• #Victim2401

    Julie: 450 km/t på 5.2 sekunder!

    23 år gamle Julie Nataas fra Drøbak driver med en sport litt utenom det vanlige i Norge. Hun er en profesjonell NHRA racerbil sjåfør med et stort Drag Race nettverk i USA. Julie kjører i den nest høyeste klassen i verden, nemlig «Top Alcohol Dragster». Her kjører hun en strekning på 401 meter, der bilen når en fart på hele 450 km i timen på kun 5,2 sekunder. Julie er en person med høye ambisjoner og drømmen er å kjøre i den største klassen i verden «Top Fuel Dragster», hun er på god vei og jobber hver dag med det hun elsker. Bli bedre kjent med råtøffe og talentfulle Julie!

     

     

    Hva fikk deg til å drive med motorsport?

     

    – Først og fremst så vokste jeg så og si opp på racerbaner rundt om i Europa da både farfar og pappa var racerbil sjåførerer. Det kom ganske naturlig for meg å skulle følge deres fotspor. Interessen for å kjøre selv kom ganske tidlig og når jeg endelig var 9 år gammel fikk jeg en jr. dragster som altså er den minste bilen og klassen man kan kjøre når det kommer til drag racing.  Jeg kjørte i denne type bil til jeg ble 16 år gammel.

    Motorsport interessen ble bare større med årene og jeg var nysgjerrig og interessert i annen motorsport også. Vi kjøpte derfor to Go Kart biler til meg og min bror når jeg var 12 år gammel og når jeg ble 14 år så begynte jeg å kjøre en formula bil i tillegg. Kort fortalt så var det ett parr år hvor det var Go Kart og Formula trening i ukedagene når jeg var ferdig på skolen og i helgene var det enten et go kart løp, formula eller drag race løp jeg å kjøre. Det var ikke mye tid til over kan man si. Alt dette var på et hobby nivå. Jeg, min bror og pappa hadde det gøy!

    Det var ikke før pappa tok meg og min bror med på et drag race løp i California, USA at jeg så at dette er noe man kan gjøre på heltid. Det var fasinerende å se hvor mye større det var. Det var mye publikum, det var media, det var store store trailerer med ekstra biler i tilfelle noe gikk galt, fansen løp for å ta bilde, få autograf og snakke med sin favoritt sjåfør. Det var rett og slett noe jeg ikke hadde sett før. Jeg skjønte allerede da at det er det jeg vil, jeg ville bli profesjonell racerbil sjåfør i NHRA Verdensmesterskapet som kjøres i USA. Sjansen for å komme seg på det nivået for en norsk drag race sjåfør er ikke veldig stor. Det er nemlig ingen som kommer til Norge eller Europa for den del for å finne den “perfekte” sjåføren til teamet sitt. Man er nødt til å være i USA og vise seg frem.

    Mitt neste steg for karrieren min var å først og fremst å fokusere på drag racing. Go Kart og formula biler ble dermed lagt til side da jeg oppgraderte lisensen min når jeg var 16 år gammel. Det ble et “test” år med ny bil for jeg gikk fra å kjøre 130km/t til 280 km/t med en helt ny bil vi måtte bli kjent med. Året etter (2014) bestemte vi oss for at jeg for første gang skulle kjøre i Europa mesterskapet. Jeg endte opp med å plassere på andre plass i mesterskapet. Vi var utrolig fornøyd med dette og tenkte at vi skulle gjøre det samme igjen i 2015.

    2015 var også året jeg var ferdig på videregående og siden USA var en drøm, bestemte jeg meg for å søke meg inn på skole og bo der ett år. Det ble dermed ikke Europa mesterskap på meg i 2015, men så klart kjørte jeg løp før jeg flyttet August 2015. Jeg flyttet til Santa Barbara, CA med tanken om å ha ett friår, oppleve noe nytt og ha det gøy. Ett år i California er nå blitt til snart 5 år. Jeg forelsket meg i California og hver eneste gang det var et NHRA drag race løp i nærheten, var jeg der. Jeg ble kjent med så mange i miljøet og koste meg selv om jeg ikke selv kjørte. Det var viktig for meg å bli kjent med miljøet og vise meg frem.

    Etter to år i USA fikk jeg muligheten! Nok en gang fikk jeg oppgradere lisensen min og kjøre i en større klasse, men denne gangen med et amerikansk team. Vi hadde enda ikke inngått en avtale om at jeg skulle kjøre noen løp, men de ga meg rett og slett en sjanse for å vise meg frem. Nå skulle jeg kjøre en bil som gikk 450 km/t på 4.2 sekunder, så noe høyere fart enn 280km/t. Når man tar en lisens må man kjøre så og så mange ganger over en viss hastighet.

    Dette er forskjellig fra klasse til klasse. Jeg fikk lisensen på dagen, noe som ikke er vanlig for alle. Det var nesten uvirkelig. Mot sluttet av dagen fikk jeg høre hvor imponert sjefen over prestasjonen min og han ville jeg skulle kjøre noen løp for å få enda mer erfaring. Det var en veldig emosjonell dag med mange gledes tårer. Ikke bare hadde jeg kjørt 450km/t, men jeg hadde kjørt med en amerikansk team på en racerbane i USA og nå fått tilbud om å kjøre løp! Dette var i slutten av 2017 og på de fire løpene fikk jeg to andre plasser og kvalifiserte meg i topp 4 hvert eneste løp.

    Kort fortalt ble dette noe jeg gjorde på deltid i 2018 når jeg gikk mitt siste år på bacheloren min i Santa Barbara og så fort jeg var ferdig på skole ble jeg sjåfør på heltid. 2019 var min første fulle sesong som NHRA Drag Race sjåfør. Ble nummer 4 i verden og vant delmesterskapet.

    Hvor lenge har du drevet med dette og hvordan er det som yrke?

     

    – Jeg har kjørt siden jeg var 9 år gammel, men har gjort det som profesjonell de siste to årene med 2019 som første året jeg kjørte på fulltid.

     

     

    Å være drag race sjåfør innbærer så utrolig mye mer enn bare å kjøre bilen. Det å kjøre bilen er kanskje 2% av jobben min. Resten av tiden bruker man på å finne sponsorer, skrive sponsor kontrakter, lage business planer og markedsførings planer. Jeg tok en bachelor i markedsføring, business og entreprenørskap, og det jeg lærte på skolen bruker jeg hver dag i yrket mitt. Det er også mye reising. Sesongen går fra Februar til November med 17-20 løp som går over tre dager, så man er fort borte 4-5 dager for ett løp og noen ganger i to uker.

    Når det er løp, så er jeg på banen kl8 på morningen og drar gjerne ikke tilbake på hotellet før kl8 på kvelden. Jeg bruker alltid tid på å snakke med fansen som kommer enten for å snakke med meg, ta bilde eller få en autograf. Det er media intervjuer, oppdatere egne sosiale medier og om det er tid hjelper jeg til med å skru på bilen. I tillegg til dette skal man holde seg i form, så yrket blir helt klart en livsstil. Jeg tror man virkelig må være interessert for å kunne ha det som et yrke. For meg er dette drømmen og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

     

    Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

     

    – Det største må bli å plassere som nummer 4 i verden i den klassen jeg kjører i.

    Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

     

    – Jeg skal gjøre det samme i 2020 som i 2019 som er å kjøre i klassen som heter Top Alcohol Dragster, en bil som når en toppfart på 450km/t på 4.2 sekunder. Målet for 2020 blir å plassere bedre i mesterskapet enn i 2019, så vi går for en topp 3 i år. Jeg er enda ikke på toppen eller der jeg vil være enda. Jeg kjører nå i den nest største klassen, men målet og drømmen jeg jobber mot er å kjøre Top Fuel. Dette er en bil med 10 000 hestekrefter som når en toppfart på 550km/t på 3.6 sekunder. Dette er en klasse som krever mye mer enn det jeg gjør nå, så i år blir det mye jobbing mot å nå dette målet. Det koster hvertfall 6 ganger så mye å kjøre en full sesong i denne klassen. Sponsorer er og blir en viktig del av å nå dette målet, men før sponsorer blir et tema har jeg bestemt meg for å ta Top Fuel lisensen min innen de neste to årene. Å bli verdensmester i denne klassen er det ultimate målet.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

     

    – Ikke gi opp! Husk at det kan ta tid. Jeg har lenge hatt en stor tro på at så lenge man har en stor passion for det man vil gjøre eller gjør, så kommer det til å funke. Da er det nemlig ingenting som kan stoppe deg fra å fortsette, selv i perioder hvor ting ser “dødt” ut. Bli kjent med folk i miljøet. Hadde det ikke vært for at jeg ble kjent med miljøet i USA og hele tiden drev med “networking” hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Og “networking” er noe jeg gjør hele tiden. Du vet aldri hvem du plutselig møter på.

  • #Victim7266

    Aili: Popstjerna fra Karasjok!

    Aili sin store drøm er å bli Nordens beste performer! Kun 18 år gammel fikk hun 6 millioner visninger på hennes Alan Walker cover av «Faded». Aili har fått mye oppmerksomhet for sine nydelige cover versjoner og satser nå alt på drømmen som artist! Vi i Generation 2.0 har blitt hekta på hennes nyeste singler «The Rhythm» og «Shut Down (Bang Bang)». Drømmen er å kunne jobbe med bla Ina Wroldsen, Kygo, CLMD. Aili jobber hardt og har kommet for å bli, vi har tatt en prat med stjerneskuddet fra Karasjok.

     

     

    Hvor lenge har du drevet på med musikk? 

     

    Det er ikke noe som gjør meg lykkeligere enn å drive med musikk, så selv om jeg har holdt på en god stund føles det som om reisen nettop har begynt! Jeg kommer fra Karasjok, som er et vakkert sted oppe i nord med svært få innbyggere.

    Jeg har alltid hatt et kreativt rop inni meg, så jeg brukte all min energi da jeg vokste opp på utfolde meg i det musikalske. Skrev sanger på rommet mitt og spilte det inn på pappas MacBook, sang på alle lokale arrangementer som det gikk an å synge på, danset, spilte i band, sang i kor. Samtidig er det begrenset for hva man kan gjøre på et så lite sted! Så jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, og plutselig åpnet det seg en ny verden for meg!

    Hvordan har reisen din vært fra da du startet til nå? 

     

    September 2014 startet jeg YouTube kanalen min i Utah, lastet opp en video fra soverommet der jeg sang og rappet «Wiz Khalifa – See You Again» med iPhone mobilkamera. På den tiden var jeg mega-inspirert, og hadde akkurat begynt på sangtimer. Jeg fikk ikke så veldig mange visninger på kanalen i starten. Som Lady GaGa sier «There can be a 100 people in the room and 99…» ja dere kan resten av det sitatet. Det var gjennom YouTube kanalen jeg kom i kontakt med helt fantastiske mennesker som har hjulpet meg å komme meg dit jeg er i dag!

     

     

    June Bjornbach og jeg kom i kontakt pga videoer jeg hadde lagt ut og plutselig samarbeidet vi med å lage musikkvideo til min cover-versjon av Faded som nå har over 6 millioner visninger! Så jeg kan takke alle de små videoene mine som førte til større ting og fantastiske bekjentskaper! Selv om jeg nå brenner for å skrive og gi ut egen musikk, elsker jeg fortsatt å lage cover-videoer. I år har vi blant annet laget cover av «Alida, Robin Schulz – In Your Eyes» som nå har over 300.000 views, det er helt uvirkelige tall for en helt casual same fra Karasjok.

     

     

    Hva er bakgrunnen for låta og musikkvideoen til din nyeste singel «The Rhythm», hvordan ble den til?

     

    Alle som skulle i session forsov seg. Kl 14 var vi klar for action, jeg fortalte de andre om mine søvnproblemer, og om hvor stresset jeg var på den tiden. Vegard Magndal (produsenten) viste oss en beat-ide med feelgood reggae-vibes, og da skjønte jeg at det var humøret jeg hadde lyst til å være i.

    Det fristet å lage «den sangen du hører på når du vil komme i godt humør» for å hype deg selv opp! Når jeg hører på den i ettertid får jeg god energi med en gang, helst vil jeg feste allerede ved første akkord og da tror jeg vi fikk til det vi ønsket med sangen! Men vi går way back, den ble skrevet allerede i 2018, så det har vært en lang prosess med endringer før jeg endelig kunne slippe sangen så det føles sinnsykt bra!

     

    Det var egentlig ikke planen å lage musikkvideo til sangen, men da Silje Olava Bakken viste meg koreografien hun hadde laget for våre live-show ble jeg bare solgt til å vise den frem for hele verden, selv om jeg vil tipse folk om å komme til showene (wink wink). Som alltid blir det ferdige produktet ikke som du ville sett for deg, og jeg gikk av skaftet under innspillingen og her sitter vi igjen med fargelinser og en helt loco musikkvideo! Jeg er veldig glad i det vi lagde.

     

     

    Hvordan har responsen vært blant folk på det du driver med?

     

    Det som er så positivt med å drive så frempå med musikk er jo at du tiltrekker deg folk som elsker det samme som deg! Så jeg har fått så mye fine tilbakemeldinger og nye vennskap pga det jeg driver med! Det kan være hardt å satse egenhånd til tider, men hvis du elsker noe på ekte, gir du alt. Men er fremdeles ikke alene om ting. Opp i gjennom årene har jeg vokst frem et godt team av kreative folk som jeg elsker å jobbe med!

    Hva er den store drømmen? Noen du drømmer å samarbeide med?

     

    Jeg drømmer om å bli nordens beste performer. Sykt å melde, men det er jo en av mine største drømmer hvis jeg tenker høyt. Ønsker i hvert fall å kunne leve fullt og helt av musikken og låtskriving. Lage collabs sammen med store DJ’s som kan spilles på Tomorrowland. Skrive sanger sammen med Caroline Ailin, Ina Wroldsen, Kygo, Norge har jo en hel godteri hylle av talenter!

     

     

    Hva vil du si til generasjonen 13 til 27 år, som drømmer om å leve av talentet sitt, uansett hva det skulle være? Har du noen tips, råd?

     

    VIKTIG! Gå inn i deg selv og tenk; hvem hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde brydd meg om hva sidemannen tenkte? Hadde du turt å satse litt høyere, gå med de klærne du ønsket, si det du mente, stå for noe annet enn det «man skal»? Det er etter de gangene jeg har vært mest nervøs for å gjøre noe, noe helt sinnsykt bra har skjedd. Det er noe utrolig vakkert med det å feile, og det er det at du du har prøvd! Du er et steg lengre. Unnskyld deg mindre for å være den du er, og kjør på!

    Aili Generation 2.0

    Foto: Benjamin Dyrdal, Tobias Myklebust, Bala Radhakrishnan og Facebook @ailiofficial

  • #Victim5026

    FAHIL: VERDEN RUNDT SOM FILMFOTOGRAF

    Som 18 åring satset Fahil Anweri alt på å jobbe som freelance filmfotograf. Han startet å filme dansevideoer for bla Quick og Daniel Grindeland. Hans særpreg gjorde at han fikk jobber på produksjoner som Mitt Dansecrew, 71 grad nord og som hovedfotograf på spillefilmen Haram. Senere har han reist verden rundt og vært med å filme to sesonger av Jorden Rundt på seks steg, som ifjor vant Gullruten for Beste Reality. Alle som møter Fahil blir glad i Fahil, han jobber hardt og er en utrolig dyktig filmfotograf. Vi i Generation 2.0 har tatt en prat med Fahil om karrieren og planene hans fremover.

     

     

    Hvor lenge har du jobbet som fotograf?

    Jeg har jobbet som filmfotograf som frilanser i 8 år, startet som lærling hos Snøball Film, faktisk samme sted som hvor Joakim Kleven var lærling, men året etter. Har vært med på produksjoner som blant annet 71 grader nord, Mitt Dansecrew, P3 gull og Jorden rundt på seks steg. Jeg har også vært med dansegruppen Quick til Asia et par ganger og filmet noen videoer der. Har laget dansevideoer/musikkvideoer her i Norge, sammen med utrolig dyktige dansere som Daniel Grindeland og Marikken H.B, og artister som Adam Ezzari og Ylva Olaisen.

     

     

    Hva er det med film og dans som fascinerer deg så mye?

    Det som fascinerer meg så mye med det er danseutrykket og utfordringen på hvordan man kan fange dette best mulig på film. Det kan gjøres på så mange måter og det finnes ingen riktig måte å gjøre det på, men det finnes veldig mange «feil» man kan gjøre, som kan ødelegge hele dansen om man har feil location, setting og vinkel. Det å komplimentere dansen derimot er det jeg synes er fascinerende. Hvordan kan jeg vise andre, med mine øyne at jeg ser på denne dansen på best mulig måte. Det er like spennende hver gang jeg skal lage en slik film

    Fahil Anweri Joakim Kleven Generation 2.0

    Hvordan var det å være med på «Jorda Rundt På Seks Steg»?

    Jorden rundt på seks steg er kanskje den villeste produksjonen jeg har vært med på. Skulle ikke trodd at jeg skulle fylle «guttedrømmen» min som fotograf såpass tidlig i karrieren min og det til og med to sesonger. Det ser like gøy og crazy ut som det gjør på TV og det å få æren av å formidle de vakre stedene vi har på denne planeten til norske seere er noe jeg alltid kommer til å sette høyt. Ikke minst at vi reiste med så mange morsomme og innholdsrike programledere.

    Fahil Anweri Joakim Kleven Generation 2.0

    Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

    Første var å gjøre A-foto på en spillefilm i en av alder av 19, deretter å bli sponset av en produsent som Olympus og sist men ikke minst, jorden rundt på seks steg.

    Fahil Anweri Joakim Kleven Generation 2.0

    Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

    Planen min videre er å få startet ordentlig igang med Betong Film AS som er nytt produksjonsselskap jeg har startet, hvor jeg har fått med meg Sindre Eriksson Vik og Trond Høines på laget. Drømmen er å kunne gjøre dette til noe stort og vi har allerede nye freshe lokaler på Storo med et lite film og fotostudio som vi ønsker å leie ut til studenter og mindre produksjoner til en fornuftig pris.

     

     

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med som fotograf eller talentet sitt, hva enn det er?

    Det første er å dyrke talentet sitt til det nivået hvor du føler deg komfortabel nok til å vise det frem. Skaff deg et nettverk med folk som du kan stole på og vær lojal. Det er få mennesker der ute som gjør absolutt alt på egenhånd. Det finnes alltid noen der ute som kan styrke og motivere deg til å bli bedre. Så finnes det dessverre også det motsatte. Så vær forsiktig og sørg for veien din er ren. Ikke gjør noe dumt, for rykter sprer seg kjapt i denne bransjen.

  • #Victim6014

    SAMRA: DESIGNER OG ILLUSTRATØR!

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Generation 2.0 har lenge vært inspirert av designer og illustratør Samra Avdagić. Hun har jobbet med flere av Norges største artister og vært designer for flere av Norges største festivaler. Hun er ambisiøs og jobber hardt, vi har tatt en prat med dyktige og kreative Samra om karrieren, fremtiden og det å tørre å satse på å jobbe med talentet sitt!

     

    Hva fikk deg til å jobbe med design og illustratør?

     

    Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med noe kreativt, som barn så likte jeg å tegne…veldig mye haha. Jeg hadde en stor interesse for alt som hadde med form og farge å gjøre, så da jeg var nærmet med slutten av videregående så var det å studere noe kreativt et naturlig valg for meg. Jeg ønsket å få en grad og utdanne meg som noe slik at jeg kunne få en relevant jobb etter studiet. Jeg kjente veldig lite til hvilke yrkesretninger man kunne ta, men design var på det tidspunktet et av de kreative fagene hvor man kunne få en mastergrad i Oslo, og som også hørtes spennende ut for min del. Jeg ville jobbe mest mulig praktisk.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Jeg søkte meg inn på det som het Industridesign på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og kom inn. Jeg endte opp med å ta hele masteren min der, og hadde et år utveksling til en designskole i Gøteborg. Det var der jeg “oppdaget” illustrasjon og testet ut andre måter å jobbe med design på. Det var egentlig på 4.året mitt at jeg skjønte at jeg kanskje burde ha gått grafisk design istedenfor, men da jeg kom tilbake til Oslo hadde jeg kun ett år igjen av masteren min. Jeg bestemte meg for å fullføre den på AHO og jobbe aktivt med å få en jobb som enten illustratør eller i en mer grafisk retning innenfor design, til tross for at hadde jobbet mye med produktdesign.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Jeg begynte å legge ut illustrasjoner på Instagram høsten 2014 og det var året etter at jeg landet min første frilansjobb som var faktisk å designe coveret for den nye singelen til det norske bandet “Briskeby”. Jeg husker jeg var så glad og det var så spennende! Jeg trodde aldri at folk ville bruke mine illustrasjoner til noe spesielt, jeg tegnet bare for min egen del og la ut på Instagram. Jeg lærte meg Adobe Illustrator selv fordi jeg ville lære med å tegne digitalt. Da jeg forstod at det var et “marked” for mine illustrasjoner begynte jeg bruke Instagram mer aktivt som en portfolio og kontaktet ulike magasiner.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Jeg fikk en del nei, som oftest fikk jeg ikke et svar, men av og til så var det noen som var interesserte. Jeg fulgte en del designere og illustratører på Instagram, lot meg inspirere, dro på en del lanseringsfester og utstillinger og sakte men sikkert så fikk jeg et lite nettverk som har vokst en del siden den gang. Jeg begynte å ta en del jobber, ofte mye gratis, men jeg ønsket å bygge en portofolio. Det er mange som er i mot det, og jeg er enig med at man må kjenne sin verdi og ta betalt for alt man gjør, men akkurat på det tidspunktet så var jeg sulten etter oppdrag og jeg følte at jeg som designer måtte begynne litt fra “scratch”. Jeg ønsket ikke å ha med så mange av prosjektene mine fra AHO i portofolioen min siden det ikke representerte meg som designer. Jeg ville jobbe med en annen type design og illustrasjon også. Det tok en del år før jeg turte å kalle med illustratør, til tross for at jeg hadde jobbe med det en del. Men jeg har alltid hatt et stort respekt for kreative yrker og aldri vært komfortabel med å kalle meg selv noe når jeg ikke hadde nok erfaring, til tross for at de fleste titlene ikke er beskyttet.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    I dag så jobber jeg både som designer og illustratør. Man kan vel si at jeg er utdannet designer og at jeg ble en illustratør etterhvert. Selv om jeg skulle ønske at jeg kanskje hadde studert noe i en mer grafisk retning på skolen så hadde jeg kanskje aldri vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for at jeg tok en annen retning. I 2017, samme året som jeg var ferdig med mastergraden min, fikk jeg jobb i Sky Agency som designer. Der jobber jeg for det meste med festivaler, men også noe design for artister. Jeg hadde veldig lyst til å jobbe i en annen bransje hvor det kanskje ikke var så mange designere eller ihvertfall andre type designere enn de jeg hadde studert med. Jeg ønsket å komme litt ut av komfortsonen min og bli kjent med en annen industri og andre kreative folk. Per dags dato jobber jeg både som designer men også som ansvarlig for sosiale medier for tre festivaler: Findings Festival, Idyllfestivalen og Landstreff Fredriksten. Jeg tar også noen frilansjobber når jeg har tid.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Hvordan ser en typisk uke ut for deg?

     

    En typisk uke for meg består av hovedsakelig jobb, venner, familie, tegning, trening og litt for mange kaffekopper haha. Jeg er på jobb til ca 5-6 hver dag, etter det så pleier jeg enten å møte noen venner, spiser middag eller tar en kaffe. Trening tar jeg enten før jobb eller etter, avhengig om hva jeg skal på ettermiddagen. Jeg prøver å tegne hver dag og bruke tid på egne prosjekter – sitte et par timer i Illustrator og setter sammen en illustrasjon. Jeg liker å poste ofte på Instagram, det har blitt en slags visuell (og fargerik) dagbok for min del, samtidig så er det der jeg har fått de fleste jobbene og det fungerer som en portofolio, så det er bra å holde den oppdatert. I tillegg prøver jeg ut nye ting for hver gang jeg poster noe (som oftest ihvertfall) så da bruker jeg det også til å lære meg nye ting og utfordre meg selv.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Jeg liker å tenke ut nye illustrasjoner jeg skal tegne og fargekomposisjoner og lignende. Jeg syns det er veldig gøy. Så da bruker jeg som regel noe av ettermiddagen på det. Jeg liker også å sette av tid til ulike arrangementer i uka, for eksempel en utstilling, lanseringsfest, foredrag eller konserter. Jeg er veldig dårlig på å si nei til å bli med på ting så det kan bli litt mye av det noen ganger, men jeg liker å bli inspirert og møte andre kreative folk. Det gir meg et skikkelig kick å bli kjent med nye folk! Er veldig dårlig til å slappe av men når jeg først gjør det så er det som oftest med en film, serie eller bok. Helst noe litt fantasy- eller eventyrrelatert. Liker å bli transportert til en annen verden og ikke tenke på ting jeg kan relatere til mitt eget liv.

    Hvis du skulle valgt tre favoritt verk som du har laget, hvilke er det og hvorfor?

     

    Åhh, vanskelig spørsmål! Må nesten dele det opp i to deler: favoritt verk egne prosjekter og favoritt verk jobb.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Det jeg definerer som egne prosjekter er ting jeg tegne for min egen del, uten at det er jobbrelatert. Det er litt vanskelig å velge ut kun 3, for jeg blir ofte glad i illustrasjoner underveis, og jeg har tegnet veeeeeldig mye siden jeg begynte å poste så det å velge ut noen er vanskelig, men vi prøver! En absolutt favoritt er den med melkekartongen hvor det står “Don’t Cry About It”. Den er så enkel men samtidig velkomponert i forhold til farger og elementer. Det var en illustrasjon jeg tegnet rett etter at det ble “slutt” mellom meg og en fyr jeg datet for noen år siden. Jeg har funnet ut at jeg tegner de beste illustrasjonene mine når jeg har masse følelser, da får jeg det bare ned på papiret – sykt digg!

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Den andre favoritten er en illustrasjon som jeg tegnet den dagen vi fant ut at det ikke blir en festivalsommer i 2020 på grunn av korona. Igjen en illustrasjon med masse følelser. I det siste har jeg brukt en del tekst i illustrasjonene mine, så her skrev jeg: “Kommer til å savne alle “Står nesten helt foran, rett ved det treet, til venstre for scenen, bak han med rød caps”-meldingene i sommer. Sees i 2021 <3”. Følte at den beskrev veldig den situasjonen alle festivalglade folk var i på det tidspunktet og det som var enda mer spesielt at den ble delt nesten 100 ganger, og jeg så at til og med Julie Bergan hadde lagt den ut på sin story! Det var ganske sjukt! Trist og fin illustrasjon, men en jeg aldri kommer til å glemme.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Den siste favoritten er en illustrasjon jeg tegnet nå nylig. Har de siste årene tegnet en del portretter, hovedsakelig av kjendiser og for noen dager siden tegnet jeg et portrett av Dua Lipa (jeg er TIDENES fan!!!), og jeg har hittil aldri tegnet et så detaljert portrett med lys og skygger og alt mulig rart. Tror det er en av de beste illustrasjonene mine. Ever.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Ok, så jobbmessig der er det også vanskelig å plukke ut tre favoritter. Kan ihvertfall si at den all time favorite er samarbeidet mitt med Munchies, men spesielt det prosjektet som var et samarbeid med Munchies og RFSU Norge hvor jeg designet en boks hvor man fikk burger, fries, drikke og en liten overraskelse med kondomer og glidemiddel. Det ble et artig prosjekt hvor jeg fikk jobbet med emballasje, illustrasjoner og grafisk design – og som fikk en del oppmerksomhet. SÅ gøy prosjekt!

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Prosjekt nr 2 var en serie med artwork som jeg gjorde for duoen Broiler. Jeg fikk designe coveret for 4 singler de ga ut i 2019, og det var også et artig prosjekt som fikk meg ut av “illustratørskallet” mitt. Jeg fikk virkelig utfordret meg selv og tegnet noe som var helt annerledes enn det jeg hadde gjort før.

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Det siste prosjektet som jeg digger er samarbeidet mitt med artisten Bendik. Gikk fra å lage props til en photoshoot i 2018 til å designe merch, og lage animasjonsfilmer og flere props og egentlig veldig mye gøy. Spesielt da jeg fikk designet en badedrakt for Bendik. Elsker den! Så utrolig gøy at Silje (Bendik altså) stolte så mye på meg og alle de andre som var med på prosjektene, hun lot oss gjøre det vi ville og resultatet ble så bra! Det samarbeidet kommer jeg aldri til å glemme!

    Hva er høydepunktene dine så langt i karrieren som designer og illustratør?

     

    Først og fremst at jeg faktisk jobber med det jeg elsker. At jeg jobbet hardt og ga aldri opp, at jeg bygd en slags “merkevare” for meg selv og at folk faktisk kjenner til illustrasjonene mine. Det er helt sykt! At jeg ble ferdig med mastergraden min. At jeg landet en jobb i Sky Agency uten å ha så veldig mye erfaring innenfor bransjen og den type design. At folk har gitt meg en sjanse og at jeg har vist hva jeg er god til. At jeg har en kundeliste jeg er stolt over. At jeg fikk se klær jeg har designet i butikken til Urban. At jeg har hatt illustrasjoner i magasiner som har blitt solgt på den andre siden av kloden. At jeg fikk designe ting for artister jeg beundrer. At jeg fikk designe et bokomslag. At illustrasjonene mine henger hjemme hos folk i hele Oslo. At mitt design fikk pryde alle skjermene på Findings Festival i 2018. At jeg designet bannere som hang overalt i Oslo i tillegg til trikkene i byen. At folk vil bruke mitt design. At jeg i 2014 la ut min første illustrasjon på Instagram og håpet at den skulle få over 11 likes (husker dere den tiden på Insta?) og at den skulle starte hele prosessen og lande meg alle de prosjektene jeg ramset opp over og mange fler! Er virkelig takknemlig for alt jeg har gjort i karrieren min!

    Hva er planene videre?

     

    Si det. Jeg trives veldig godt i jobben min hos Sky Agency, så der kommer jeg til å fortsette. Synes det er så gøy å jobbe i musikk- og festivalbransjen! Lærer utrolig mye, dessuten er det gøy å jobbe som designer i en annen kreativ bransje  hvor man møter på en del ulike type folk. Jeg håper å kunne utvikle meg enda mer som designer og illustratør og har en drøm om å lansere egne klær eller noe folk kan gå med med mitt design. Har hittil solgt mest prints, men vil gjerne utvide det og kunne tilby mitt design på andre ting også. Jeg har designet klær og lignende for andre, men har et ønske om å gjøre noe for meg selv fremover. Jobbe litt mer mitt design og utvide horisonten der. Jobbe med litt mer fysiske ting og ikke bare digital design hele veien. Håper også å få samarbeidet med flere artige folk! Kanskje ha en utstilling? Hmm, vet vet! Men jeg blir fort rastløs så det blir en del prosjekter fremover!

    Hva er din store drøm? Noen du drømmer å jobbe med?

     

    Hadde vært helt sykt å jobbe med typ Dua Lipa, er jo som sagt tidenes fan så tror jeg hadde dødd hvis jeg hadde fått muligheten til å jobbe med henne en dag. Men liker veldig godt musikken og estetikken hennes på alt hun gjør. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe med klær, lage noen trykk eller et mønster for et litt high end merke, som for eksempel Ganni eller Holzweiler. De har mye fint! Etter å ha jobbet i festivalbransjen i et par år så hadde det vært helt sinnsykt kult å designe HELE festivalen selv, altså alt det grafiske from scratch! Sjukt gøy! En annen drøm jeg har hatt er å kunne jobbe med et stort motemagasin som feks Vogue. Klarte ikke helt å bestemme meg for en drøm her, men der har du meg. Best ubesluttsomme person noensinne – vil jobbe med alt haha.

    Hva vil du si til generasjonen din, 13 – 27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Ha det gøy. Det er så tydelig når folk jobber med ting fordi de må og tjener penger på det, kontra de som elsker det de gjør. Passion, det kommer så tydelig frem. Det er ikke alltid man får muligheten til å jobbe med ting man elsker, jeg har også hatt prosjekter som jeg har hatet og ikke ville gjøre men men en balanse er viktig. Det husker jeg noen sa til meg: “Det virker som om du har det gøy når du tegner” og det har jeg, og det var så hyggelig at det kom frem i illustrasjonene mine! Helt ubevisst. Hvis du har en drøm så jobb for den, for det er til syvende og sist ditt liv det dreier seg om og du har muligheten til å styre skuta. Spesielt i et land som Norge hvor vi er veldig heldige og har mange muligheter. Bruk de mulighetene, grip sjansene, legg ut verkene dine, send de mailene – som pappa alltid sa til meg: “Det verste som kan skje er at folk sier nei.”

    Samra Avdagić Generation 2.0 Joakim Kleven

    Dyrk dine interesser og det som gjør deg glad, uansett hva det er. Det er ofte av interesser ting blomstrer og plutselig så blir det litt større enn en hobby. Utforsk, lær deg nye ting, vær produktiv og vis det frem. Ikke vær sjenert, post det på Insta, lag en nettside, legg det ut på Soundcloud – you name it. Vis det frem for da er det lettere for andre og finne det og for deg å skape et nettverk. Bruk dagens teknologi og sosiale medier! Det er gull verdt!

  • #Victim9484

    Elli: STJERNESKUDDET!

    19 år gamle Elli Rhiannon Müller Osborne er en av de store stjerneskuddene blant norske skuespillere om dagen. Hun har spilt hovedrollen i en av fjorårets beste norske kinofilmer Psychobitch, samt spilt i de kritikerroste filmene Håp og Utøya: 22. juli. Vi i Generation 2.0 er helt sikre på at Elli har kommet for å bli! Vi har tatt en prat med det unge talentet!

     

    Hva fikk deg til å drive med skuespill og hvordan er det som yrke?

     

    Jeg er oppdratt av to foreldre som jobber i film-bransjen, pappa er «DOP», regissør og fotograf, mens mamma er skuespiller, regissør og jobber generelt med mye innen film. Slik som mange blir, ble jeg inspirert av mine omgivelser og foreldre i en tidlig alder. Jeg må jo innrømme at jeg var et oppmerksomhet-sykt barn, i hvert fall når mamma begynte å filme meg med telefonen hennes. Da sprang mitt lille -alter-ego ut og jeg likte å vise små spill og karakterer jeg hadde lagd. Jeg var en ganske shy kid utenom da jeg var med familien, men mamma fikk meg inn i et barneteater som femåring, da fikk jeg utløp på mye av min kreativitet og ja, med andre barn som var veldig lik meg. Så det er vel der det hele begynte, vil jeg si.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

    Dette yrke er det beste yrke i hele verden, sånn faktisk. Jeg liker prosessen fra start til slutt. Dra på en audition, får den ikke, drar på hundre til og plutselig har man landet en rolle i noe du virkelig vil være med på. Møtene i pre-produksjon, lese manus flere ganger, forstå og spille ut et annet menneske sitt liv foran et kamera og virkelig kjenne at du for det til. Det brenner jeg for. Det er selvfølgelig mørke stunder, som i alle andre karrierer, men man må stå på og stole på deg selv og vite at regissøren og alle bak kamera støtter deg. De har valgt akkurat deg for en grunn.

    Du har spilt i tre store norske kinofilmer, hvordan var det å spille i disse filmene? Hvordan har responsen vært?

     

    22. juli er en dag vi alle kommer til å huske. Alle filmene jeg har spilt i til nå, har hatt et viktig og relevant hovedtema. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg fikk starte film karrieren min i en film som er så viktig for så mange i Norge, med et sårbart og vanskelig tema som har påvirket mange sjeler. Jeg husker selv dagen angrepene i Oslo og på Utøya skjedde. Når jeg hadde blitt tilbudt rollen etter prøve filmingene, måtte mamma og jeg snakke en stund om dette var noe for meg, før jeg takket ja til rollen.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

    Men som sagt er dette en viktig film for mange, så det gikk ikke mange dager før jeg takket ja til rollen, Emilie lillesøsteren til hovedrollen Kaja som ble spilt og utført helt ekstremt godt av Andrea Berntzen. Jeg må si, for å være den første spillefilmen jeg spilte i, var det ikke den letteste rollen å spille. Det er nok skuespillerne, statistene og alle bak kamera enige om, det var et vanskelig prosjekt å være med på. Men en helt fantastisk erfaring innen film. Jeg ble personlig veldig grepet av å være med i filmen, så tok meg en liten stund å komme meg opp å nikke igjen etter innspilling. Men igjen en stor og viktig erfaring for meg, og vi hadde det veldig gøy sammen vi skuespillerne imellom, vi ble veldig gode venner alle mann.

    Etter innspilling av 22 juli filmen, ble jeg oppdaget av Martin Lund, som er en film regissør. Jeg ble oppringt og spurt om jeg ville gå på audition til en film som heter «Psychobitch», første reaksjonen min var å le av tittelen og selvfølgelig takke ja. Denne audition runden er en drøm for en skuespiller! Dette husker jeg veldig godt, det var en onsdag, jeg blir oppringt og spurt om å komme audition på torsdagen, går på audition på torsdagen og blir tilbudt rollen på fredagen! Det er faktisk et av mine beste minner hittil. «Psychobitch» har et veldig viktig tema, med tanke på det samfunnet vi lever i nå. Generasjon Prestasjon/Perfeksjon blomstrer, som tilsvarer press og en slags redsel for å være seg selv, i tillegg åpne seg opp for andre fullstendig.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484

    Jeg er selv en del av denne generasjonen mennesker, og har selv opplevd kravene, rammene og veiene man blir presset til å gå. På et vis er jeg ganske lik rollen jeg spiller, Frida, som gir store F i hva andre tenker og sier. Det er selvfølgelig store forskjeller også. Hun kjører sin stil og løype, som jeg føler vi alle burde gjøre iblant. Dette var en helt annen opplevelse enn den forrige innspillingen jeg var på, med tanke på at 22 juli filmen som ble filmet i et eneste løp, fikk jeg smake på hvordan det er å spille i en «vanlig» filmet film. Det var gøy, vanskelig og mest av alt spennende. Jeg føler jeg virkelig fikk smake på hvordan det er å jobbe som skuespiller, etter denne innspillingen var jeg 100% sikker på et dette var noe for meg, jeg ville fortsette en karriere som skuespiller.

     

     

    Som sagt ble jeg veldig gira og klar for å jobbe videre som skuespiller, mer enn noensinne. Etter innspilling av «Psychobitch», ble jeg spurt om å komme på audition til en spillefilm hvor Maria Sødahl har regi og hadde skuespillerne Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård i hovedrollene. Med en gang jeg hørte at dette var menneskene jeg kunne potensielt jobbe med, ble jeg veldig interessert i å høre mer om filmen. Etter hvert når jeg fikk vite mer, om historien til Maria og hennes familie, da i hvert fall ville jeg være med. Dette var første filminnspillingen jeg var med på som hadde «location» utenlands, selv om det var i vårt naboland, Sverige, var det veldig stort for meg å reise og filme i Trollhättan. Å jobbe med så flinke og dyktige mennesker var helt utrolig gøy og lærerikt. Jeg hadde «the time of my life» under innspillingen av “Håp”, selv om det var sterke og noen vanskelige scener. Jeg føler vi ble en ekte stor familie og vi ble virkelig gode venner, spesielt vi andre «barna» i «familien».

    Det er veldig spennende, skummelt og gøy å høre responsen fra både publikum og anmeldere. Responsen fra anmeldere har vært positiv, i forhold til det jeg har vært med på til nå. Som er deilig og gøy, men liker også å lese kritikk som nødvendigvis ikke er positiv, er jo mulig å være enig i det og. Jeg husker første gangen jeg ble nevnt i en artikkel, husker ikke akkurat hvem eller hva det dreide seg om, men det sto noe sånn: «Håper å få se mer av henne videre.» Dette gjorde meg så lykkelig og jeg fikk en boost av å lese noe så fint og positivt, om noe jeg har jobbet med og satt meg inn i.

    Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

     

    Det største jeg har fått oppleve så langt i karrieren er vanskelig å si. Jeg føler at hele 2018-2019 var årene virkelig fikk utviklet skuespiller erfaring. Det har medført de beste opplevelsene jeg har hatt hittil. Men jeg må si at premierene har vært noe av det beste jeg har opplevd, spesielt «Psychobitch» og «Håp» premierene. Det å kunne endelig vise frem det vi alle har jobbet med, noen mer enn andre selvfølgelig, men at vi står sammen om å ha lagd noe så fantastisk som en film! Det har vært drømmen min så lenge jeg kan huske, og jeg drømmer fortsatt om dette. Jeg vil si at det å spille i filmen, er noe av det beste også. Det å kunne sette seg inn i et manus og bli kjent med rollen du skal spille, er helt rått. Det er vanskelig, men som jeg pleier å si at jeg mye av meg selv og legger til resten av rollen. Hvordan hun er, ler, tenker og føler, er jo ikke nødvendigvis likt hvordan jeg er som menneske. Men det er jo det som er spennende også. Finne henne, og levere.

    Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

     

    Akkurat nå er planene mine å jobbe, ta opp noen fag, slappe av og finne mer jobb. Jeg kan ikke snakke så innmari mye om det jeg skal etter videregående, siden sånt er hemmelig. I tillegg til at COVID-19 utsetter mye, er det jo vanskelig å si når ting starter igjen. Men er i en veldig tidlig prosess som jeg ikke kan snakke mye om, som er veldig spennende.

     

    Jeg drømmer om å kunne jobbe som skuespiller resten av livet. Jeg vil erfare alt, forskjellige roller, alle sjangere innen film og serier og kanskje jobbe på sett som noe helt annet enn skuespiller. Kanskje forsøke å jobbe som skuespiller utenlands etter hvert, hvem vet.

    Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

     

    Følg drømmen din. Kanskje du plutselig møter noe vanskelig og tøft på veien, men så lenge du følger det du virkelig brenner for, jobber hardt og ikke gir opp, kommer du langt. Vi har alle mørke og dystre perioder i livet, hvor vi føler det eneste vi kan gjøre er å gi opp, men ta bare tiden som den kommer. Selv om livet dytter deg ned i bakken, har du alltid valget om å stå opp eller ikke. Alltid reis deg over de negative tankene og hendelsene, du kommer til å bli belønnet for det. Stå på, og fortsett å følg drømmene dine.

    Elli R. Müller Osborne #Victim9484