial Arts Tricking». Om du ikke vet hva denne sporten er så er det kort fortalt en kombinasjons sport hvor du kombinerer breakdance, Capoeira, Martial Arts så taekwondo or karate, og gymnastikk/turn. Om du nå setter sammen alle disse sportene og gjør det til en så får du «Martial Arts Tricking». Dette er en sport som jeg ble introdusert til i 2010, og valgte å satse på fullt ut etter jeg hadde vært med i Norgesmesterskapet i 2015 hvor jeg endte på 2.plass. Når jeg da innså hvor flink jeg var blitt i sporten valgte jeg å bare gå all out, og ikke holde tilbake! På den tiden var det en ganske rar periode i livet hvor det var mye krangling og dårlig stemning hjemme, så da ble det fort til at jeg dro å trente Tricking i «Fysak Allaktivitetshus». Det var ikke før tidlig 2016 typ februar eller mars jeg fikk min første invitasjon til å dra til en samling innenfor tricking som skulle være i USA, Connecticut i Juni.

     

     

    Jeg endte opp med å vinne hele greien, og navnet mitt ble fort kjent innenfor sporten for den unike teknikken jeg hadde på enkelte tricks, og utførelsen jeg hadde på slutten av kombinasjonene som jeg gjorde. Jeg fikk også tilbudet å reise på en liten «tour» som skjedde rett etter konkurransen, så uten å tvile så sa jeg ja! Haha! Vi kjørte fra Connecticut til Ohio, Cleveland hvor amerikas største samling innenfor tricking skulle holdes. Etter jeg var kommet hjem strømmet det inn invitasjoner fra folk rundt om i hele verden. 2 uker etter jeg hadde vært i Amerika endte jeg opp med å dra tilbake igjen, men til en annen plass. Denne gangen var det San Fransisco som ventet meg. Der skulle det holdes en ganske stor konkurranse hvor de best av de beste innenfor sporten skulle konkurrere! På fredagen var den kvalifikasjon til den store konkurransen, og det var kun 16 ut av sikkert 30 stk som kom videre! Jeg klarte å kvalifisere meg, men samme kvelden klarte jeg også å skade ankelen min på ett tricks som ALDRI var blitt gjort i tricking, og jeg var den første i hele verden til å forsøke på det! Det endte opp med en ganske så stor forstuelse i ankelen, og jeg kunne ikke delta i konkurransen!

    Jeg var så lei meg, og sint på meg selv at jeg lovet meg selv at når jeg kom tilbake fra denne skaden, så skulle jeg trene enda hardere enn det jeg hadde gjort før skaden. Fast forward til Juni 2018 klarte jeg også å lande “Quad cork” og ble den 2. i hele verden til å landet det trickset. Men for meg så holdt det ikke å bare gjøre det 1 gang, men planen min var at for hver konkurranse eller samling jeg ble invitert til så skulle jeg gjøre det trickset. Quad Cork er regnet som ett om ikke det vanskeligste trickset innenfor tricking, og jeg er den mest consistent Quad Corker i gamet enn så lenge! Ett par måneder etter jeg hadde landet Quad cork landet jeg også noe som heter “Snatch Cannon”. Dette er en backflip 360 backflip i ett hopp fra 1 fot. Jeg var den første til å ha landet både “Quad cork & Snatch Cannon”, så personlig var det veldig stort for meg.

     

     

    Hva er din store drømmen?

     

    Min store drøm er å kunne ha mulighet til å sette opp en hall som “Fysak”, gi ungdommer tilbud om et sted å trene og henge, istedenfor å bli blandet inn i dårlige miljøer eller feile omgivelser i ung alder. Ikke bare her i Bergen, men rundt om i hele Norge! “Fysak” er ett så bra tilbud for ungdommen, og jeg er overrasket over at ikke det er flere byer som har gjort det samme ennå.

    Hva vil du fortelle til generasjonen din, de som ikke har det så lett og lurer på hvem de skal snakke med?

     

    Helt ærlig, det beste jeg kan si til deg som leser dette er: Stol på deg selv, og tro på det du gjør! Om du føler på at ting ikke er så lett, eller det er en periode i livet ditt hvor du føler du er helt “stuck”. Ikke vær redd for å snakke med en nær voksen, eller en nær fetter/kusine. Tro det eller ei, men mange av de som er eldre enn oss har også vært gjennom lignende situasjoner tidligere i livet. De har livserfaringer som kan være så lik det du føler på, og uten å tørre å snakke med noen, så er det vanskelig å få hjelp eller tips. Så mitt aller beste tips til deg er – Tørr å snakk med en annen! En du føler deg trygg på!

Leave a Reply