Back to home
  • #Victim8532

    LINN: «Kunst er den femte statsmakt»

    19 år gamle Linn Isabel Eielsen fra Haugesund er tegneserieskaper, illustratør, skribent, skuespiller og musiker. . Et av hennes hovedprosjekter er tegneserien L-innsikt. Serien handler om hvordan det er å være ung i dagens samfunn, med fokus på skole, psykisk helse og politikk. Målet hennes er å kunne nå ut med samfunnsproblemer til ungdommer og voksne, med en blanding av humor og alvor. Hun vil at folk skal le først, og tenke seg om etterpå. Hun mener at «Kunst er den femte statsmakt»! Vi i Generation 2.0 er megafon av arbeidet til Linn og har tatt en prat med multitalentet!

    Hva fikk deg til å starte å lage L-innsikt og hvor lenge har du holdt på med det?

     

    Jeg begynte å lage L-innsikt i 2016. Først var det en vits, med et par striper med noen ordspill. De slo ganske godt an blant facebookvenner, og så fortsatte jeg. Etterhvert som følgerbasen begynte å vokse og debatten om influencere og stemmer i media startet, tenkte jeg at jeg også ville ta litt ansvar og lage noe som er mitt, men likevel alle sitt. Jeg innså at problemene mine er helt vanlige, og at folk kjente seg igjen når jeg pekte på dem.

    Serien har egentlig bare blitt mer og mer ærlig, men jeg tar et oppgjør med meg selv i det tredje tegneserieheftet mitt “Identiteit” som kommer ut den 8. oktober. Forhåndssalget har forresten startet, hvis noen vil bestille! Det ligger masse info om det på instagrammen til tegneserien, @Linnsikt. Tidligere har jeg gitt ut “Aldri vokse opp” og “Et år med L-innsikt”.

     

    Hva handler tegneserieheftet ditt «Identiteit» om?

     

    Identiteit er på en måte en selvbiografisk spybøtte. Jeg prøver å rive i stykker alt jeg har tenkt om meg selv, og all selvkritikken som har vært med på å ødelegge meg de siste årene. Spørsmålet som gjentar seg er hva jeg skal la definere meg. Vennskapene mine? Karakterene mine? Det at jeg ikke kom inn på studiene jeg ville? Hvem er jeg, egentlig?

     

     

    Inni heftet er blant annet den åtte sider lange tegneseriehistorien om spiseforstyrrelsene jeg slet med for knappe to år siden. Jeg er heldigvis mye bedre, takket være ganske mye hjelp. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å dele historien, men etter den vant Frittord-konkurransen i år bestemte jeg meg for at det ikke bare er min historie, men noe mange går gjennom. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at så mange som mulig slipper, og kanskje det får folk til å reflektere litt over det.

    Det er et veldig skummelt hefte å gi ut, fordi det er så personlig. En av mine beste venner, Markus, som også er en karakter i serien spurte meg om jeg visste hvor mye jeg utleverte meg selv. Svaret var ja. Så spurte han om jeg synes det var befriende, og det finner jeg vel snart ut.

     

    Etter dette heftet håper jeg på en ny sesong med L-innsikt som handler mer om verden rundt. Jeg er jo ferdig på videregående nå, og føler meg klar til å bli tøffere og mindre selvmedliden. Jeg må bare få ut all frustrasjonen og redselen min før jeg endelig kan gå videre.

    Hva brenner du for? Hva er hjertesaken din?

     

    Hjertesakene mine er psykisk helse, kultur og menneskerettigheter. Nå begynner jeg også virkelig å få øynene opp for miljødebatten, og prøver å sette meg så mye jeg kan inn i det. Det jeg brenner for er kunsten, og formidlingen av den. Jeg elsker kunst, jeg elsker musikk, jeg elsker litteratur og jeg elsker teater.

     

     

    Hvordan ser en «vanlig» uke ut for deg?

     

    Ingen uker ser helt like ut, heldigvis. Denne uka har jeg for eksempel begynt på en barnemusikal på rundt 50 minutter, som begynner å bli ferdig, tegnet tre tegneseriestriper, og jobbet en del med “Identiteit”.

     

    Frem til nå har det vært mye skole inni bildet, så ukene blir nok annerledes fremover. Jeg skriver musikk, tegner tegneseriestriper og tenker på nye prosjekter. Tar også alle freelanceoppdrag jeg får innenfor tegning, slampoesi og musikk, og får av og til spille på festivaler eller liknende rundt omkring i landet. Hodet mitt går konstant, så jeg tvinger meg også til å ta pauser ved å gå litt tur, lese bok og være med venner. Eller spille Sims 4!

    Hvilke tre tegneserie striper er du mest fornøyd?

     

    Dette er meg og Markus, da vi var på en spillejobb for TV-aksjonen på Utsira i 2018. Markus har vært en fantastisk venn som har vært der gjennom tykt og tynt, og han har lært meg enormt mye om å tørre å stole på folk. Jeg synes denne stripa fanger mye av essensen i et typisk ungdomsvennskap, og får frem en slags takknemlig påminnelse om hvor mange fine folk som finnes i verden. Alle fortjener å ha minst én person de kan kalle en venn.

     

    Denne stripa var en av de første jeg tegnet (lagde den på ny, og det er derfor tegningen ser okay ut, hehe). Det var den første stripa som fikk frem en alvorlighet, og jeg husker hvor redd jeg var da ting skjedde i Europa i 2016. Nå har jeg mest vondt av hvordan terroren skjer overalt i hele verden uten at vi bryr oss, bare fordi det ikke skjer “her”. Min og Europas redsel var potensiell, og den får mer oppmerksomhet enn den reelle redselen til folk som faktisk er i knipe.

    Denne er mer lystig. Jeg føler det er viktig å ha litt lystige ting i blant også, og prøver å lage litt ordspill og tull fortsatt. Historien bak denne stripa er egentlig bare at jeg hadde lyst til å komme på trykk i Pondus, og det klarte jeg! Var i påskenummeret i år, og det var en fantastisk opplevelse. Får litt av den glade følelsen hver gang jeg ser på stripa, og jeg liker hermingen min av stilen til Frode Øverli.

     

    Hvordan har responsen vært?

     

    Det har vært mer enn hva jeg noensinne har håpet på! Jeg var redd for å få hat, men følgerne på L-innsikt er så ekstremt hyggelige. De er så støttende, takknemlige og morsomme. Har fått masse nye venner i form av lesere, og de fleste av dem virker mye kulere enn det jeg er, haha. Jeg har enda ikke fått noe stygt slengt etter meg, og jeg vet ikke om det forblir sånn, men jeg setter enormt stor pris på hvordan ting er nå.

    Folk sier de kjenner seg igjen, og det gjør meg både glad og trist. Glad for at jeg får folk til å føle seg mindre alene og tryggere, og trist for at det trengs. Hvis alle hadde hatt det bra, så hadde vi nok ikke trengt underholdningsbransjen.

     

    L-innsikt har også blitt publisert ukentlig i Aftenposten Si:D, Haugesunds avis og på Framtida.no. Aftenposten slutter nå til høsten, men jeg skal begynne å skrive månedlige kåserier for Framtida, i tillegg til ukentlige striper. Serien vant den internasjonale tegneseriekonkurransen “My life in strips” i 2018, og Frittord-konkurransen i 2019. Har gitt ut musikk, fått drømmestipend og andre stipender for arbeidet mitt. Jeg har til og med fått være med på en UKM-video på Mgp. jr, og blitt intervjuet av Kulturrådet. Det er så rart, fordi det var mer enn jeg noensinne drømte om. Det er mer enn jeg drømmer om nå, liksom.

    Hva er planene videre?

     

    Den 27. september kommer EP’en min “Skrubbsår” ut på Spotify og alt, og jeg har allerede fått ut sangen “Mango i syden” sent i juni. Jeg skal gi ut tegneserieheftet den 8. oktober, og så skal jeg lage alt jeg vil lage.

     

     

    Jeg fikk avslag av alle tegneskolene jeg søkte på, og venter på svar fra den siste. Det har vært noen kjipe uker, men jeg flytter til Oslo nå i august. Jeg håper jeg finner ut av ting der, og hvis jeg ikke kommer inn på den siste skolen tar jeg et årsstudium i sosiologi og prøver igjen neste år.

     

    Hva er den store drømmen?

     

    Den store drømmen er jo å forandre verden, om så bare bittelitt. Jeg vil ha mer åpenhet, og mindre usikkerhet.

    Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Følg magefølelsen, og bli kjent med den. Man er nødt til å tørre, og man er nødt til å ta sjanser. Hvis det ikke er litt skummelt, så er det kanskje ikke helt rett. Jeg er redd hele tiden, og jeg håper jeg fortsetter å være det.

     

    Lyst til å komme i kontakt med Linn? KLIKK HER!

Leave a Reply