Som 18 åring satset Fahil Anweri alt på å jobbe som freelance filmfotograf. Han startet å filme dansevideoer for bla Quick og Daniel Grindeland. Hans særpreg gjorde at han fikk jobber på produksjoner som Mitt Dansecrew, 71 grad nord og som hovedfotograf på spillefilmen Haram. Senere har han reist verden rundt og vært med å filme to sesonger av Jorden Rundt på seks steg, som ifjor vant Gullruten for Beste Reality. Alle som møter Fahil blir glad i Fahil, han jobber hardt og er en utrolig dyktig filmfotograf. Vi i Generation 2.0 har tatt en prat med Fahil om karrieren og planene hans fremover.

Hvor lenge har du jobbet som fotograf?

Jeg har jobbet som filmfotograf som frilanser i 8 år, startet som lærling hos Snøball Film, faktisk samme sted som hvor Joakim Kleven var lærling, men året etter. Har vært med på produksjoner som blant annet 71 grader nord, Mitt Dansecrew, P3 gull og Jorden rundt på seks steg. Jeg har også vært med dansegruppen Quick til Asia et par ganger og filmet noen videoer der. Har laget dansevideoer/musikkvideoer her i Norge, sammen med utrolig dyktige dansere som Daniel Grindeland og Marikken H.B, og artister som Adam Ezzari og Ylva Olaisen.

Hva er det med film og dans som fascinerer deg så mye?

Det som fascinerer meg så mye med det er danseutrykket og utfordringen på hvordan man kan fange dette best mulig på film. Det kan gjøres på så mange måter og det finnes ingen riktig måte å gjøre det på, men det finnes veldig mange «feil» man kan gjøre, som kan ødelegge hele dansen om man har feil location, setting og vinkel. Det å komplimentere dansen derimot er det jeg synes er fascinerende. Hvordan kan jeg vise andre, med mine øyne at jeg ser på denne dansen på best mulig måte. Det er like spennende hver gang jeg skal lage en slik film

Hvordan var det å være med på «Jorda Rundt På Seks Steg»?

Jorden rundt på seks steg er kanskje den villeste produksjonen jeg har vært med på. Skulle ikke trodd at jeg skulle fylle «guttedrømmen» min som fotograf såpass tidlig i karrieren min og det til og med to sesonger. Det ser like gøy og crazy ut som det gjør på TV og det å få æren av å formidle de vakre stedene vi har på denne planeten til norske seere er noe jeg alltid kommer til å sette høyt. Ikke minst at vi reiste med så mange morsomme og innholdsrike programledere.

Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

Første var å gjøre A-foto på en spillefilm i en av alder av 19, deretter å bli sponset av en produsent som Olympus og sist men ikke minst, jorden rundt på seks steg.

Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

Planen min videre er å få startet ordentlig igang med Betong Film AS som er nytt produksjonsselskap jeg har startet, hvor jeg har fått med meg Sindre Eriksson Vik og Trond Høines på laget. Drømmen er å kunne gjøre dette til noe stort og vi har allerede nye freshe lokaler på Storo med et lite film og fotostudio som vi ønsker å leie ut til studenter og mindre produksjoner til en fornuftig pris.

Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med som fotograf eller talentet sitt, hva enn det er?

Det første er å dyrke talentet sitt til det nivået hvor du føler deg komfortabel nok til å vise det frem. Skaff deg et nettverk med folk som du kan stole på og vær lojal. Det er få mennesker der ute som gjør absolutt alt på egenhånd. Det finnes alltid noen der ute som kan styrke og motivere deg til å bli bedre. Så finnes det dessverre også det motsatte. Så vær forsiktig og sørg for veien din er ren. Ikke gjør noe dumt, for rykter sprer seg kjapt i denne bransjen.

Generation 2.0 har lenge vært inspirert av designer og illustratør Samra Avdagić. Hun har jobbet med flere av Norges største artister og vært designer for flere av Norges største festivaler. Hun er ambisiøs og jobber hardt, vi har tatt en prat med dyktige og kreative Samra om karrieren, fremtiden og det å tørre å satse på å jobbe med talentet sitt!

Hva fikk deg til å jobbe med design og illustratør?

Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med noe kreativt, som barn så likte jeg å tegne…veldig mye haha. Jeg hadde en stor interesse for alt som hadde med form og farge å gjøre, så da jeg var nærmet med slutten av videregående så var det å studere noe kreativt et naturlig valg for meg. Jeg ønsket å få en grad og utdanne meg som noe slik at jeg kunne få en relevant jobb etter studiet. Jeg kjente veldig lite til hvilke yrkesretninger man kunne ta, men design var på det tidspunktet et av de kreative fagene hvor man kunne få en mastergrad i Oslo, og som også hørtes spennende ut for min del. Jeg ville jobbe mest mulig praktisk.

Jeg søkte meg inn på det som het Industridesign på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og kom inn. Jeg endte opp med å ta hele masteren min der, og hadde et år utveksling til en designskole i Gøteborg. Det var der jeg “oppdaget” illustrasjon og testet ut andre måter å jobbe med design på. Det var egentlig på 4.året mitt at jeg skjønte at jeg kanskje burde ha gått grafisk design istedenfor, men da jeg kom tilbake til Oslo hadde jeg kun ett år igjen av masteren min. Jeg bestemte meg for å fullføre den på AHO og jobbe aktivt med å få en jobb som enten illustratør eller i en mer grafisk retning innenfor design, til tross for at hadde jobbet mye med produktdesign.

Jeg begynte å legge ut illustrasjoner på Instagram høsten 2014 og det var året etter at jeg landet min første frilansjobb som var faktisk å designe coveret for den nye singelen til det norske bandet “Briskeby”. Jeg husker jeg var så glad og det var så spennende! Jeg trodde aldri at folk ville bruke mine illustrasjoner til noe spesielt, jeg tegnet bare for min egen del og la ut på Instagram. Jeg lærte meg Adobe Illustrator selv fordi jeg ville lære med å tegne digitalt. Da jeg forstod at det var et “marked” for mine illustrasjoner begynte jeg bruke Instagram mer aktivt som en portfolio og kontaktet ulike magasiner.

Jeg fikk en del nei, som oftest fikk jeg ikke et svar, men av og til så var det noen som var interesserte. Jeg fulgte en del designere og illustratører på Instagram, lot meg inspirere, dro på en del lanseringsfester og utstillinger og sakte men sikkert så fikk jeg et lite nettverk som har vokst en del siden den gang. Jeg begynte å ta en del jobber, ofte mye gratis, men jeg ønsket å bygge en portofolio. Det er mange som er i mot det, og jeg er enig med at man må kjenne sin verdi og ta betalt for alt man gjør, men akkurat på det tidspunktet så var jeg sulten etter oppdrag og jeg følte at jeg som designer måtte begynne litt fra “scratch”. Jeg ønsket ikke å ha med så mange av prosjektene mine fra AHO i portofolioen min siden det ikke representerte meg som designer. Jeg ville jobbe med en annen type design og illustrasjon også. Det tok en del år før jeg turte å kalle med illustratør, til tross for at jeg hadde jobbe med det en del. Men jeg har alltid hatt et stort respekt for kreative yrker og aldri vært komfortabel med å kalle meg selv noe når jeg ikke hadde nok erfaring, til tross for at de fleste titlene ikke er beskyttet.

I dag så jobber jeg både som designer og illustratør. Man kan vel si at jeg er utdannet designer og at jeg ble en illustratør etterhvert. Selv om jeg skulle ønske at jeg kanskje hadde studert noe i en mer grafisk retning på skolen så hadde jeg kanskje aldri vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for at jeg tok en annen retning. I 2017, samme året som jeg var ferdig med mastergraden min, fikk jeg jobb i Sky Agency som designer. Der jobber jeg for det meste med festivaler, men også noe design for artister. Jeg hadde veldig lyst til å jobbe i en annen bransje hvor det kanskje ikke var så mange designere eller ihvertfall andre type designere enn de jeg hadde studert med. Jeg ønsket å komme litt ut av komfortsonen min og bli kjent med en annen industri og andre kreative folk. Per dags dato jobber jeg både som designer men også som ansvarlig for sosiale medier for tre festivaler: Findings Festival, Idyllfestivalen og Landstreff Fredriksten. Jeg tar også noen frilansjobber når jeg har tid.

Hvordan ser en typisk uke ut for deg?

En typisk uke for meg består av hovedsakelig jobb, venner, familie, tegning, trening og litt for mange kaffekopper haha. Jeg er på jobb til ca 5-6 hver dag, etter det så pleier jeg enten å møte noen venner, spiser middag eller tar en kaffe. Trening tar jeg enten før jobb eller etter, avhengig om hva jeg skal på ettermiddagen. Jeg prøver å tegne hver dag og bruke tid på egne prosjekter – sitte et par timer i Illustrator og setter sammen en illustrasjon. Jeg liker å poste ofte på Instagram, det har blitt en slags visuell (og fargerik) dagbok for min del, samtidig så er det der jeg har fått de fleste jobbene og det fungerer som en portofolio, så det er bra å holde den oppdatert. I tillegg prøver jeg ut nye ting for hver gang jeg poster noe (som oftest ihvertfall) så da bruker jeg det også til å lære meg nye ting og utfordre meg selv.

Jeg liker å tenke ut nye illustrasjoner jeg skal tegne og fargekomposisjoner og lignende. Jeg syns det er veldig gøy. Så da bruker jeg som regel noe av ettermiddagen på det. Jeg liker også å sette av tid til ulike arrangementer i uka, for eksempel en utstilling, lanseringsfest, foredrag eller konserter. Jeg er veldig dårlig på å si nei til å bli med på ting så det kan bli litt mye av det noen ganger, men jeg liker å bli inspirert og møte andre kreative folk. Det gir meg et skikkelig kick å bli kjent med nye folk! Er veldig dårlig til å slappe av men når jeg først gjør det så er det som oftest med en film, serie eller bok. Helst noe litt fantasy- eller eventyrrelatert. Liker å bli transportert til en annen verden og ikke tenke på ting jeg kan relatere til mitt eget liv.

Hvis du skulle valgt tre favoritt verk som du har laget, hvilke er det og hvorfor?

Åhh, vanskelig spørsmål! Må nesten dele det opp i to deler: favoritt verk egne prosjekter og favoritt verk jobb.

Det jeg definerer som egne prosjekter er ting jeg tegne for min egen del, uten at det er jobbrelatert. Det er litt vanskelig å velge ut kun 3, for jeg blir ofte glad i illustrasjoner underveis, og jeg har tegnet veeeeeldig mye siden jeg begynte å poste så det å velge ut noen er vanskelig, men vi prøver! En absolutt favoritt er den med melkekartongen hvor det står “Don’t Cry About It”. Den er så enkel men samtidig velkomponert i forhold til farger og elementer. Det var en illustrasjon jeg tegnet rett etter at det ble “slutt” mellom meg og en fyr jeg datet for noen år siden. Jeg har funnet ut at jeg tegner de beste illustrasjonene mine når jeg har masse følelser, da får jeg det bare ned på papiret – sykt digg!

Den andre favoritten er en illustrasjon som jeg tegnet den dagen vi fant ut at det ikke blir en festivalsommer i 2020 på grunn av korona. Igjen en illustrasjon med masse følelser. I det siste har jeg brukt en del tekst i illustrasjonene mine, så her skrev jeg: “Kommer til å savne alle “Står nesten helt foran, rett ved det treet, til venstre for scenen, bak han med rød caps”-meldingene i sommer. Sees i 2021 <3”. Følte at den beskrev veldig den situasjonen alle festivalglade folk var i på det tidspunktet og det som var enda mer spesielt at den ble delt nesten 100 ganger, og jeg så at til og med Julie Bergan hadde lagt den ut på sin story! Det var ganske sjukt! Trist og fin illustrasjon, men en jeg aldri kommer til å glemme.

Den siste favoritten er en illustrasjon jeg tegnet nå nylig. Har de siste årene tegnet en del portretter, hovedsakelig av kjendiser og for noen dager siden tegnet jeg et portrett av Dua Lipa (jeg er TIDENES fan!!!), og jeg har hittil aldri tegnet et så detaljert portrett med lys og skygger og alt mulig rart. Tror det er en av de beste illustrasjonene mine. Ever.

Ok, så jobbmessig der er det også vanskelig å plukke ut tre favoritter. Kan ihvertfall si at den all time favorite er samarbeidet mitt med Munchies, men spesielt det prosjektet som var et samarbeid med Munchies og RFSU Norge hvor jeg designet en boks hvor man fikk burger, fries, drikke og en liten overraskelse med kondomer og glidemiddel. Det ble et artig prosjekt hvor jeg fikk jobbet med emballasje, illustrasjoner og grafisk design – og som fikk en del oppmerksomhet. SÅ gøy prosjekt!

Prosjekt nr 2 var en serie med artwork som jeg gjorde for duoen Broiler. Jeg fikk designe coveret for 4 singler de ga ut i 2019, og det var også et artig prosjekt som fikk meg ut av “illustratørskallet” mitt. Jeg fikk virkelig utfordret meg selv og tegnet noe som var helt annerledes enn det jeg hadde gjort før.

Det siste prosjektet som jeg digger er samarbeidet mitt med artisten Bendik. Gikk fra å lage props til en photoshoot i 2018 til å designe merch, og lage animasjonsfilmer og flere props og egentlig veldig mye gøy. Spesielt da jeg fikk designet en badedrakt for Bendik. Elsker den! Så utrolig gøy at Silje (Bendik altså) stolte så mye på meg og alle de andre som var med på prosjektene, hun lot oss gjøre det vi ville og resultatet ble så bra! Det samarbeidet kommer jeg aldri til å glemme!

Hva er høydepunktene dine så langt i karrieren som designer og illustratør?

Først og fremst at jeg faktisk jobber med det jeg elsker. At jeg jobbet hardt og ga aldri opp, at jeg bygd en slags “merkevare” for meg selv og at folk faktisk kjenner til illustrasjonene mine. Det er helt sykt! At jeg ble ferdig med mastergraden min. At jeg landet en jobb i Sky Agency uten å ha så veldig mye erfaring innenfor bransjen og den type design. At folk har gitt meg en sjanse og at jeg har vist hva jeg er god til. At jeg har en kundeliste jeg er stolt over. At jeg fikk se klær jeg har designet i butikken til Urban. At jeg har hatt illustrasjoner i magasiner som har blitt solgt på den andre siden av kloden. At jeg fikk designe ting for artister jeg beundrer. At jeg fikk designe et bokomslag. At illustrasjonene mine henger hjemme hos folk i hele Oslo. At mitt design fikk pryde alle skjermene på Findings Festival i 2018. At jeg designet bannere som hang overalt i Oslo i tillegg til trikkene i byen. At folk vil bruke mitt design. At jeg i 2014 la ut min første illustrasjon på Instagram og håpet at den skulle få over 11 likes (husker dere den tiden på Insta?) og at den skulle starte hele prosessen og lande meg alle de prosjektene jeg ramset opp over og mange fler! Er virkelig takknemlig for alt jeg har gjort i karrieren min!

Hva er planene videre?

Si det. Jeg trives veldig godt i jobben min hos Sky Agency, så der kommer jeg til å fortsette. Synes det er så gøy å jobbe i musikk- og festivalbransjen! Lærer utrolig mye, dessuten er det gøy å jobbe som designer i en annen kreativ bransje  hvor man møter på en del ulike type folk. Jeg håper å kunne utvikle meg enda mer som designer og illustratør og har en drøm om å lansere egne klær eller noe folk kan gå med med mitt design. Har hittil solgt mest prints, men vil gjerne utvide det og kunne tilby mitt design på andre ting også. Jeg har designet klær og lignende for andre, men har et ønske om å gjøre noe for meg selv fremover. Jobbe litt mer mitt design og utvide horisonten der. Jobbe med litt mer fysiske ting og ikke bare digital design hele veien. Håper også å få samarbeidet med flere artige folk! Kanskje ha en utstilling? Hmm, vet vet! Men jeg blir fort rastløs så det blir en del prosjekter fremover!

Hva er din store drøm? Noen du drømmer å jobbe med?

Hadde vært helt sykt å jobbe med typ Dua Lipa, er jo som sagt tidenes fan så tror jeg hadde dødd hvis jeg hadde fått muligheten til å jobbe med henne en dag. Men liker veldig godt musikken og estetikken hennes på alt hun gjør. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe med klær, lage noen trykk eller et mønster for et litt high end merke, som for eksempel Ganni eller Holzweiler. De har mye fint! Etter å ha jobbet i festivalbransjen i et par år så hadde det vært helt sinnsykt kult å designe HELE festivalen selv, altså alt det grafiske from scratch! Sjukt gøy! En annen drøm jeg har hatt er å kunne jobbe med et stort motemagasin som feks Vogue. Klarte ikke helt å bestemme meg for en drøm her, men der har du meg. Best ubesluttsomme person noensinne – vil jobbe med alt haha.

Hva vil du si til generasjonen din, 13 – 27 år, som drømmer om å drive med talentet sitt, hva enn det er?

Ha det gøy. Det er så tydelig når folk jobber med ting fordi de må og tjener penger på det, kontra de som elsker det de gjør. Passion, det kommer så tydelig frem. Det er ikke alltid man får muligheten til å jobbe med ting man elsker, jeg har også hatt prosjekter som jeg har hatet og ikke ville gjøre men men en balanse er viktig. Det husker jeg noen sa til meg: “Det virker som om du har det gøy når du tegner” og det har jeg, og det var så hyggelig at det kom frem i illustrasjonene mine! Helt ubevisst. Hvis du har en drøm så jobb for den, for det er til syvende og sist ditt liv det dreier seg om og du har muligheten til å styre skuta. Spesielt i et land som Norge hvor vi er veldig heldige og har mange muligheter. Bruk de mulighetene, grip sjansene, legg ut verkene dine, send de mailene – som pappa alltid sa til meg: “Det verste som kan skje er at folk sier nei.”

Dyrk dine interesser og det som gjør deg glad, uansett hva det er. Det er ofte av interesser ting blomstrer og plutselig så blir det litt større enn en hobby. Utforsk, lær deg nye ting, vær produktiv og vis det frem. Ikke vær sjenert, post det på Insta, lag en nettside, legg det ut på Soundcloud – you name it. Vis det frem for da er det lettere for andre og finne det og for deg å skape et nettverk. Bruk dagens teknologi og sosiale medier! Det er gull verdt!

19 år gamle Elli Rhiannon Müller Osborne er en av de store stjerneskuddene blant norske skuespillere om dagen. Hun har spilt hovedrollen i en av fjorårets beste norske kinofilmer Psychobitch, samt spilt i de kritikerroste filmene Håp og Utøya: 22. juli. Vi i Generation 2.0 er helt sikre på at Elli har kommet for å bli! Vi har tatt en prat med det unge talentet!

Hva fikk deg til å drive med skuespill og hvordan er det som yrke?

Jeg er oppdratt av to foreldre som jobber i film-bransjen, pappa er «DOP», regissør og fotograf, mens mamma er skuespiller, regissør og jobber generelt med mye innen film. Slik som mange blir, ble jeg inspirert av mine omgivelser og foreldre i en tidlig alder. Jeg må jo innrømme at jeg var et oppmerksomhet-sykt barn, i hvert fall når mamma begynte å filme meg med telefonen hennes. Da sprang mitt lille -alter-ego ut og jeg likte å vise små spill og karakterer jeg hadde lagd. Jeg var en ganske shy kid utenom da jeg var med familien, men mamma fikk meg inn i et barneteater som femåring, da fikk jeg utløp på mye av min kreativitet og ja, med andre barn som var veldig lik meg. Så det er vel der det hele begynte, vil jeg si.

Dette yrke er det beste yrke i hele verden, sånn faktisk. Jeg liker prosessen fra start til slutt. Dra på en audition, får den ikke, drar på hundre til og plutselig har man landet en rolle i noe du virkelig vil være med på. Møtene i pre-produksjon, lese manus flere ganger, forstå og spille ut et annet menneske sitt liv foran et kamera og virkelig kjenne at du for det til. Det brenner jeg for. Det er selvfølgelig mørke stunder, som i alle andre karrierer, men man må stå på og stole på deg selv og vite at regissøren og alle bak kamera støtter deg. De har valgt akkurat deg for en grunn.

Du har spilt i tre store norske kinofilmer, hvordan var det å spille i disse filmene? Hvordan har responsen vært?

22. juli er en dag vi alle kommer til å huske. Alle filmene jeg har spilt i til nå, har hatt et viktig og relevant hovedtema. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg fikk starte film karrieren min i en film som er så viktig for så mange i Norge, med et sårbart og vanskelig tema som har påvirket mange sjeler. Jeg husker selv dagen angrepene i Oslo og på Utøya skjedde. Når jeg hadde blitt tilbudt rollen etter prøve filmingene, måtte mamma og jeg snakke en stund om dette var noe for meg, før jeg takket ja til rollen.

Men som sagt er dette en viktig film for mange, så det gikk ikke mange dager før jeg takket ja til rollen, Emilie lillesøsteren til hovedrollen Kaja som ble spilt og utført helt ekstremt godt av Andrea Berntzen. Jeg må si, for å være den første spillefilmen jeg spilte i, var det ikke den letteste rollen å spille. Det er nok skuespillerne, statistene og alle bak kamera enige om, det var et vanskelig prosjekt å være med på. Men en helt fantastisk erfaring innen film. Jeg ble personlig veldig grepet av å være med i filmen, så tok meg en liten stund å komme meg opp å nikke igjen etter innspilling. Men igjen en stor og viktig erfaring for meg, og vi hadde det veldig gøy sammen vi skuespillerne imellom, vi ble veldig gode venner alle mann.

Etter innspilling av 22 juli filmen, ble jeg oppdaget av Martin Lund, som er en film regissør. Jeg ble oppringt og spurt om jeg ville gå på audition til en film som heter «Psychobitch», første reaksjonen min var å le av tittelen og selvfølgelig takke ja. Denne audition runden er en drøm for en skuespiller! Dette husker jeg veldig godt, det var en onsdag, jeg blir oppringt og spurt om å komme audition på torsdagen, går på audition på torsdagen og blir tilbudt rollen på fredagen! Det er faktisk et av mine beste minner hittil. «Psychobitch» har et veldig viktig tema, med tanke på det samfunnet vi lever i nå. Generasjon Prestasjon/Perfeksjon blomstrer, som tilsvarer press og en slags redsel for å være seg selv, i tillegg åpne seg opp for andre fullstendig.

Jeg er selv en del av denne generasjonen mennesker, og har selv opplevd kravene, rammene og veiene man blir presset til å gå. På et vis er jeg ganske lik rollen jeg spiller, Frida, som gir store F i hva andre tenker og sier. Det er selvfølgelig store forskjeller også. Hun kjører sin stil og løype, som jeg føler vi alle burde gjøre iblant. Dette var en helt annen opplevelse enn den forrige innspillingen jeg var på, med tanke på at 22 juli filmen som ble filmet i et eneste løp, fikk jeg smake på hvordan det er å spille i en «vanlig» filmet film. Det var gøy, vanskelig og mest av alt spennende. Jeg føler jeg virkelig fikk smake på hvordan det er å jobbe som skuespiller, etter denne innspillingen var jeg 100% sikker på et dette var noe for meg, jeg ville fortsette en karriere som skuespiller.

Som sagt ble jeg veldig gira og klar for å jobbe videre som skuespiller, mer enn noensinne. Etter innspilling av «Psychobitch», ble jeg spurt om å komme på audition til en spillefilm hvor Maria Sødahl har regi og hadde skuespillerne Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård i hovedrollene. Med en gang jeg hørte at dette var menneskene jeg kunne potensielt jobbe med, ble jeg veldig interessert i å høre mer om filmen. Etter hvert når jeg fikk vite mer, om historien til Maria og hennes familie, da i hvert fall ville jeg være med. Dette var første filminnspillingen jeg var med på som hadde «location» utenlands, selv om det var i vårt naboland, Sverige, var det veldig stort for meg å reise og filme i Trollhättan. Å jobbe med så flinke og dyktige mennesker var helt utrolig gøy og lærerikt. Jeg hadde «the time of my life» under innspillingen av “Håp”, selv om det var sterke og noen vanskelige scener. Jeg føler vi ble en ekte stor familie og vi ble virkelig gode venner, spesielt vi andre «barna» i «familien».

Det er veldig spennende, skummelt og gøy å høre responsen fra både publikum og anmeldere. Responsen fra anmeldere har vært positiv, i forhold til det jeg har vært med på til nå. Som er deilig og gøy, men liker også å lese kritikk som nødvendigvis ikke er positiv, er jo mulig å være enig i det og. Jeg husker første gangen jeg ble nevnt i en artikkel, husker ikke akkurat hvem eller hva det dreide seg om, men det sto noe sånn: «Håper å få se mer av henne videre.» Dette gjorde meg så lykkelig og jeg fikk en boost av å lese noe så fint og positivt, om noe jeg har jobbet med og satt meg inn i.

Hva er det største du har opplevd i karrieren din så langt?

Det største jeg har fått oppleve så langt i karrieren er vanskelig å si. Jeg føler at hele 2018-2019 var årene virkelig fikk utviklet skuespiller erfaring. Det har medført de beste opplevelsene jeg har hatt hittil. Men jeg må si at premierene har vært noe av det beste jeg har opplevd, spesielt «Psychobitch» og «Håp» premierene. Det å kunne endelig vise frem det vi alle har jobbet med, noen mer enn andre selvfølgelig, men at vi står sammen om å ha lagd noe så fantastisk som en film! Det har vært drømmen min så lenge jeg kan huske, og jeg drømmer fortsatt om dette. Jeg vil si at det å spille i filmen, er noe av det beste også. Det å kunne sette seg inn i et manus og bli kjent med rollen du skal spille, er helt rått. Det er vanskelig, men som jeg pleier å si at jeg mye av meg selv og legger til resten av rollen. Hvordan hun er, ler, tenker og føler, er jo ikke nødvendigvis likt hvordan jeg er som menneske. Men det er jo det som er spennende også. Finne henne, og levere.

Hva er planene dine videre? Hva drømmer du om?

Akkurat nå er planene mine å jobbe, ta opp noen fag, slappe av og finne mer jobb. Jeg kan ikke snakke så innmari mye om det jeg skal etter videregående, siden sånt er hemmelig. I tillegg til at COVID-19 utsetter mye, er det jo vanskelig å si når ting starter igjen. Men er i en veldig tidlig prosess som jeg ikke kan snakke mye om, som er veldig spennende.

Jeg drømmer om å kunne jobbe som skuespiller resten av livet. Jeg vil erfare alt, forskjellige roller, alle sjangere innen film og serier og kanskje jobbe på sett som noe helt annet enn skuespiller. Kanskje forsøke å jobbe som skuespiller utenlands etter hvert, hvem vet.

Hva vil du si til generasjon 13-27 år, som drømmer om å jobbe med talentet sitt, hva enn det er?

Følg drømmen din. Kanskje du plutselig møter noe vanskelig og tøft på veien, men så lenge du følger det du virkelig brenner for, jobber hardt og ikke gir opp, kommer du langt. Vi har alle mørke og dystre perioder i livet, hvor vi føler det eneste vi kan gjøre er å gi opp, men ta bare tiden som den kommer. Selv om livet dytter deg ned i bakken, har du alltid valget om å stå opp eller ikke. Alltid reis deg over de negative tankene og hendelsene, du kommer til å bli belønnet for det. Stå på, og fortsett å følg drømmene dine.

Gard Strand er på mange måter hovedpersonen i det nye Generation 2.0 stuntet “HypnotisM”. Han forvandlet Joakim Kleven om til Stefan Persson, videoen hadde ikke blitt bra om ikke Gard var så dyktig og talentfull som han er. Vi har tatt en prat med Gard, om hvordan det er å drive med hans store passion, nemlig make-up, masking og hårdesign.

– Hva fikk deg til starte med make-up?

Halloween! Første gang jeg dyppet inn i verden av sminke og spesialeffekter var halloween 2014. Jeg ble invitert til en halloween fest hvor det skulle være kostymekonkurranse. Jeg gikk rett på youtube for å finne inspirasjon. Youtube hadde mange spennende tutorials på halloweensminke man kunne gjøre hjemme, og jeg hentet inspirasjon fra en zombie look av youtuberen Elizabeth Jayne. Jeg endte til slutt med å bli en zombie tannfe. Derfra la jeg mer og mer arbeid i kostymene mine etter som årene gikk, og jeg ble forelsket i kunsten!

– Hvordan var det å være med på å lage HynotisM musikkvideoen, hvor lang tid brukte du på å lage looken til Stefan Persson?

Det var utrolig gøy å få muligheten til å være med på å lage HypnotisM! Det var en svært utfordrende, men ikke minst spennende oppgave å få Joakim til å ligne på Stefan Persson. Det å få en i 20 årene til å ligne på en spesifikk 72 åring er både utfordrende og tidkrevende. Det er mye som må stemme anatomisk i ansiktet for at det skal virke troverdig. Jeg brukte i underkant av en måned fra start til slutt. Dette inkluderer research, ansiktsavstøp, skulptering, knytting av parykk, formlaging, prøvesminke og ferdig resultat. Jeg fikk god hjelp av Lise Lotte Sivertsvik Jørgensen og Denise Aastrøm til å lage parykken.

Karakteren er den mest utfordrende jeg har gjort så langt, og jeg er ganske fornøyd med resultatet.  Det å endre en persons utseende, og få det til å se realistisk ut er blant det vanskeligste en kan gjøre. Realistisk sminke er blant det jeg har lyst til å bli enda bedre på!

– Hvordan har responsen vært på alt du har laget?

Jeg går nå siste året på en 3-årig bachelor i Maske og hårdesign. Karakterene jeg skaper får generelt god Respons fra lærere, medelever familie og venner. Støtten og tilbakemeldingene jeg får motiverer meg til å fortsette vokse og bli den beste jeg kan være!

– Hva er planene videre? Hva drømmer du om å oppnå?

Først og fremst fullføre det siste halvåret på bacheloren min. Etter det er veien i grunn ganske åpen, og tanken på videre kurs i utlandet er ikke utelukket. Man er aldri ferdig utlært! Jeg har også lyst til å virkelig komme meg ut i arbeidsmarkedet som maske og hårdesigner. I skrivende stund er jeg på utplassering hos Odd Studio i Sydney, så det hadde vært veldig gøy om de ville ha meg tilbake igjen til sommeren!

Det jeg drømmer om er å faktisk kunne leve av yrket mitt. At jeg ikke trenger ha en deltidsjobb, men bare kan gjøre det jeg virkelig elsker, som er å skape karakterer og effekter til film og TV. Å få mulighet til å jobbe på en større fantasi film eller tv-serie med omfattende protesesminke er virkelig drømmejobben!

– Hva vil du si til generasjonen din, 13-27 år, som drømmer om å driver med talentet ditt, hva enn det er?

1. Ikke vær redd for å gjøre feil! Ingen er best med en gang. Øv på ting du syns er vanskelig, og lær av feilene du gjør på veien.

2. Ikke sammenlign deg for mye med andre. Se på hvor du er i din læringsprosess, og voks derfra.

3. Kos deg og ha det gøy med hår og sminke! Blir du frustrert og ikke får det til, ta en pause, spis litt sjokolade og prøv igjen!

Kjære Stefan Persson! NOK ER FAEN MEG NOK !!! Nå er jeg så sint og dritt lei alle de tomme løftene deres! TENK at i 2013 sa H&M i forbindelse med Sweatshop serien at innen 2018 skulle alle tekstilarbeiderne deres få en verdig levelønn, vi er i 2020 og ikke en ENESTE av deres over 1,5 millioner tekstilarbeidere har en levelønn! Se HELE musikkvideoen, del den og skriv på H&M sine sosiale medier: MODERN SLAVERY EXISTS!